Nehemja 6:2

Norsk KJV Aug 2025

da sendte Sanballat og Gesjem til meg og sa: Kom, la oss møtes i en av landsbyene på Ono-sletten. De tenkte å gjøre meg ondt.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Krøn 8:12 : 12 Sønnene til Elpaal: Eber, Misham og Shamed, han som bygde Ono og Lod med tilhørende byer,
  • Sal 37:12 : 12 Den onde legger planer mot den rettferdige og skjærer tenner mot ham.
  • Sal 37:32 : 32 Den onde ligger på lur etter den rettferdige og søker å drepe ham.
  • Ordsp 26:24-26 : 24 Den som hater, hykler med leppene og legger opp svik i sitt indre. 25 Når han snakker smigrende, tro ham ikke; for det er sju vederstyggeligheter i hjertet hans. 26 Skjules hatet hans av svik, skal ondskapen hans bli avslørt for hele forsamlingen.
  • Fork 4:4 : 4 Jeg så at alt strev og hvert dyktig arbeid fører til at en mann blir misunt av sin neste. Også dette er tomhet og jag etter vind.
  • Jer 41:2 : 2 Da stod Ismael, Netanjas sønn, og de ti mennene som var med ham, opp og slo Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, med sverd og drepte ham, han som Babylons konge hadde gjort til stattholder over landet.
  • Esek 33:31 : 31 De kommer til deg slik som folk pleier å komme, og de sitter foran deg som mitt folk. De hører dine ord, men de gjør dem ikke; med munnen viser de stor kjærlighet, men hjertet følger sin grådighet.
  • Mika 7:4-5 : 4 Den beste blant dem er som en tornebusk, den mest rettskafne er skarpere enn en tornehekk. Dagen for dine voktere og din hjemsøkelse kommer; nå blir de rådville. 5 Sett ikke lit til en venn, stol ikke på en fortrolig; vokt din munns dører for henne som ligger i din favn.
  • Luk 20:19-21 : 19 I samme stund prøvde yppersteprestene og de skriftlærde å legge hånd på ham, men de fryktet folket; for de skjønte at han hadde sagt denne lignelsen mot dem. 20 De holdt ham under oppsikt og sendte ut spioner som lot som de var rettferdige, for å fange ham i ord, så de kunne overgi ham til landshøvdingens makt og myndighet. 21 De spurte ham og sa: Mester, vi vet at du taler og lærer rett, at du ikke tar hensyn til person, men lærer Guds vei i sannhet.
  • Neh 11:35 : 35 Lod og Ono, håndverkernes dal.
  • Sal 12:2 : 2 De taler tomhet, hver med sin neste; med smigrende lepper og med et dobbelt hjerte taler de.
  • 2 Sam 3:27 : 27 Da Abner kom tilbake til Hebron, tok Joab ham til side i porten som om han ville tale med ham i stillhet. Der stakk han ham i siden, under den femte ribben, så han døde, for sin bror Asaels blod.
  • 2 Sam 20:9 : 9 Joab sa til Amasa: Står det bra til, min bror? Og Joab tok Amasa i skjegget med høyre hånd for å kysse ham.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 1Det hendte at da Sanballat og Tobia og Gesjem araberen og resten av våre fiender fikk høre at jeg hadde bygd muren, og at det ikke var noen åpning igjen i den (selv om jeg på den tiden ennå ikke hadde satt inn dørene i portene),

  • 80%

    9Så kom jeg til stattholderne bortenfor elven og ga dem kongens brev. Kongen hadde også sendt hærførere og ryttere med meg.

    10Da Sanballat horonitten og Tobia tjeneren, ammonitten, hørte dette, ble de svært opprørt over at det var kommet en mann for å søke det som var til beste for Israels barn.

    11Så kom jeg til Jerusalem og var der i tre dager.

  • Neh 6:3-14
    12 vers
    79%

    3Men jeg sendte bud til dem og sa: Jeg holder på med et stort arbeid og kan ikke komme ned. Hvorfor skulle arbeidet stoppe mens jeg forlater det og kommer ned til dere?

