Salmenes bok 18:1

Norsk KJV Aug 2025

Jeg elsker deg, Herre, min styrke.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Sam 22:1-9 : 1 David talte til Herren ordene i denne sangen den dagen da Herren hadde fridd ham fra alle hans fiender og fra Sauls hånd. 2 Han sa: Herren er min klippe, min borg og min befrier. 3 Gud, min klippe, til ham setter jeg min lit; han er mitt skjold og min frelses horn, mitt høye tårn og min tilflukt, min frelser; du berger meg fra vold. 4 Jeg kaller på Herren, som er verdig til å lovprises, og jeg blir frelst fra mine fiender. 5 Da dødens bølger omsluttet meg, skremte strømmer av ugudelige meg. 6 Dødsrikets bånd omringet meg; dødens snarer møtte meg. 7 I min nød ropte jeg til Herren, jeg skrek til min Gud. Han hørte min røst fra sitt tempel, og mitt rop nådde inn til hans ører. 8 Da skalv og ristet jorden; himmelens grunnvoller bevet og ristet, fordi han var harm. 9 Røyk steg opp fra hans nesebor, og ild fra hans munn fortærte; glør ble tent av den. 10 Han bøyde himmelen og steg ned; mørke var under hans føtter. 11 Han fór på en kerub og fløy; han viste seg på vindens vinger. 12 Han gjorde mørket til sine paviljonger omkring seg, mørke vann og tette skyer på himmelen. 13 Fra glansen foran ham ble ildglør tent. 14 Herren tordnet fra himmelen, og Den Høyeste lot sin røst lyde. 15 Han skjøt ut piler og spredte dem, sendte lyn og slo dem med skrekk. 16 Havets renner kom til syne, jordens grunnvoller ble blottlagt ved Herrens trussel, ved pustens storm fra hans nesebor. 17 Han rakte hånden ut fra det høye, grep meg; han dro meg opp av store vannmasser. 18 Han fridde meg fra min sterke fiende og fra dem som hatet meg, for de var for sterke for meg. 19 De overfalt meg på min ulykkes dag, men Herren var min støtte. 20 Han førte meg ut på åpent sted; han fridde meg, fordi han hadde sin glede i meg. 21 Herren lønnet meg etter min rettferd, etter mine henders renhet gjengjeldte han meg. 22 For jeg har holdt meg til Herrens veier og ikke ondskapsfullt vendt meg bort fra min Gud. 23 Alle hans dommer sto for meg, og fra hans forskrifter vek jeg ikke. 24 Jeg var også ulastelig for ham og voktet meg for min egen synd. 25 Derfor har Herren gjengjeldt meg etter min rettferd, etter min renhet i hans øyne. 26 Mot den barmhjertige viser du deg barmhjertig, mot den rettskafne viser du deg rettskaffen. 27 Mot den rene viser du deg ren, og mot den vrange viser du deg vrang. 28 Det ydmyke folk frelser du, men dine øyne er mot de hovmodige for å legge dem ned. 29 For du er min lampe, Herre, og Herren lyser opp mitt mørke. 30 Med deg stormer jeg mot en tropp; ved min Gud springer jeg over en mur. 31 Guds vei er fullkommen; Herrens ord er prøvd og ekte. Han er et skjold for alle som tar sin tilflukt til ham. 32 For hvem er Gud, uten Herren? Og hvem er en klippe, uten vår Gud? 33 Gud er min styrke og min kraft; han gjør min vei fullkommen. 34 Han gjør mine føtter som hjortens føtter og lar meg stå på mine høyder. 35 Han lærer mine hender til strid, så mine armer spenner en bronsebue. 36 Du har også gitt meg frelsens skjold, og din mildhet har gjort meg stor. 37 Du gjorde plass for mine steg under meg, så mine føtter ikke vaklet. 38 Jeg forfulgte mine fiender og tilintetgjorde dem; jeg vendte ikke tilbake før jeg hadde gjort ende på dem. 39 Jeg utryddet dem og slo dem så de ikke kunne reise seg; de falt under mine føtter. 40 For du har omgjordet meg med styrke til strid; dem som reiste seg mot meg, bøyde du under meg. 41 Du ga meg mine fienders nakker, så jeg kunne ødelegge dem som hater meg. 42 De ropte, men det var ingen som frelste; de ropte selv til Herren, men han svarte dem ikke. 43 Da knuste jeg dem til støv for jorden, trådte dem som gatenes søle og spredte dem omkring. 