1 Krønikebok 13:10
Da ble Herren brennende harm på Ussa; han slo ham fordi han hadde rakt hånden ut mot arken, og han døde der foran Gud.
Da ble Herren brennende harm på Ussa; han slo ham fordi han hadde rakt hånden ut mot arken, og han døde der foran Gud.
Da ble Herrens vrede tent mot Ussa; han slo ham fordi han hadde lagt hånden på paktkisten, og han døde der for Guds ansikt.
Da ble Herren brennende harm på Ussa; han slo ham fordi han hadde rakt hånden ut mot arken, og han døde der for Guds ansikt.
Da ble HERRENs vrede opptent mot Ussa, og han slo ham fordi han hadde rakt ut handen mot arken. Han døde der for Guds ansikt.
Herrens vrede blusset opp mot Ussa, og han slo ham fordi han strakte ut hånden mot arken. Han døde der foran Gud.
Herrens vrede ble opptent mot Uzza, og Han slo ham fordi han hadde lagt hånden på arken; og han døde der for Guds åsyn.
Og Herrens vrede ble tent mot Uzza, og Han slo ham fordi han strakte ut hånden mot arken; og der døde han foran Gud.
Da ble Herrens vrede tent mot Ussa, og han slo ham fordi han rakte ut hånden mot arken, og han døde der foran Gud.
Herrens vrede flammet opp mot Ussa, og han slo ham fordi han rakte ut hånden mot arken; og han døde der foran Gud.
Herrens vrede ble tent mot Ussa, og han slo ham fordi han hadde rørt ved arken; og han døde der for Guds åsyn.
Herrens vrede ble vekket mot Uzza, og han slo ham fordi Uzza rørte ved arken; og der døde han for Gud.
Herrens vrede ble tent mot Ussa, og han slo ham fordi han hadde rørt ved arken; og han døde der for Guds åsyn.
Herrens vrede ble opptent mot Uzza, og han slo ham fordi han hadde tatt på arken. Han døde der foran Gud.
The anger of the LORD burned against Uzza, and He struck him down because he had reached out to the ark. Uzza died there in the presence of God.
Herrens vrede flammet opp mot Uzza, og han slo ham ned fordi han hadde rakt ut hånden mot arken; han døde der for Guds ansikt.
Da optændtes Herrens Vrede imod Ussa, og han slog ham, fordi han udrakte sin Haand til Arken, og han døde der for Guds Ansigt.
And the anger of the LORD was kindled against Uzza, and he smote him, because he put his hand to the ark: and there he died before God.
Herrens vrede flammet opp mot Uzza, og han slo ham fordi han rørte ved arken, og der døde han for Guds åsyn.
And the anger of the LORD was kindled against Uzza, and He struck him, because he put his hand on the ark, and there he died before God.
And the anger of the LORD was kindled against Uzza, and he smote him, because he put his hand to the ark: and there he died before God.
Herrens vrede ble opptent mot Uzza, og han slo ham fordi han rakte ut hånden mot arken; og der døde han for Guds åsyn.
Da ble Herrens vrede opptent mot Uzza, og Gud slo ham, fordi han hadde strakt ut hånden mot arken, og han døde der foran Gud.
Da ble Herrens vrede opptent mot Ussa, og han slo ham fordi han hadde rakt ut hånden mot arken, og der døde han for Guds åsyn.
Da ble Herrens vrede opptent mot Ussa, og han slo ham ned fordi han hadde lagt hånden på arken, og han døde der for Guds ansikt.
Then waxed the wrath of the LORDE fearce ouer Vsa, & smote him, because he stretched out his hade to the Arke, so yt he dyed there before God.
But the wrath of the Lord was kindled against Vzza, and he smote him, because he layed his hande vpon the Arke: so he dyed there before God.
And the Lorde was wroth with Uzza, and smote him, because he put his hand to the arke: and there he dyed before God.
And the anger of the LORD was kindled against Uzza, and he smote him, because he put his hand to the ark: and there he died before God.
The anger of Yahweh was kindled against Uzza, and he struck him, because he put forth his hand to the ark; and there he died before God.
and the anger of Jehovah is kindled against Uzza, and He smiteth him, because that he hath put forth his hand on the ark, and he dieth there before God.
And the anger of Jehovah was kindled against Uzza, and he smote him, because he put forth his hand to the ark; and there he died before God.