    4De sendte til meg på denne måten fire ganger, og jeg svarte dem på samme vis.

    5Så sendte Sanballat tjeneren sin til meg for femte gang, med et åpent brev i hånden.

    6I det sto det skrevet: Blant hedningene går det rykter, og Gesjem sier det, at du og jødene planlegger opprør. Derfor bygger du muren, for at du skal bli deres konge, slik det sies.

    7Du har også utnevnt profeter til å forkynne om deg i Jerusalem og si: Det er en konge i Juda! Nå vil dette bli meldt til kongen. Så kom nå, la oss rådslå sammen.

    8Da sendte jeg svar til ham: Det er ikke hold i noe av det du sier; du finner på det av ditt eget hjerte.

    9For de prøvde alle å skremme oss og sa: Hendene deres blir for svake til arbeidet, så det ikke blir fullført. Men nå, Gud, styrk hendene mine!

    10Etterpå gikk jeg til huset til Sjemaja, sønn av Delaja, sønn av Mehetabel, som holdt seg innestengt. Han sa: La oss møtes i Guds hus, inne i tempelet, og la oss stenge dørene i tempelet, for de kommer for å drepe deg; ja, i natt kommer de for å drepe deg.

    11Men jeg sa: Skulle en mann som jeg flykte? Og hvem som er som jeg, ville gå inn i tempelet for å berge livet? Jeg går ikke inn.

    12Da skjønte jeg at Gud ikke hadde sendt ham; han kom med denne profetien mot meg fordi Tobia og Sanballat hadde leid ham.

    13Han var leid for at jeg skulle bli redd og gjøre dette og dermed synde, så de kunne få noe å anklage meg for og håne meg.

    14Min Gud, tenk på Tobia og Sanballat etter disse gjerningene deres, og på profetinnen Noadja og de andre profetene som ville skremme meg.

  • 78%

    16Lederne visste ikke hvor jeg hadde gått eller hva jeg gjorde. Jeg hadde ennå ikke fortalt det til jødene, prestene, stormennene, lederne eller de andre som skulle utføre arbeidet.

    17Da sa jeg til dem: Dere ser den nøden vi er i, hvordan Jerusalem ligger i ruiner og portene er brent opp. Kom, la oss bygge opp Jerusalems mur, så vi ikke lenger blir til spott.

    18Så fortalte jeg dem hvordan min Guds gode hånd hadde vært over meg, og også om kongens ord som han hadde sagt til meg. Da sa de: La oss reise oss og bygge. Og de styrket hendene sine for dette gode arbeidet.

    19Men da Sanballat horonitten, Tobia tjeneren, ammonitten, og Geshem araberen hørte det, lo de oss til skamme og foraktet oss og sa: Hva er det dere gjør? Vil dere gjøre opprør mot kongen?

    20Da svarte jeg dem og sa: Himmelens Gud vil la det lykkes for oss; vi, hans tjenere, vil derfor reise oss og bygge. Men dere har ingen del, ingen rett og ingen minnerett i Jerusalem.

  • Neh 4:6-9
    4 vers
    77%

    6Så bygde vi muren, og hele muren ble sammenføyd opp til halv høyde, for folket hadde hjerte for arbeidet.

    7Men da Sanballat, Tobia, araberne, ammonittene og asjdodittene hørte at Jerusalems murer ble gjenreist, og at bruddene begynte å tettes, ble de svært rasende.

    8De sammensverget seg alle om å komme og kjempe mot Jerusalem og skape uorden der.

    9Likevel ba vi til vår Gud, og vi satte ut vakt mot dem dag og natt på grunn av dem.

  • Neh 4:1-3
    3 vers
    76%

    1Men da Sanballat hørte at vi holdt på å bygge muren, ble han rasende og svært opprørt, og han spottet jødene.