44 Du har også reddet meg fra stridighetene blant mitt folk; du har satt meg til hode over hedningene. Et folk jeg ikke kjente, skal tjene meg. 45 Fremmede skal bøye seg for meg; så snart de hører, adlyder de meg. 46 Fremmede mister motet; skjelvende kommer de ut av sine skjulesteder. 47 Herren lever! Velsignet være min klippe! Opphøyet være Gud, min frelses klippe. 48 Det er Gud som hevner meg og legger folkene under meg. 49 Han fører meg ut fra mine fiender. Du løfter meg høyt over dem som reiser seg mot meg; du frir meg fra den voldelige mannen. 50 Derfor vil jeg takke deg, Herre, blant hedningene, og lovsynge ditt navn. 51 Han er et tårn til frelse for sin konge; han viser miskunn mot sin salvede, mot David og hans ætt til evig tid.
  • Kol 1:11 : 11 styrket med all kraft, etter hans herlige makt, til all utholdenhet og tålmodighet, med glede,
  • 1 Joh 4:19 : 19 Vi elsker ham, fordi han elsket oss først.
  • Fil 4:13 : 13 Alt makter jeg gjennom Kristus som styrker meg.
  • Jes 12:1-6 : 1 Den dagen skal du si: Herre, jeg vil prise deg. Om du enn var vred på meg, er din vrede vendt bort, og du har trøstet meg. 2 Se, Gud er min frelse; jeg vil stole på ham og ikke være redd. For Herren Herren er min styrke og min sang; han er også blitt min frelse. 3 Derfor skal dere med glede øse vann av frelsens kilder. 4 Den dagen skal dere si: Pris Herren, påkall hans navn, kunngjør hans gjerninger blant folkene, la det bli kjent at hans navn er opphøyd. 5 Syng for Herren, for han har gjort storverk; dette er kjent over hele jorden. 6 Rop høyt og juble, du som bor i Sion, for stor er Israels Hellige midt iblant deg.
  • Sal 34:19 : 19 Mange er de rettferdiges plager, men Herren utfrier ham fra dem alle.
  • Sal 36:1 : 1 I mitt hjerte sier den ugudeliges synd: Det finnes ingen gudsfrykt for øynene hans.
  • Sal 116:16 : 16 Å, Herre, sannelig, jeg er din tjener; jeg er din tjener, din tjenestekvinnes sønn. Du har løst mine bånd.
  • Sal 118:14 : 14 Herren er min styrke og min sang, han er blitt min frelse.
  • Sal 144:1-2 : 1 Lovet være Herren, min styrke, han som lærer hendene mine å føre krig og fingrene mine å kjempe. 2 Han er min velgjører og min borg, mitt høye tårn og min befrier, mitt skjold og den jeg stoler på; han som legger mitt folk under meg.
  • Sal 18:32 : 32 Det er Gud som omgjorder meg med kraft og gjør min vei fullkommen.
  • Sal 28:7-8 : 7 Herren er min styrke og mitt skjold; mitt hjerte stolte på ham, og jeg fikk hjelp. Derfor jubler mitt hjerte, og med min sang vil jeg prise ham. 8 Herren er deres styrke, og han er et frelsende vern for sin salvede.
  • 2 Mos 15:1-9 : 1 Da sang Moses og israelittene denne sangen for Herren og sa: Jeg vil synge for Herren, for han har seiret herlig; hest og rytter har han styrtet i havet. 2 Herren er min styrke og min sang, han er blitt min frelse. Han er min Gud, og jeg vil gjøre i stand en bolig for ham; min fars Gud, og jeg vil opphøye ham. 3 Herren er en stridsmann; Herren er hans navn. 4 Faraos vogner og hær styrtet han i havet; også hans utvalgte høvdinger druknet i Rødehavet. 5 Dypet dekket dem; de sank til bunns som en stein. 6 Din høyre hånd, Herre, viser herlig kraft; din høyre hånd, Herre, har knust fienden. 7 I din store høyhet har du styrtet dem som reiste seg mot deg; du sendte din vrede, og den fortærte dem som halm. 8 Med et pust fra dine nesebor samlet vannene seg, flommene sto som en voll, dypene stivnet midt i havet. 