And the anger of Jehovah was kindled against Uzza, and he smote him, because he put forth his hand to the ark; and there he died before God.
And the wrath of the Lord, burning against Uzza, sent destruction on him because he had put his hand on the ark, and death came to him there before God.
The anger of Yahweh was kindled against Uzza, and he struck him, because he put forth his hand to the ark; and there he died before God.
The LORD was so furious with Uzzah, he killed him, because he reached out his hand and touched the ark. He died right there before God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Da de kom til treskeplassen til Nakon, rakte Ussa hånden ut mot Guds paktkiste og grep tak i den, for oksene snublet.
7Da ble Herrens vrede tent mot Ussa; Gud slo ham der for hans overilete handling, og han døde der ved Guds paktkiste.
8David ble harm fordi Herren hadde brutt ut mot Ussa; derfor kalte han stedet Peres-Ussa. Slik heter det den dag i dag.
9Den dagen ble David redd for Herren og sa: Hvordan kan Herrens paktkiste komme til meg?
10David ville ikke føre Herrens paktkiste hjem til seg i Davidsbyen, men han lot den ta veien til Obed-Edoms hus, gittitten.
9Da de kom til Kidons treskeplass, rakte Ussa ut hånden for å gripe tak i arken, for oksene hadde snublet.
11David ble sint fordi Herren hadde brutt ut mot Ussa, og han kalte stedet Peres-Ussa, slik det heter den dag i dag.
12Den dagen ble David grepet av frykt for Gud og sa: Hvordan skal jeg få Guds ark hjem til meg?
13David ville ikke føre arken hjem til seg i Davidsbyen. I stedet førte han den til huset til Obed-Edom, gittitten.
6David dro opp sammen med hele Israel til Baala, til Kirjat-Jearim, som tilhører Juda, for å hente derfra Guds ark, Herren som troner på kjerubene, der hans navn blir påkalt.
7De satte Guds ark på en ny vogn fra Abinadabs hus, og Ussa og Ahjo førte vognen.
19Men Herren slo innbyggerne i Bet-Sjemesj fordi de hadde sett inn i Herrens paktkiste. Han slo i hjel i folket sytti mann, femti tusen mann. Folket sørget, fordi Herren hadde slått folket med et stort slag.
6Herrens hånd ble tung over asjdodittene; han herjet dem og slo dem med svulster, i Asjdod og i hele omegnen.
7Da mennene i Asjdod så hvordan det var, sa de: «Israels Guds paktkiste må ikke bli hos oss, for hans hånd er hard mot oss og mot Dagon, vår gud.»
9Da de hadde flyttet den dit, kom Herrens hånd over byen, og det ble stor forvirring. Han slo byens menn, både små og store, så det brøt ut svulster på dem.
10Så sendte de Guds paktkiste til Ekron. Men da Guds paktkiste kom til Ekron, ropte ekronittene: «De har flyttet Israels Guds paktkiste hit for å drepe meg og folket mitt!»
11De sendte bud og samlet alle filisterfyrstene og sa: «Send Israels Guds paktkiste av sted, og la den vende tilbake til stedet sitt, så den ikke dreper meg og folket mitt.» For dødens skrekk var over hele byen; Guds hånd lå svært tungt der.
7Det som var gjort, var ondt i Guds øyne, og han slo Israel.
3De satte Guds paktkiste på en ny vogn og førte den bort fra Abinadabs hus på høyden. Ussa og Ahjo, sønnene til Abinadab, kjørte den nye vognen.
18De sto mot kong Ussia og sa til ham: Det hører ikke deg til, Ussia, å brenne røkelse for Herren, men prestene, Arons sønner, er innviet til å brenne røkelse. Gå ut av helligdommen! For du har vært troløs, og det blir deg ikke til ære hos Herren Gud.
19Da ble Ussia vred; i hånden holdt han røkelseskaret for å brenne røkelse. Mens han raste mot prestene, brøt spedalskheten fram i pannen hans for øynene på prestene i Herrens hus, ved siden av røkelsesalteret.
20Asarja, øverstepresten, og alle prestene vendte seg mot ham, og se, han var spedalsk i pannen. De skyndte seg å føre ham ut derfra; ja, han selv hastet ut, for Herren hadde slått ham.
