1 Krønikebok 13:11
David ble sint fordi Herren hadde brutt ut mot Ussa, og han kalte stedet Peres-Ussa, slik det heter den dag i dag.
David ble sint fordi Herren hadde brutt ut mot Ussa, og han kalte stedet Peres-Ussa, slik det heter den dag i dag.
David ble opprørt fordi Herren brøt ut mot Ussa; derfor kalles stedet Peres-Ussa den dag i dag.
David ble opprørt fordi Herren hadde brutt ut mot Ussa. Han kalte stedet Peres-Ussa, og slik heter det den dag i dag.
David ble harm fordi HERREN hadde slått Ussa, og det stedet ble kalt Peres-Ussa til denne dag.
David ble sint fordi Herren hadde rammet Ussa, og han kalte stedet Peres-Ussa, som det kalles den dag i dag.
Og David ble misfornøyd fordi Herren hadde slått Uzza, og han kalte stedet Perez-Uzza til denne dag.
Og David var opprørt fordi Herren hadde rammet Uzza; derfor kalles stedet den dag i dag Perez-Uzza.
David ble opprørt fordi Herren hadde brutt ut mot Ussa, og han kalte stedet Perez-Ussa til denne dag.
David ble sint fordi Herren hadde brutt gjennom mot Ussa, og han kalte det stedet Peres-Ussa, som det heter den dag i dag.
David ble misfornøyd fordi Herren hadde brutt ut mot Ussa; stedet heter derfor Peres-Ussa til denne dag.
David ble dypt berørt, for Herren hadde rammet Uzza, og derfor kalles dette stedet i dag Perezuzza.
David ble misfornøyd fordi Herren hadde brutt ut mot Ussa; stedet heter derfor Peres-Ussa til denne dag.
David ble vred fordi Herren hadde slått Uzza, og stedet ble kalt Peres-Uzza helt til denne dag.
David was angry because the LORD had burst out against Uzza, so he named that place Perez-Uzza, as it is called to this day.
David ble opprørt fordi Herren hadde slått Uzza ned. Han kalte det stedet Peres-Uzza, og det heter det til denne dag.
Da blev David ilde tilfreds, fordi Herren havde revet et Rift paa Ussa, og han kaldte det samme Sted Perez-Ussa indtil denne Dag.
And David was displeased, because the LORD had made a breach upon Uzza: wherefore that place is called Perez-uzza to this day.
David ble opprørt fordi Herren hadde slått Uzza, derfor kalles det stedet Perez-Uzza den dag i dag.
And David was displeased, because the LORD had made a breach upon Uzza: therefore that place is called Perezuzza to this day.
And David was displeased, because the LORD had made a breach upon Uzza: wherefore that place is called Perezuzza to this day.
David ble opprørt fordi Herren hadde slått udover Uzza; og han kalte stedet Perez Uzza, helt til denne dag.
Dette mislikte David, fordi Herren hadde brutt ut mot Uzza, og stedet ble kalt Peres-Uzza til denne dag.
David ble fortvilet fordi Herren hadde brutt ut mot Ussa, og han kalte det stedet Perez-Ussa, som det heter den dag i dag.
Og David ble harm på grunn av Herrens utbrudd mot Ussa, og han kalte det stedet Perez-Ussa, som det heter den dag i dag.
And David was displeased, because Jehovah had broken forth upon Uzza; and he called that place Perez-uzza, unto this day.
The was Dauid sory, because ye LORDE had made soch a rente vpo Vsa, and called the place Perez Vsa, vnto this daye.
And Dauid was angrie, because the Lorde had made a breach in Vzza, and he called the name of that place Perez-vzza vnto this day.
And Dauid was out of quiet because the Lorde had rent a rent in Uzza, and he called the name of that place, the renting of Uzza, vnto this day.
And David was displeased, because the LORD had made a breach upon Uzza: wherefore that place is called Perezuzza to this day.
David was displeased, because Yahweh had broken forth on Uzza; and he called that place Perez Uzza, to this day.
And it is displeasing to David, because Jehovah hath made a breach upon Uzza, and one calleth that place `Breach of Uzza' unto this day.
And David was displeased, because Jehovah had broken forth upon Uzza; and he called that place Perez-uzza, unto this day.
And David was displeased, because Jehovah had broken forth upon Uzza; and he called that place Perez-uzza, unto this day.