9 Fienden sa: Jeg vil forfølge, jeg vil innhente, jeg vil dele byttet; min grådighet skal stilles; jeg trekker mitt sverd, min hånd skal ødelegge dem. 10 Du blåste med din vind, og havet dekket dem; de sank som bly i de veldige vannmassene. 11 Hvem er som du, Herre, blant guder? Hvem er som du – herlig i hellighet, fryktinngytende i lovprisning, du som gjør under? 12 Du rakte ut din høyre hånd, så slukte jorden dem. 13 I din miskunn har du ført det folket du har løst ut; du har ledet dem ved din kraft til din hellige bolig. 14 Folkene skal høre det og skjelve; angst skal gripe innbyggerne i Filisterlandet. 15 Da skal Edoms høvdinger bli slått av skrekk; Moabs mektige menn skal skjelve; alle som bor i Kanaan skal miste motet. 16 Gru og redsel skal falle over dem; ved din arms storhet skal de bli stille som stein, til ditt folk går forbi, Herre – til det folket du har kjøpt, går forbi. 17 Du skal føre dem inn og plante dem på fjellet som er din arv, på stedet, Herre, som du har gjort til din bolig, i helligdommen, Herre, som dine hender har grunnlagt. 18 Herren skal være konge for evig og alltid. 19 For Faraos hester dro med vognene og rytterne inn i havet, og Herren lot vannet i havet vende tilbake over dem; men israelittene gikk på tørt land midt gjennom havet. 20 Profetinnen Mirjam, Arons søster, tok en tamburin i hånden; og alle kvinnene gikk ut etter henne med tamburiner og dans. 21 Og Mirjam svarte dem: Syng for Herren, for han har seiret herlig; hest og rytter har han styrtet i havet.
  • Dom 5:1-9 : 1 Da sang Debora og Barak, Abinoams sønn, den dagen og sa: 2 Pris Herren for at Israel ble hevnet, da folket villig stilte seg til tjeneste. 3 Hør, dere konger; lytt, dere fyrster! Jeg, ja jeg, vil synge for Herren; jeg vil lovsynge Herren, Israels Gud. 4 Herre, da du drog ut fra Se’ir, da du marsjerte fra Edoms marker, skalv jorden, himlene dryppet, ja, skyene lot vann strømme. 5 Fjellene smeltet foran Herren, selv Sinai, foran Herren, Israels Gud. 6 I Sjamgars, sønn av Anat, dager, i Jaels dager, lå hovedveiene øde, og de reisende tok omveier på stiene. 7 Landsbyfolket sviktet, de sviktet i Israel, til jeg, Debora, sto fram, sto fram som en mor i Israel. 8 De valgte seg nye guder; da kom krigen til portene. Var det skjold eller spyd å se blant førti tusen i Israel? 9 Mitt hjerte er med lederne i Israel, de som frivillig stilte seg fram blant folket. Pris Herren! 10 Tal, dere som rir på hvite esler, dere som sitter i dommersete, og dere som går på veien. 11 Ved vannhentingsstedene, fri for bueskytternes larm, skal de fortelle om Herrens rettferdige gjerninger, ja, om hans rettferd mot dem som bor i hans landsbyer i Israel. Da dro Herrens folk ned til portene. 12 Våkn opp, våkn opp, Debora! Våkn opp, våkn opp, syng en sang! Stå opp, Barak, og før dine fanger bort, du Abinoams sønn. 13 Da lot han den som var igjen, få herredømme over folkets stormenn; Herren gav meg herredømme over de mektige. 14 Fra Efraim kom en rot imot Amalek; etter deg, Benjamin, blant ditt folk. Fra Makir kom høvdinger ned, og fra Sebulon de som fører skriverens penn. 15 Fyrstene i Issakar var med Debora; Issakar var med, og også Barak. Han ble sendt til fots ned i dalen. Blant Rubens stammer var det store hjertetanker. 16 Hvorfor ble du sittende blant kveghjordene for å høre småfeet breke? Blant Rubens stammer var det dype hjertetanker. 17 Gilead ble værende på den andre siden av Jordan. Og hvorfor ble Dan værende ved skipene? Asjer satt ved havets strand og ble boende ved sine viker. 18 Sebulon og Naftali var et folk som satte livet på spill, helt til døden, på slagmarkens høyder. 19 Kongene kom og kjempet; da kjempet Kanaans konger i Ta’anak ved Megiddos vann. De vant ingen vinning av sølv. 20 Fra himmelen kjempet de; stjernene på sine baner kjempet mot Sisera. 