31da Guds vrede steg opp mot dem. Han drepte de kraftigste blant dem, Israels unge menn slo han til jorden.
2Da gikk det ild ut fra Herren og fortærte dem, og de døde for Herrens ansikt.
15David ropte på en av de unge mennene og sa: Kom hit og hugg ham ned! Han slo ham, så han døde.
8Ta Herrens paktkiste og sett den på vognen. De gullgjenstandene dere gir ham som skyldoffer, skal dere legge i en kiste ved siden av den. Så skal dere sende den av sted, og la den dra.
9Se etter: Dersom den tar veien opp til sitt område, til Bet-Sjemesj, er det han som har gjort oss denne store ulykken. Men hvis ikke, skal vi vite at det ikke var hans hånd som rørte ved oss; det har hendt oss ved en tilfeldighet.
23Straks slo en Herrens engel ham fordi han ikke ga Gud æren. Han ble ormeoppspist og døde.
18Da han nevnte Guds paktkiste, falt Eli bakover fra setet ved porten. Han brakk nakken og døde, for mannen var gammel og tung. Han hadde dømt Israel i førti år.
15Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge den. Men idet han ødela, fikk Herren medynk med ulykken og sa til engelen som ødela: Nå er det nok! Legg ned hånden! Herrens engel stod da ved jebusitten Ornans treskeplass.
13Da de som bar Herrens paktkiste hadde gått seks skritt, ofret han en okse og en gjøkalv.
13For den første gangen var det ikke dere; da brøt Herren, vår Gud, ut mot oss, fordi vi ikke søkte ham etter forskriften.
16Da engelen rakte hånden ut mot Jerusalem for å ødelegge det, angret Herren det onde og sa til engelen som herjet blant folket: Nok! Hold nå hånden din tilbake. Herrens engel var da ved jebusitten Araunas treskeplass.
5Da ble David brennende harm på den mannen, og han sa til Natan: Så sant Herren lever, den mannen som har gjort dette, fortjener døden!
14Men fordi du ved denne saken har gitt Herrens fiender grunn til å spotte, skal også den sønnen som er født deg, dø.
15Deretter gikk Natan hjem. Herren slo barnet som Urias kone hadde født David, og det ble alvorlig sykt.
15Også Herrens hånd var mot dem for å gjøre ende på dem midt i leiren, til de var borte.
10Det han gjorde, var ondt i HERRENS øyne, og han lot også ham dø.
27Herren rykket dem opp fra landet deres i vrede og harme og stort raseri, og han kastet dem til et annet land, slik det er i dag.
13Saul døde for den troløsheten han hadde vist mot Herren; han hadde ikke holdt Herrens ord, og dessuten hadde han søkt råd hos en dødningemaner for å få svar.
14Han søkte ikke Herren; derfor lot Herren ham dø og lot kongedømmet gå over til David, Isais sønn.
20Gikk det ikke slik med Akan, Seras sønn? Han var troløs med det som var bannlyst, og vrede kom over hele Israels menighet. Han var én mann, men han gikk ikke alene til grunne for sin skyld.
1De førte Guds paktkiste og satte den i teltet som David hadde reist for den; og de bar fram brennoffer og fredsoffer for Gud.
15Da ble Herrens vrede tent mot Amasja. Han sendte en profet til ham, som sa: Hvorfor har du søkt gudene til dette folket, de som ikke klarte å berge sitt eget folk fra din hånd?
11Guds paktkiste ble tatt, og Elis to sønner, Hofni og Pinhas, døde.
26Til presten Ebjatar sa kongen: «Gå hjem til eiendommen din i Anatot! Du er en dødsens mann, men i dag vil jeg ikke drepe deg, for du bar Herren Guds paktkiste framfor min far David, og du delte alle de lidelser min far hadde.»
1Filisterne tok Guds paktkiste og førte den fra Eben-Eser til Asjdod.
2Filisterne tok Guds paktkiste, brakte den inn i Dagons hus og satte den ved siden av Dagon.
17For hans urettmessige vinning var jeg vred og slo ham; jeg skjulte meg og var vred, men han gikk frafalt på sitt hjertes vei.
3Da folket kom tilbake til leiren, sa Israels eldste: Hvorfor har Herren i dag slått oss foran filisterne? La oss hente Herrens paktkiste fra Sjilo, så den kan komme midt iblant oss og frelse oss fra våre fienders hånd.