And David was angry because of the Lord's outburst of wrath against Uzza, and he gave that place the name Perez-uzza, to this day.
David was displeased, because Yahweh had broken forth on Uzza; and he called that place Perez Uzza, to this day.
David was angry because the LORD attacked Uzzah; so he called that place Perez Uzzah, which remains its name to this very day.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Da de kom til treskeplassen til Nakon, rakte Ussa hånden ut mot Guds paktkiste og grep tak i den, for oksene snublet.
7Da ble Herrens vrede tent mot Ussa; Gud slo ham der for hans overilete handling, og han døde der ved Guds paktkiste.
8David ble harm fordi Herren hadde brutt ut mot Ussa; derfor kalte han stedet Peres-Ussa. Slik heter det den dag i dag.
9Den dagen ble David redd for Herren og sa: Hvordan kan Herrens paktkiste komme til meg?
10David ville ikke føre Herrens paktkiste hjem til seg i Davidsbyen, men han lot den ta veien til Obed-Edoms hus, gittitten.
9Da de kom til Kidons treskeplass, rakte Ussa ut hånden for å gripe tak i arken, for oksene hadde snublet.
10Da ble Herren brennende harm på Ussa; han slo ham fordi han hadde rakt hånden ut mot arken, og han døde der foran Gud.
12Den dagen ble David grepet av frykt for Gud og sa: Hvordan skal jeg få Guds ark hjem til meg?
13David ville ikke føre arken hjem til seg i Davidsbyen. I stedet førte han den til huset til Obed-Edom, gittitten.
6David dro opp sammen med hele Israel til Baala, til Kirjat-Jearim, som tilhører Juda, for å hente derfra Guds ark, Herren som troner på kjerubene, der hans navn blir påkalt.
7De satte Guds ark på en ny vogn fra Abinadabs hus, og Ussa og Ahjo førte vognen.
20David kom til Baal-Perasim, og der slo David dem. Han sa: Herren har brutt fiendene mine foran meg, som når vann bryter gjennom. Derfor kalte han stedet Baal-Perasim.
7Det som var gjort, var ondt i Guds øyne, og han slo Israel.
11Så dro de opp til Baal-Perasim, og der slo David dem. Da sa David: «Gud har brutt gjennom mine fiender ved min hånd, som når vann bryter fram.» Derfor kalte de stedet Baal-Perasim.
7Da mennene i Asjdod så hvordan det var, sa de: «Israels Guds paktkiste må ikke bli hos oss, for hans hånd er hard mot oss og mot Dagon, vår gud.»
2Så brøt David opp og dro av sted med alt folket som var hos ham, fra Baale i Juda, for å føre Guds paktkiste opp derfra, den som Herrens navn er nevnt over – Herren over hærskarene, han som troner på kjerubene.
3De satte Guds paktkiste på en ny vogn og førte den bort fra Abinadabs hus på høyden. Ussa og Ahjo, sønnene til Abinadab, kjørte den nye vognen.
18De sto mot kong Ussia og sa til ham: Det hører ikke deg til, Ussia, å brenne røkelse for Herren, men prestene, Arons sønner, er innviet til å brenne røkelse. Gå ut av helligdommen! For du har vært troløs, og det blir deg ikke til ære hos Herren Gud.
19Da ble Ussia vred; i hånden holdt han røkelseskaret for å brenne røkelse. Mens han raste mot prestene, brøt spedalskheten fram i pannen hans for øynene på prestene i Herrens hus, ved siden av røkelsesalteret.
1David bygde seg hus i Davidsbyen. Han gjorde i stand et sted for Guds paktkiste og slo opp et telt for den.
2Da sa David: Ingen andre enn levittene skal bære Guds paktkiste; for dem har Herren utvalgt til å bære Herrens paktkiste og til å tjene ham for alltid.
3David samlet hele Israel i Jerusalem for å føre Herrens paktkiste opp til stedet han hadde gjort i stand for den.
12Han sa til dem: Dere er overhodene for levittenes familier. Hellig dere, både dere og deres brødre, og før opp Herrens, Israels Guds, paktkiste til det stedet jeg har gjort i stand for den.
13For den første gangen var det ikke dere; da brøt Herren, vår Gud, ut mot oss, fordi vi ikke søkte ham etter forskriften.
