Høysangen 8:7
Mange vann kan ikke slukke kjærligheten, og elver kan ikke drukne den. Om en mann gav all sin rikdom i sitt hus for kjærligheten, ville det bli fullstendig foraktet.
Mange vann kan ikke slukke kjærligheten, og elver kan ikke drukne den. Om en mann gav all sin rikdom i sitt hus for kjærligheten, ville det bli fullstendig foraktet.
Mektige vann kan ikke slokke kjærligheten, elver kan ikke skylle den bort. Om en mann gav alt han eide for kjærligheten, ville han bare bli foraktet.
Mange vann kan ikke slokke kjærligheten, elver kan ikke skylle den bort. Om en mann ga hele sin eiendom for kjærligheten, ville han bli dypt foraktet.
Store vann kan ikke slukke kjærligheten, og elver kan ikke skylle den bort. Om en mann ville gi alt han eier i sitt hus for kjærligheten, ville han bare bli foraktet.
Mange vann kan ikke slukke kjærligheten, og elver kan ikke skylle den bort. Hvis noen gir alt han eier for kjærlighet, vil han bare bli foraktet.
Mange vann kan ikke slukke kjærligheten, heller ikke kan flommene drukne den: om en mann ga all sin rikdom for kjærligheten, ville han bare bli foraktet.
Mange vann kan ikke slokke kjærligheten, og strømmene kan ikke drukne den; hvis en mann skulle gi alt han eier for kjærlighet, ville det bli totalt foraktet.
Mange vann kan ikke slokke kjærligheten, heller ikke flommen drukne den; om noen ga alt han eide for kjærlighet, ville man fullstendig forakte ham.
Store vann kan ikke slukke kjærligheten, elver kan ikke skylle den bort. Hvis noen ga husets rikdom for kjærligheten, ville han bare bli foraktet.
Mange vann kan ikke slokke kjærligheten, elver kan ikke drukne den. Om en mann skulle gi alt han eier for kjærligheten, ville han bli fullstendig foraktet.
Mange vann kan ikke slukke kjærligheten, og oversvømmelser kan heller ikke drukne den; om en mann ville gi all rikdommen i sitt hus for kjærligheten, ville han bli fullstendig foraktet.
Mange vann kan ikke slokke kjærligheten, elver kan ikke drukne den. Om en mann skulle gi alt han eier for kjærligheten, ville han bli fullstendig foraktet.
Mektige vann kan ikke slukke kjærligheten, elver kan ikke oversvømme den. Om noen gir alt sitt gods for kjærligheten, vil han bare bli hånet.
Many waters cannot quench love, nor can rivers sweep it away. If someone were to give all the wealth of his house for love, it would be utterly despised.
Mange vann kan ikke slukke kjærligheten, elver kan ikke skylle den bort. Om en mann ga alt sitt gods for kjærligheten, ville han bare bli foraktet.
Mange Vande kunne ikke slukke Kjærligheden, ei heller Strømme overskylle den; om Nogen vilde give alt sit Huses Gods for Kjærlighed, man skulde dog aldeles foragte ham.
Many waters cannot quench love, neither can the floods drown it: if a man would give all the substance of his house for love, it would utterly be contemned.
Mange vann kan ikke slukke kjærligheten, og elver kan ikke drukne den: Hvis en mann skulle gi alt han eier for kjærlighet, ville det likevel bli foraktet.
Many waters cannot quench love, nor can the floods drown it: if a man would give all the wealth of his house for love, it would utterly be scorned.
Mektige vann kan ikke slukke kjærligheten, og elver kan ikke drukne den. Gav en mann alt han eide for kjærlighet, ville det bare bli foraktet.
Mange vann kan ikke slukke kjærligheten, elvene kan ikke skylle den bort. Om en mann ga all sin rikdom for kjærligheten, ville han bli hånet.
Mange vann kan ikke slukke kjærligheten, elver kan ikke drukne den; hvis en mann gir alt han har i sitt hus for kjærlighet, vil han bli foraktet.
