4 Mosebok 21:22
La oss få dra gjennom landet ditt. Vi vil ikke gå inn på åkre eller vinmarker, og vi vil ikke drikke vann fra brønnene. Vi vil følge kongeveien til vi har kommet gjennom grensene dine.
La oss få dra gjennom landet ditt. Vi vil ikke gå inn på åkre eller vinmarker, og vi vil ikke drikke vann fra brønnene. Vi vil følge kongeveien til vi har kommet gjennom grensene dine.
«La oss få dra gjennom landet ditt. Vi skal ikke gå inn på en åker eller en vingård, og vi skal ikke drikke vann fra brønner. Vi følger Kongeveien til vi har kommet gjennom ditt område.»
La meg få gå gjennom landet ditt. Vi skal ikke svinge av inn på åker eller vingård, og vi skal ikke drikke vann fra noen brønn. Vi går på Kongeveien til vi har kommet gjennom ditt område.
La meg dra gjennom ditt land. Vi vil ikke bøye av inn på åkrer eller i vingårder. Vi vil ikke drikke vann av brønnene. Vi vil gå langs kongeveien til vi er kommet gjennom ditt område.
«La oss få gå gjennom landet ditt. Vi skal ikke avvike til markene eller vingårdene, og vi skal ikke drikke vann fra brønnene. Vi skal følge kongeveien inntil vi har passert ditt område.»
La meg reise gjennom landet ditt. Vi vil ikke snu inn i åkrene eller vingårdene. Vi vil ikke drikke av vannet i brønnene. Vi vil holde oss til kongens vei til vi har passert dine grenser.
"La meg reise gjennom ditt land; vi vil ikke ta inn i feltene eller vinmarkene; vi vil ikke drikke av brønnens vann; men vi vil gå langs kongens vei, helt til vi har passert din grense."
'La oss få gå gjennom landet ditt. Vi vil ikke avvike til åkrer eller vingårder og ikke drikke vann fra noen brønn. Vi vil gå på kongeveien til vi har passert grensene dine.'
La meg få dra gjennom ditt land! Vi vil ikke gå gjennom åkrene eller vingårdene, vi drikker ikke vann fra brønnene. Vi vil følge kongeveien til vi har passert gjennom ditt område.
La meg få passere gjennom landet ditt. Vi vil ikke svinge inn på markene eller vingårdene, vi vil ikke drikke av brønnenes vann; vi vil bare gå rett fram langs kongens veikryss til vi har passert grensene dine.
«La oss passere gjennom ditt land. Vi vil ikke gå inn på markene eller vingårdene, og vi vil ikke drikke av brønnens vann. Vi skal holde oss til kongens hovedvei til vi har passert dine grenser.»
La meg få passere gjennom landet ditt. Vi vil ikke svinge inn på markene eller vingårdene, vi vil ikke drikke av brønnenes vann; vi vil bare gå rett fram langs kongens veikryss til vi har passert grensene dine.
"La meg få gå gjennom ditt land. Vi skal ikke vende oss bort til noen åker eller vingård, og vi skal ikke drikke vann fra noen brønn. Vi vil gå langs kongens vei til vi har passert dine grenser."
'Let us pass through your land. We will not turn aside into any field or vineyard, nor drink water from any well. We will travel along the King’s Highway until we pass through your territory.'
'La oss dra gjennom ditt land. Vi vil ikke gå gjennom marker eller vingårder, og vi vil ikke drikke brønnvann. Vi vil holde oss til kongens vei til vi har krysset ditt land.'
Lad mig gaae igjennem dit Land, vi ville ikke bøie til Ager eller til Viingaard, vi ville ikke drikke Vand af (nogen) Brønd, vi ville drage ad Kongeveien, indtil vi komme igjennem dit Landemærke.
Let me pass through thy land: we will not turn into the fields, or into the vineyards; we will not drink of the waters of the well: but we will go along by the king's high way, until we be past thy borders.
La meg få gå gjennom ditt land; vi skal ikke gå inn på jordene eller de vingårdene; vi skal ikke drikke av brønnens vann, men vi skal gå langs kongens hovedvei til vi har passert dine grenser.
Let me pass through your land: we will not turn into the fields, or into the vineyards; we will not drink of the waters of the well: but we will go along by the king's highway, until we have passed your borders.
La meg få passere gjennom ditt land: vi vil ikke ta av mot åkeren eller vingården; vi vil ikke drikke av vannet fra brønnene: vi vil gå langs kongens vei, til vi har passert din grense.
'La meg få dra gjennom landet ditt. Vi skal ikke svinge inn på en åker eller vingård, og vi skal ikke drikke vann fra brønnen. Vi skal gå langs kongeveien til vi har passert grensene dine.'
La oss få dra gjennom ditt land. Vi skal ikke svinge av til mark eller vingård, og vi skal ikke drikke av brønnene. Vi vil følge kongens vei til vi har krysset din grense.