16Da engelen rakte hånden ut mot Jerusalem for å ødelegge det, angret Herren det onde og sa til engelen som herjet blant folket: Nok! Hold nå hånden din tilbake. Herrens engel var da ved jebusitten Araunas treskeplass.
17Da David så engelen som slo folket, sa han til Herren: Det er jeg som har syndet, og jeg som har gjort urett. Men disse, flokken—hva har de gjort? La din hånd komme over meg og over min fars hus!
18Samme dag kom Gad til David og sa til ham: Gå opp og sett opp et alter for Herren på jebusitten Araunas treskeplass.
29Men da han trakk hånden tilbake, kom broren hans ut. Da sa hun: Hvordan har du brutt deg fram! For din skyld er det blitt et brudd. Og han fikk navnet Peres.
4Men Guds ark hadde David ført opp fra Kirjat-Jearim, etter at David hadde gjort i stand et sted for den; han hadde reist et telt for den i Jerusalem.
27Da sørgetiden var over, sendte David bud og hentet henne hjem til seg. Hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det David hadde gjort, var ondt i Herrens øyne.
14Men fordi du ved denne saken har gitt Herrens fiender grunn til å spotte, skal også den sønnen som er født deg, dø.
15Deretter gikk Natan hjem. Herren slo barnet som Urias kone hadde født David, og det ble alvorlig sykt.
12Kong David fikk nå høre: Herren har velsignet Obed-Edoms hus og alt han eier for Guds paktkistes skyld. Da dro David av sted og førte Guds paktkiste opp fra Obed-Edoms hus til Davidsbyen med glede.
21Arauna sa: Hvorfor kommer min herre kongen til sin tjener? David svarte: For å kjøpe treskeplassen av deg og bygge et alter for Herren, så pesten kan stanse blant folket.
30Men David kunne ikke gå dit for å søke Gud, for han var forferdet for sverdet til Herrens engel.
17David sa til Gud: Var det ikke jeg som sa at det skulle holdes folketelling blant folket? Det er jeg som har syndet og gjort ondt. Men disse, fårene, hva har de gjort? Herre, min Gud, la din hånd komme over meg og over min fars hus, men ikke over ditt folk, så det rammes av plage.
18Herrens engel sa til Gad at han skulle si til David at David skulle gå opp og reise et alter for Herren på jebusitten Ornans treskeplass.
11De sendte bud og samlet alle filisterfyrstene og sa: «Send Israels Guds paktkiste av sted, og la den vende tilbake til stedet sitt, så den ikke dreper meg og folket mitt.» For dødens skrekk var over hele byen; Guds hånd lå svært tungt der.
14Da sa David til ham: Hvordan kunne du ikke være redd for å rekke ut hånden din og drepe Herrens salvede?
17De bar Herrens paktkiste inn og satte den på plass i teltet som David hadde reist for den. Så bar David fram brennoffer og fredsoffer for Herrens ansikt.
9Se etter: Dersom den tar veien opp til sitt område, til Bet-Sjemesj, er det han som har gjort oss denne store ulykken. Men hvis ikke, skal vi vite at det ikke var hans hånd som rørte ved oss; det har hendt oss ved en tilfeldighet.
7David bosatte seg i borgen; derfor kalte de den Davidsbyen.
24Joab, Serujas sønn, begynte å telle, men fullførte ikke. På grunn av dette kom vrede over Israel, og tallet ble ikke tatt med i kong Davids krønike.
22David sa til Ornan: Gi meg plassen med treskeplassen, så jeg kan bygge et alter der for Herren. Selg den til meg for full pris, så skal pesten stanse fra folket.
3La oss hente Guds ark hit til oss, for i Sauls dager søkte vi ham ikke.
2Herren var meget vred på fedrene deres.
25Så gikk David, Israels eldste og tusenførerne for å føre opp Herrens paktkiste fra Obed-Edoms hus med glede.
15Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge den. Men idet han ødela, fikk Herren medynk med ulykken og sa til engelen som ødela: Nå er det nok! Legg ned hånden! Herrens engel stod da ved jebusitten Ornans treskeplass.
28På den tiden, da David så at Herren hadde svart ham på jebusitten Ornans treskeplass, ofret han der.
19Men Herren slo innbyggerne i Bet-Sjemesj fordi de hadde sett inn i Herrens paktkiste. Han slo i hjel i folket sytti mann, femti tusen mann. Folket sørget, fordi Herren hadde slått folket med et stort slag.