Mye vann kan ikke slukke kjærligheten, og elver kan ikke drukne den: om en mann ga alt han eier for kjærlighet, ville det bli ansett som en liten pris.
so yt many waters are not able to quench loue, nether maye ye streames drowne it. Yee yf a man wolde geue all the good of his house for loue, he shulde counte it nothinge.
Much water can not quench loue, neither can the floods drowne it: If a man should giue all the substance of his house for loue, they would greatly contemne it.
Her coales are coales of fire, and a very vehement flambe of the Lorde: so that many waters are not able to quenche loue, neither may the streames drowne it: Yea yf a man woulde geue all the good of his house for loue, he shoulde count it nothyng.
Many waters cannot quench love, neither can the floods drown it: if [a] man would give all the substance of his house for love, it would utterly be contemned.
Many waters can't quench love, Neither can floods drown it. If a man would give all the wealth of his house for love, He would be utterly scorned. Friends
Many waters are not able to quench the love, And floods do not wash it away. If one give all the wealth of his house for love, Treading down -- they tread upon it.
Many waters cannot quench love, Neither can floods drown it: If a man would give all the substance of his house for love, He would utterly be contemned.
Many waters cannot quench love, Neither can floods drown it: If a man would give all the substance of his house for love, He would utterly be contemned.
Much water may not put out love, or the deep waters overcome it: if a man would give all the substance of his house for love, it would be judged a price not great enough.
Many waters can't quench love, neither can floods drown it. If a man would give all the wealth of his house for love, he would be utterly scorned. Friends
Surging waters cannot quench love; floodwaters cannot overflow it. If someone were to offer all his possessions to buy love, the offer would be utterly despised.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Sett meg som et segl på ditt hjerte, som et segl på din arm. For kjærligheten er sterk som døden, sjalusien er hard som dødsriket. Dens glør er ildglør, en veldig flamme.
8Vi har en lillesøster, og hun har ingen bryster ennå. Hva skal vi gjøre for vår søster den dagen hun blir friet til?
9Er hun en mur, vil vi bygge et tårn av sølv på henne; er hun en dør, vil vi omslutte henne med planker av sedertre.
12En lukket hage er min søster, min brud; en tillukket kilde, en forseglet brønn.
18Kom, la oss mettes av kjærlighet til morgenen; la oss glede oss med kjærlighet.
2La ham kysse meg med kyssene fra sin munn, for din kjærlighet er bedre enn vin.
3På grunn av duften av dine gode salver er ditt navn som utøst salve; derfor elsker jomfruene deg.
4Trekk meg med deg, så vil vi løpe etter deg. Kongen har ført meg inn i sine kamre. Vi vil være glade og glede oss i deg; vi vil minnes din kjærlighet mer enn vin. Med rette elsker de deg.
15En kilde for hagene, en brønn med levende vann, og bekker fra Libanon.
25Begjær ikke hennes skjønnhet i ditt hjerte, la henne heller ikke fange deg med sine øyelokk.
26For ved en løsaktig kvinne blir en mann redusert til et brødstykke, og ekteskapsbrytersken jakter på det dyrebare livet.
27Kan en mann ta ild i sin barm uten at klærne blir brent?
6Forlat henne ikke, så skal hun bevare deg; elsk henne, så skal hun verne deg.
9Du har tatt hjertet mitt til fange, min søster, min brud; du har tatt hjertet mitt til fange med et eneste øyekast, med én lenke av halskjedet ditt.
10Hvor skjønn er din kjærlighet, min søster, min brud! Hvor mye bedre er din kjærlighet enn vin, og duften av dine salver bedre enn all krydderduft!
10Jeg er min elskedes, og hans lengsel er vendt mot meg.
6Hvor vakker og hvor herlig du er, min elskede, til lyst!
18Må din kilde være velsignet, og gled deg over din ungdoms hustru,
19en yndig hind, en vakker gaselle. La hennes bryst mette deg til alle tider; ja, vær alltid beruset av hennes kjærlighet.
20Hvorfor, min sønn, skulle du la deg beruse av en fremmed kvinne og favne en ukjents barm?