    2Han sa foran sine brødre og Samarias hær: Hva er det disse svake jødene driver med? Skal de befeste seg? Skal de ofre? Skal de bli ferdige på én dag? Skal de gjenreise steinene av haugene med ruiner og rusk, som er brent?

    3Tobia, ammonitten, sto ved siden av ham og sa: Det de bygger – om en rev skulle gå opp på det, ville den bryte ned steinmuren deres.

  • 74%

    11Våre fiender sa: De skal verken vite eller se noe før vi er midt iblant dem og dreper dem og stanser arbeidet.

    12Da jødene som bodde nær dem, kom, sa de til oss ti ganger: Fra alle steder der dere vender dere, vil de falle over dere.

  • 72%

    16Da alle fiendene våre hørte det, og alle folkene rundt oss så det, ble de svært nedslåtte, for de forsto at dette arbeidet var gjort av vår Gud.

    17I de dagene sendte Judas stormenn mange brev til Tobia, og Tobias brev kom til dem.

  • Neh 1:2-3
    2 vers
    72%

    2Da kom Hanani, en av mine brødre, sammen med noen menn fra Juda. Jeg spurte dem om jødene som hadde sluppet unna, som var blitt igjen etter fangenskapet, og om Jerusalem.

    3De sa til meg: Resten, de som er igjen etter fangenskapet der i provinsen, er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er også revet ned, og portene er brent opp.

  • 19De fortalte også om hans gode gjerninger for meg og bar mine ord videre til ham. Og Tobia sendte brev for å skremme meg.

  • 15Da våre fiender hørte at vi hadde fått vite det, og at Gud hadde gjort deres råd til intet, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.

  • 7Da kom jeg til Jerusalem og fikk vite om det onde Eljasjib hadde gjort for Tobia, ved å gjøre i stand et kammer til ham i forgårdene til Guds hus.

  • 1Da Juda og Benjamins motstandere fikk høre at de som var kommet tilbake fra fangenskapet, bygde tempelet for Herren, Israels Gud,

  • 71%

    3På samme tid kom Tatnai, stattholderen i landet på den andre siden av elven, Sjetar-Bosnai og deres medarbeidere til dem og sa: Hvem har gitt dere befaling om å bygge dette huset og fullføre dette murverket?

    4Da sa vi til dem: Hva heter de mennene som reiser denne bygningen?

  • 71%

    12La kongen vite at jødene som kom opp fra deg til oss, har kommet til Jerusalem. De bygger den opprørske og onde byen, de har satt opp murene og lagt grunnvollene.

    13La det nå være kjent for kongen at hvis denne byen blir bygd opp og murene reist på nytt, vil de ikke betale toll, skatt og avgift, og dermed vil du skade kongenes inntekter.

  • 19Jeg sa til stormennene, lederne og resten av folket: Arbeidet er stort og omfattende, og vi er spredt utover muren, langt fra hverandre.

  • 16Jeg fortsatte også arbeidet på denne muren; vi kjøpte ikke noe land, og alle mine tjenere var samlet der til arbeidet.

  • 69%

    6Og nå, Tatnai, stattholder vest for Eufrat, Sjetar-Bosnai og deres medhjelpere, afarsakittene vest for Eufrat: Hold dere borte derfra.

    7La arbeidet på dette Guds hus være i fred. La jødenes stattholder og jødenes eldste bygge dette Guds hus på dets sted.

  • 9Herrens ord kom til meg:

  • 7Jeg sa også til kongen: Hvis det behager kongen, la meg få brev til stattholderne bortenfor elven, så de lar meg passere til jeg kommer til Juda.

  • 21Da advarte jeg dem og sa til dem: Hvorfor overnatter dere ved muren? Gjør dere dette igjen, vil jeg legge hånd på dere. Fra den tiden kom de ikke mer på sabbaten.

  • 9Jeg sa også: Det dere gjør, er ikke godt. Burde dere ikke vandre i frykt for vår Gud, så ikke våre fiender, hedningene, får grunn til å håne oss?