21 Kisjon-elven rev dem bort, den eldgamle elven, Kisjon-elven. Min sjel, du har tråkket styrken ned. 22 Da ble hestehovene slått i stykker under stormløpet, under stormløpet fra deres mektige. 23 Forbann Meros, sa Herrens engel, forbann bittert dem som bor der, fordi de ikke kom Herren til hjelp, Herren til hjelp mot de mektige. 24 Velsignet framfor kvinner være Jael, kona til Heber, kenitten; velsignet være hun framfor kvinner i teltet. 25 Han ba om vann, hun ga ham melk; i en prektig skål bar hun fram rømme. 26 Hun rakte hånden ut etter teltpluggen, høyre hånd etter arbeidernes hammer; med hammeren slo hun Sisera, hun knuste hodet hans, da hun hadde gjennomboret og gjennomstukket tinningene hans. 27 Ved hennes føtter sank han sammen, han falt, han la seg; ved hennes føtter sank han sammen, han falt. Hvor han sank sammen, der falt han død. 28 Siseras mor så ut gjennom vinduet og ropte gjennom sprossene: Hvorfor drøyer vognen hans med å komme? Hvorfor sinker hjulene på vognene? 29 Hennes kloke hoffdamer svarte henne, ja, hun svarte seg selv: 30 Har de ikke hatt framgang? Har de ikke delt byttet: til hver mann en pike eller to; til Sisera et bytte av mangefargede tøyer, et bytte av mangefargede broderier, mangefargede broderier på begge sider, som passer til halsen på dem som tar byttet? 31 Slik må alle dine fiender gå til grunne, Herre; men de som elsker ham, være som solen når den går fram i sin kraft. Og landet hadde ro i førti år.
  • 1 Sam 2:1-9 : 1 Da ba Hanna og sa: Mitt hjerte jubler i HERREN, mitt horn er løftet i HERREN. Min munn er vidåpen mot mine fiender, for jeg gleder meg over din frelse. 2 Ingen er hellig som HERREN, for det er ingen utenom deg; det finnes heller ingen klippe som vår Gud. 3 Snakk ikke lenger så overmodig, la ikke hovmod komme ut av deres munn. For HERREN er en Gud som kjenner alt, og han veier gjerningene. 4 De mektiges buer er brutt, og de som snublet, er kledd med styrke. 5 De mette leier seg ut for brød; de som var sultne, er blitt mette. Ja, den ufruktbare har født sju, mens hun som hadde mange barn, er blitt svak. 6 HERREN lar dø og gjør levende; han fører ned i dødsriket og fører opp. 7 HERREN gjør fattig og gjør rik; han nedbøyer, og han opphøyer. 8 Han reiser den fattige opp av støvet, løfter den trengende fra møkkhaugen for å sette dem blant fyrster og la dem arve herlighetens trone. For jordens søyler tilhører HERREN, og han har grunnlagt verden på dem. 9 Han verner føttene til sine trofaste, men de onde må tie i mørket; for ingen seirer ved styrke. 10 HERRENS motstandere blir knust. Fra himmelen lar han det tordne over dem. HERREN skal dømme hele jorden. Han vil gi styrke til sin konge og opphøye hornet til sin salvede.
  • Apg 13:36 : 36 For David sovnet inn etter at han i sin tid hadde tjent Guds råd, han ble lagt til sine fedre og så forråtnelse.
  • Hebr 3:5 : 5 Og Moses var i sannhet trofast i hele hans hus som tjener, til vitnesbyrd om det som skulle sies senere.
  • Sal 116:1-6 : 1 Jeg elsker Herren, for han har hørt min røst og mine inderlige bønner. 2 For han har bøyd sitt øre mot meg; derfor vil jeg påkalle ham så lenge jeg lever. 3 Dødens bånd omsluttet meg, og dødsrikets smerter grep meg; jeg fant nød og sorg. 4 Da påkalte jeg Herrens navn: Å, Herre, jeg ber deg, frels min sjel. 5 Nådig er Herren og rettferdig; ja, vår Gud er barmhjertig. 6 Herren verner de enkle; jeg var nedbøyd, og han hjalp meg.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    2Herren er min klippe, min festning og min befrier; min Gud, min styrke, som jeg setter min lit til; mitt skjold, min frelses horn og min høyborg.