1Om bare du var som min bror, som har diet ved min mors bryster! Om jeg møtte deg ute, ville jeg kysse deg; da ville ingen forakte meg.
2Jeg ville lede deg og føre deg inn i min mors hus, hun som lærte meg. Jeg ville gi deg krydret vin å drikke, av saften fra mitt granateple.
3Hans venstre hånd er under hodet mitt, og hans høyre hånd omfavner meg.
4Jeg besverger dere, Jerusalems døtre: Vekk ikke kjærligheten, vekk den ikke før den selv vil.
8Jeg besverger dere, Jerusalems døtre: Hvis dere finner min elskede, så si ham at jeg er syk av kjærlighet.
9Hva er vel din elskede mer enn en annen, du vakreste blant kvinner? Hva er din elskede mer enn en annen, siden du ber oss så inntrengende?
4Han førte meg inn i vinhuset, og hans banner over meg var kjærlighet.
12La oss stå tidlig opp og gå til vinmarkene; la oss se om vinranken spirer, om de første druene viser seg, og om granateplene blomstrer. Der vil jeg gi deg min kjærlighet.
16Skal dine kilder spres vidt omkring, bekker av vann utover gatene?
4Da jeg så vidt var gått bort fra dem, fant jeg ham som min sjel elsker. Jeg tok fatt i ham og lot ham ikke gå før jeg hadde ført ham inn i min mors hus, inn i kammeret til henne som unnfanget meg.
13En bunt myrra er min elskede for meg; han hviler hele natten mellom brystene mine.
14Min elskede er for meg som en klase henna i En-Gedis vingårder.
9Jeg har sammenlignet deg, min elskede, med et spann hester i faraos vogner.
7Alle elver renner ut i havet, men havet blir ikke fullt. Til stedet elvene kommer fra, dit vender de tilbake igjen.
6Hans venstre hånd er under hodet mitt, og hans høyre hånd omfavner meg.
7Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved gasellene og markens hjorter: Vekk ikke kjærligheten og forstyrk den ikke før den selv vil.
4Ordene fra en manns munn er dype vann, og visdommens kilde er en rennende bekk.
1Jeg er kommet inn i min hage, min søster, min brud; jeg har sanket min myrra med mitt krydder; jeg har spist min honningkake med min honning; jeg har drukket min vin med min melk. Spis, venner; drikk, ja, drikk i overflod, dere elskede.
2Jeg sover, men mitt hjerte våker. Det er min elskedes røst som banker og sier: Lukk opp for meg, min søster, min kjære, min due, min udadlelige! For mitt hode er fylt av dugg, og lokkene mine av nattens dråper.
7Du er helt igjennom vakker, min elskede; ingen lyte er i deg.
15Hun er mer kostbar enn rubiner, og alt du kan begjære kan ikke måle seg med henne.
16Hans munn er det søteste; ja, han er helt igjennom herlig. Dette er min elskede, og dette er min venn, Jerusalems døtre.
10Min elskede talte og sa til meg: Stå opp, min kjære, min vakre, og kom!
25Regnet styrtet ned, elvene kom, og vinden blåste og slo mot huset; men det falt ikke, for det var bygd på fjell.
9Min due, min plettfrie, er bare én; hun er sin mors eneste, den utvalgte av henne som fødte henne. Døtrene så henne og priste henne; ja, dronningene og medhustruene, de lovpriste henne.
15En ustanselig drypping på en regnfull dag og en kranglevoren kvinne er like plagsomme.
16Den som vil skjule henne, skjuler vinden, og salven i hans høyre hånd røper seg.
7Si meg, du som min sjel elsker, hvor du beiter, hvor du lar hjorden hvile ved middagstid. For hvorfor skulle jeg være som en som streifer omkring ved flokkene til dine venner?
26Og jeg fant at kvinnen er mer bitter enn døden, hun hvis hjerte er snarer og garn, og hennes hender er bånd. Den som er til behag for Gud, slipper unna henne, men synderen blir fanget av henne.
11Som vann svinner bort fra havet, og elveløpet minker og tørker ut,