La oss dra gjennom ditt land. Vi vil ikke gå gjennom åkrene eller vingårdene, og vi vil ikke drikke vann fra brønnene. Vi vil gå langs kongeveien til vi har passert grensen til ditt land.
let vs goo thorow thy londe. we will not turne in to thy feldes nor in to thy vyneyardes nether drynke of the water of the welles: but we will goo alonge by the comon waye vntill we be past thy contre.
Let me go thorow ye lande, we wyl not turne in to ye feldes ner in to the vynyardes: nether will we drynke the water of the welles, ye hye strete wil we go, till we be past the borders of thy countre.
Let me goe through thy land: we wil not turne aside into the fieldes, nor into the vineyardes, neither drinke of the waters of ye welles: we will goe by the kings way, vntill we be past thy countrey.
Let me passe through thy lande, we wyll not turne into the fieldes or vineyardes, neither drynke of the waters of the well: but we wyll go along by the kynges hye way, vntyll we be past thy countrey.
Let me pass through thy land: we will not turn into the fields, or into the vineyards; we will not drink [of] the waters of the well: [but] we will go along by the king's [high] way, until we be past thy borders.
Let me pass through your land: we will not turn aside into field, or into vineyard; we will not drink of the water of the wells: we will go by the king's highway, until we have passed your border.
`Let me pass through thy land, we do not turn aside into a field, or into a vineyard, we do not drink waters of a well; in the king's way we go, till that we pass over thy border.'
Let me pass through thy land: we will not turn aside into field, or into vineyard; we will not drink of the water of the wells: we will go by the king's highway, until we have passed thy border.
Let me pass through thy land: we will not turn aside into field, or into vineyard; we will not drink of the water of the wells: we will go by the king's highway, until we have passed thy border.
Let me go through your land: we will not go into field or vine-garden, or take the water of the springs; we will go by the highway till we have gone past the limits of your land.
"Let me pass through your land: we will not turn aside into field, or into vineyard; we will not drink of the water of the wells: we will go by the king's highway, until we have passed your border."
“Let us pass through your land; we will not turn aside into the fields or into the vineyards, nor will we drink water from any well, but we will go along the King’s Highway until we pass your borders.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Da ropte vi til Herren, og han hørte vår røst. Han sendte en engel og førte oss ut av Egypt. Se, nå er vi i Kadesj, en by ytterst ved din grense.
17La oss få gå gjennom landet ditt. Vi vil ikke gå gjennom åkrer eller vinmarker, og vi vil heller ikke drikke vann fra brønnene. Vi vil gå langs kongeveien; vi vil ikke svinge til høyre eller venstre før vi har gått gjennom ditt område.
18Men Edom svarte ham: Du skal ikke gå gjennom landet mitt. Ellers kommer jeg mot deg med sverd.
19Israelittene sa til ham: Vi vil gå på hovedveien, og hvis jeg og buskapen min drikker av vannet ditt, skal jeg betale for det. Jeg vil bare gå gjennom til fots, uten å gjøre noe annet.
20Han sa: Du skal ikke gå gjennom. Og Edom kom ut mot dem med mange folk og med sterk hånd.
21Slik nektet Edom å gi Israel gjennomfart gjennom sitt område. Derfor tok Israel av fra ham.
26Fra ørkenen Kedemot sendte jeg sendebud til Sihon, kongen i Hesjbon, med fredsord og sa:
27La meg få gå gjennom landet ditt! Jeg vil holde meg på Kongeveien, jeg vil verken ta til høyre eller til venstre.
28Selg meg mat for penger, så jeg kan spise, og gi meg vann for penger, så jeg kan drikke. Jeg vil bare gå gjennom til fots.
29(Slik Esaus barn, som bor i Se’ir, og moabittene, som bor i Ar, gjorde mot meg) til jeg kommer over Jordan inn i det landet som Herren vår Gud gir oss.
30Men Sihon, kongen i Hesjbon, ville ikke la oss gå forbi. For Herren din Gud forherdet hans ånd og gjorde hjertet hans hårdnakket, for å gi ham i din hånd, slik det viser seg i dag.
21Israel sendte budbærere til Sihon, amorittenes konge, og sa:
16Men da Israel kom opp fra Egypt, gikk de gjennom ørkenen til Rødehavet og kom til Kadesj.
17Da sendte Israel sendebud til kongen i Edom og sa: La oss, ber vi, få gå gjennom landet ditt. Men kongen i Edom ville ikke høre. På samme måte sendte de til kongen i Moab, men han samtykket ikke. Så ble Israel værende i Kadesj.
18Deretter dro de gjennom ørkenen og gikk utenom Edoms og Moabs land. De kom på østsiden av Moabs land og slo leir på den andre siden av Arnon, men de kom ikke innenfor Moabs grense; for Arnon var Moabs grense.
19Så sendte Israel sendebud til Sihon, amorittenes konge, kongen i Hesjbon, og Israel sa til ham: La oss, ber vi, få gå gjennom landet ditt til vårt land.
