Ordspråkene 7:6
For fra vinduet i huset mitt så jeg ut gjennom vindusgitteret,
For fra vinduet i huset mitt så jeg ut gjennom vindusgitteret,
For fra vinduet i huset mitt, gjennom gitteret, så jeg ut.
Fra vinduet i huset mitt, gjennom gitteret, så jeg ut.
For ved vinduet i mitt hus skuet jeg ut gjennom gitteret,
For jeg så ut av vinduet i huset mitt og kikket gjennom ruten.
For ved vinduet i mitt hus så jeg ut gjennom gitteret.
For jeg så ut gjennom vinduet i huset mitt.
For jeg så ut av vinduet i huset mitt, gjennom gitteret.
Fra vinduet i mitt hus, gjennom gitteret, kikket jeg ut.
For ved mitt husvindu så jeg ut gjennom gitteret,
For ved vinduet i huset mitt kikket jeg gjennom karmen min.
For ved mitt husvindu så jeg ut gjennom gitteret,
For jeg så ut av husets vindu, gjennom gitteret,
For at the window of my house, through my lattice, I looked out.
For ved vinduet i mitt hus, kikket jeg ut gjennom gitteret,
Thi jeg saae ud af mit Huses Vindue, igjennem mit Sprinkelværk.
For at the window of my house I looked through my casement,
For jeg stod ved vinduet i huset mitt og kikket ut gjennom vindusrammen,
For at the window of my house I looked through my lattice,
For ved vinduet i huset mitt så jeg ut gjennom gitteret.
For ved vinduet i huset mitt har jeg sett ut gjennom gitteret.
For fra vinduet i mitt hus så jeg ut gjennom gitteret;
Fra huset mitt kikket jeg ut gjennom vinduet,
For at the window of my house I looked forth through my lattice;
For out of the wyndowe of my house I loked thorow the trelies,
As I was in the window of mine house, I looked through my windowe,
For at the windowe of my house I loked through the windowe,
¶ For at the window of my house I looked through my casement,
For at the window of my house, I looked out through my lattice.
For, at a window of my house, Through my casement I have looked out,
For at the window of my house I looked forth through my lattice;
For at the window of my house I looked forth through my lattice;
Looking out from my house, and watching through the window,
For at the window of my house, I looked out through my lattice.
For at the window of my house through my window lattice I looked out
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7og jeg så blant de uforstandige, jeg merket blant de unge, en ung mann uten forstand,
8som gikk gjennom gaten nær hennes hjørne; og han tok veien mot huset hennes,
9i skumringen, om kvelden, i den svarte, mørke natten:
10Og se, en kvinne kom ham i møte, kledd som en prostituert, listig i hjertet.
5så de kan verne deg mot den fremmede kvinnen, mot den fremmede som smigrer med sine ord.
6Jeg åpnet for min elskede, men min elskede hadde trukket seg bort og var gått. Sjelen min sviktet da han talte. Jeg søkte ham, men jeg fant ham ikke; jeg ropte på ham, men han gav meg ikke svar.
7Vekterne som gikk omkring i byen fant meg; de slo meg, de såret meg. Vokterne på murene tok sløret mitt fra meg.
12nå er hun ute, nå i gatene, hun ligger på lur ved hvert hjørne.)
13Så grep hun ham og kysset ham, og med et skamløst ansikt sa hun til ham:
7da jeg gikk ut til byporten i byen, og tok mitt sete på torget;
9Min elskede er som en gasell eller en ung hjort. Se, han står bak muren vår, han ser inn gjennom vinduene, han viser seg gjennom gitteret.
14For hun sitter ved døren til huset sitt, på en stol på byens høyeste steder,
1Jeg har sluttet en pakt med øynene mine; hvordan skulle jeg da se begjærlig på en ung kvinne?
7Så hør derfor på meg nå, dere barn, og vik ikke fra mine ord.
8Hold din vei langt borte fra henne, kom ikke nær døren til huset hennes,
24for å bevare deg fra den onde kvinnen, fra den fremmede kvinnens smigrende tunge.