    3Jeg påkaller Herren, han som er verdig til å prises; så blir jeg frelst fra mine fiender.

  • 1Jeg elsker Herren, for han har hørt min røst og mine inderlige bønner.

  • 78%

    7Herren er min styrke og mitt skjold; mitt hjerte stolte på ham, og jeg fikk hjelp. Derfor jubler mitt hjerte, og med min sang vil jeg prise ham.

    8Herren er deres styrke, og han er et frelsende vern for sin salvede.

  • 77%

    13Du støtet hardt mot meg for at jeg skulle falle, men Herren hjalp meg.

    14Herren er min styrke og min sang, han er blitt min frelse.

  • 77%

    1Lovet være Herren, min styrke, han som lærer hendene mine å føre krig og fingrene mine å kjempe.

    2Han er min velgjører og min borg, mitt høye tårn og min befrier, mitt skjold og den jeg stoler på; han som legger mitt folk under meg.

  • 2Herren er min styrke og min sang, han er blitt min frelse. Han er min Gud, og jeg vil gjøre i stand en bolig for ham; min fars Gud, og jeg vil opphøye ham.

  • 76%

    6Jeg sa til HERREN: Du er min Gud; hør min inderlige bønn, HERRE.

    7Gud, Herren, min frelses styrke, du har dekket mitt hode på stridens dag.

  • 1Herren er mitt lys og min frelse; hvem skulle jeg frykte? Herren er mitt livs styrke; hvem skulle jeg være redd for?

  • 75%

    16Men jeg vil synge om din kraft; ja, jeg vil lovsynge din miskunn om morgenen, for du har vært mitt vern og min tilflukt på nødens dag.

    17Til deg, min styrke, vil jeg synge, for Gud er mitt vern, min miskunns Gud.

  • 28Du er min Gud, jeg vil prise deg; du er min Gud, jeg vil opphøye deg.

  • 75%

    2Han sa: Herren er min klippe, min borg og min befrier.

    3Gud, min klippe, til ham setter jeg min lit; han er mitt skjold og min frelses horn, mitt høye tårn og min tilflukt, min frelser; du berger meg fra vold.

  • 32Det er Gud som omgjorder meg med kraft og gjør min vei fullkommen.

  • 47Jeg vil glede meg over dine bud, som jeg har elsket.

  • 1Bevar meg, Gud, for jeg tar min tilflukt til deg.

  • 19HERREN Gud er min styrke; han gjør mine føtter som hindens føtter, og han lar meg ferdes på mine høyder. Til sangmesteren. På mine strengeinstrumenter.

  • 4Før meg ut av nettet som de i hemmelighet har lagt for meg, for du er min styrke.

  • 2Jeg sier om Herren: Han er min tilflukt og min borg, min Gud som jeg stoler på.

  • 14Men jeg setter min lit til deg, HERRE; jeg sier: Du er min Gud.

  • 19Men vær ikke langt borte fra meg, Herre! Du, min styrke, skynd deg til min hjelp.

  • 3Den dagen jeg ropte, svarte du meg, og du styrket meg med kraft i min sjel.

  • 1Kongen skal glede seg over din styrke, Herre; og over din frelse skal han juble storlig.

  • 8HERRE, jeg har elsket huset der du bor, stedet hvor din herlighet hviler.

  • 73%

    1Jeg vil opphøye deg, Herre, for du har løftet meg opp og ikke latt mine fiender juble over meg.

    2Herre, min Gud, jeg ropte til deg, og du helbredet meg.

  • 33Gud er min styrke og min kraft; han gjør min vei fullkommen.

  • 18Han fridde meg fra min sterke fiende og fra dem som hatet meg, for de var for sterke for meg.

  • 9Du, min styrke, på deg vil jeg vente, for Gud er mitt vern.

  • 159Se hvor jeg elsker dine påbud; gi meg liv, Herre, etter din kjærlige miskunn.

  • 17Han fridde meg fra min sterke fiende og fra dem som hatet meg, for de var for sterke for meg.

  • 1Herre, du har gransket meg og kjenner meg.

  • 72%

    29For du er min lampe, Herre, og Herren lyser opp mitt mørke.

    30Med deg stormer jeg mot en tropp; ved min Gud springer jeg over en mur.

  • 2Se, Gud er min frelse; jeg vil stole på ham og ikke være redd. For Herren Herren er min styrke og min sang; han er også blitt min frelse.

  • 1Herren er min hyrde; jeg mangler ingenting.

  • 39For du omgjordet meg med styrke til striden; du la under meg dem som reiste seg mot meg.

  • 29For ved deg bryter jeg gjennom en tropp, og ved min Gud springer jeg over en mur.

  • 35Du har også gitt meg din frelses skjold; din høyre hånd har holdt meg oppe, og din mildhet har gjort meg stor.

  • 1Pris Herren. Pris Herren, min sjel.

  • 6Herren er med meg; jeg frykter ikke. Hva kan mennesker gjøre meg?

  • 8Da du sa: Søk mitt ansikt, svarte mitt hjerte: Ditt ansikt, Herre, vil jeg søke.

  • 12Velsignet er du, Herre; lær meg dine forskrifter.

  • 1Herren, du er min Gud; jeg vil opphøye deg, jeg vil prise ditt navn, for du har gjort underfulle ting; dine råd fra gammel tid er troskap og sannhet.

  • 13Opphøyet være du, Herre, i din egen styrke; så vil vi synge og lovprise din makt.