20Men Sihon stolte ikke på at Israel ville gå fredelig gjennom hans område. Sihon samlet hele folket sitt, slo leir i Jahas og kjempet mot Israel.
21Da ga Herren, Israels Gud, Sihon og hele hans folk i Israels hånd, og de slo dem. Slik tok Israel hele amorittenes land, de som bodde i det landet, i eie.
23Men Sihon tillot ikke Israel å gå gjennom sitt land. Han samlet hele folket sitt og dro ut mot Israel i ørkenen. Han kom til Jahas og kjempet mot Israel.
8Da vi dro forbi våre brødre, Esaus barn som bodde i Se’ir, langs sletteveien fra Elat og Esjon-Gaber, vendte vi oss og tok veien gjennom Moabs ørken.
12Men hans herre sa til ham: Vi skal ikke ta inn her i en fremmed by, som ikke tilhører Israels barn. Vi drar videre til Gibea.
32Vi vil gå over bevæpnet for Herren inn i Kanaans land, slik at arven vår på denne siden av Jordan blir vår.
19Da vi brøt opp fra Horeb, gikk vi gjennom hele den store og skremmende ørkenen som dere så, på veien mot amorittenes fjell, slik Herren vår Gud hadde befalt oss, og vi kom til Kadesj-Barnea.
11Derfor sa våre eldste og alle innbyggerne i landet vårt til oss: Ta med dere mat til reisen, gå og møt dem og si til dem: Vi er deres tjenere. Slutt nå en pakt med oss.
14Dessuten har du ikke ført oss inn i et land som flyter med melk og honning, eller gitt oss arv av marker og vingårder. Vil du stikke ut øynene på disse mennene? Vi kommer ikke.
22Da kom alle dere til meg og sa: La oss sende menn foran oss, så de kan speide ut landet for oss og komme tilbake til oss med melding om hvilken vei vi skal gå opp, og hvilke byer vi skal komme til.
8Han spurte: Hvilken vei skal vi dra opp? Han svarte: Veien gjennom ørkenen i Edom.
9Så dro Israels konge av sted, og Judas konge og Edoms konge sammen. De gikk en omvei på sju dagers reise, men det fantes ikke vann verken for hæren eller for buskapen som fulgte dem.
14men sier: Nei, vi vil dra til landet Egypt, der vi ikke skal se krig, ikke høre basunens lyd og ikke lide hunger etter brød, og der vil vi bo,
5Derfor, sa de, hvis vi har funnet nåde for dine øyne, la dette landet bli gitt dine tjenere til eiendom, og la oss ikke gå over Jordan.
1Da vendte vi om og dro inn i ørkenen på veien mot Rødehavet, slik Herren hadde sagt til meg. Vi gikk rundt Se’ir-fjellene i mange dager.
24Reis dere, legg ut og gå over Arnon-elven! Se, jeg har gitt i din hånd Sihon, amoritten, kongen i Hesjbon, og landet hans. Begynn å ta det i eie og gå til strid mot ham.
18Vi vil ikke vende tilbake til husene våre før israelittene har fått hver sin arvelodd.
7Da dere kom til dette stedet, rykket Sihon, kongen i Hesjbon, og Og, kongen i Basan, ut mot oss for å kjempe, og vi slo dem.
31Men han sa: Forlat oss ikke, jeg ber deg. Du vet hvor vi skal slå leir i ørkenen, og du kan være som våre øyne.
25La meg, vær så snill, få gå over og se det gode landet som ligger på den andre siden av Jordan, det vakre fjellandet og Libanon.
3Til et land som flyter av melk og honning. Men jeg vil ikke gå opp midt iblant dere, for dere er et hardnakket folk; ellers kunne jeg fortære dere på veien.
16(for dere vet hvordan vi bodde i Egypt, og hvordan vi gikk gjennom de folkeslagene dere dro forbi,
10For vi har hørt hvordan Herren tørket ut vannet i Rødehavet for dere da dere dro ut av Egypt, og hva dere gjorde med de to amorittkongene på den andre siden av Jordan, Sihon og Og, som dere utryddet fullstendig.
31Slik bodde Israel i amorittenes land.
17Da farao lot folket gå, førte ikke Gud dem på veien gjennom filisternes land, selv om den var nær. For Gud sa: Ellers ombestemmer folket seg når de ser krig og vender tilbake til Egypt.
6De sa ikke: Hvor er Herren, han som førte oss opp fra landet Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land av ødemarker og groper, gjennom et land av tørke og dødsskygge, et land som ingen dro gjennom, der ingen bodde?
7Bryt opp, ta veien og gå til amorittenes fjell og til alle stedene i nærheten, på sletten, i fjellene og i dalen, i sør og ved havkysten, til kanaaneernes land og til Libanon, helt til den store elven, elven Eufrat.
16Derfra dro de til Be'er; det er den brønnen Herren talte til Moses om: Samle folket, så vil jeg gi dem vann.