25Begjær ikke hennes skjønnhet i ditt hjerte, la henne heller ikke fange deg med sine øyelokk.
26For ved en løsaktig kvinne blir en mann redusert til et brødstykke, og ekteskapsbrytersken jakter på det dyrebare livet.
4Han laget vinduer med smale åpninger til huset.
9Hvis mitt hjerte har latt seg forføre av en kvinne, eller jeg har ligget på lur ved min nabos dør;
34Salig er den som hører på meg, som daglig våker ved mine porter, som venter ved dørstolpene mine.
10Hvem er hun som stråler som morgenrøden, vakker som månen, klar som solen, og fryktinngytende som en hær med faner?
11Jeg gikk ned i nøttehagen for å se på dalens frukt, for å se om vinranken skjøt skudd, og om granateplene satte knopper.
1Om natten på mitt leie søkte jeg ham som min sjel elsker; jeg søkte ham, men jeg fant ham ikke.
2Jeg vil nå stå opp og gå omkring i byen; på gater og torg vil jeg lete etter ham som min sjel elsker. Jeg søkte ham, men jeg fant ham ikke.
3Vekterne som går omkring i byen, fant meg. Jeg sa til dem: Har dere sett ham som min sjel elsker?
4Da jeg så vidt var gått bort fra dem, fant jeg ham som min sjel elsker. Jeg tok fatt i ham og lot ham ikke gå før jeg hadde ført ham inn i min mors hus, inn i kammeret til henne som unnfanget meg.
32Da så jeg det, jeg la meg det på hjertet; jeg betraktet det og tok lærdom.
25Jeg vendte mitt hjerte til å kjenne, granske og søke visdom og tingenes sammenheng, og til å kjenne dårskapens ondskap, ja, tåpelighet og vanvidd.
7Jeg våker og er som en spurv alene på hustaket.
3Jeg sa til dem: Jerusalems porter skal ikke åpnes før solen står høyt. Og mens vaktene står der, skal dørene lukkes og sperres med bommer. Sett også ut vaktposter blant innbyggerne i Jerusalem, hver på sin post og hver rett overfor sitt hus.
7Han førte meg til døren inn til forgården, og da jeg så, var det et hull i muren.
50inntil Herren ser ned og skuer fra himmelen.
51Mitt øye gjør mitt hjerte vondt på grunn av alle byens døtre.
3Hun roper ved portene, ved inngangen til byen, ved dørene der en går inn.
20Hvorfor, min sønn, skulle du la deg beruse av en fremmed kvinne og favne en ukjents barm?
25La øynene dine se rett fram, la blikket være rettet framfor deg.
33Øynene dine skal se fremmede kvinner, og hjertet ditt skal tale fordervede ting.
26Hvis jeg skuet på solen når den skinte, eller på månen som gikk i sin glans;
27og mitt hjerte i hemmelighet ble lokket, eller min munn kysset min hånd;
17Jeg har parfymert sengen min med myrra, aloë og kanel.
25La ikke hjertet ditt vende seg mot hennes veier, gå ikke vill på hennes stier.
21Hun roper på de mest folksomme stedene, ved portenes åpninger; i byen lar hun ordene sine lyde og sier:
10Jeg er en mur, og brystene mine er som tårn. Da ble jeg i hans øyne som en som fant velvilje.
1Hvor er din elskede gått, du skjønneste blant kvinner? Hvor har din elskede tatt veien, så vi kan lete etter ham sammen med deg?
12La oss stå tidlig opp og gå til vinmarkene; la oss se om vinranken spirer, om de første druene viser seg, og om granateplene blomstrer. Der vil jeg gi deg min kjærlighet.
27Se, dette har jeg funnet, sier forkynneren, idet jeg la det ene til det andre for å finne ut sammenhengen.
16for å berge deg fra den fremmede kvinnen, den fremmede som smigrer med sine ord,
4Min elskede stakk hånden inn gjennom låseåpningen, og mitt indre rørte seg for ham.