2 Samuelsbok 12:5
Da ble David brennende harm på den mannen, og han sa til Natan: Så sant Herren lever, den mannen som har gjort dette, fortjener døden!
Da ble David brennende harm på den mannen, og han sa til Natan: Så sant Herren lever, den mannen som har gjort dette, fortjener døden!
Da ble David brennende harm på mannen, og han sa til Natan: Så sant Herren lever, den mannen som har gjort dette, skal sannelig dø!
Da flammet Davids vrede sterkt opp mot den mannen, og han sa til Natan: Så sant Herren lever, den mannen som har gjort dette, fortjener døden.
Da ble Davids vrede sterkt opptent mot mannen, og han sa til Natan: Så sant HERREN lever, den mannen som har gjort dette, fortjener å dø!
Da ble David veldig sint på den mannen og sa til Natan: 'Så sant Herren lever, den som har gjort dette, fortjener å dø!'
Da ble David svært sint på mannen, og han sa til Natan: "Så sant Herren lever, den mannen som har gjort dette fortjener å dø!"
Og Davids vrede ble sterkt tent mot mannen; og han sa til Natan: Så sant Herren lever, mannen som har gjort dette, skal dø.
Da ble David veldig sint på mannen og sa til Natan: Så sant Herren lever, den mannen som har gjort dette, fortjener å dø!
Da ble David veldig sint på mannen og sa til Natan, 'Så sant Herren lever, mannen som gjorde dette, fortjener å dø!'
Da ble Davids sinne sterkt opptent mot mannen, og han sa til Natan: Så sant Herren lever, mannen som har gjort dette skal dø!
Davids vrede ble stor mot mannen, og han sa til Nathan: «Så sant Herren lever, den som har gjort dette, skal utvilsomt dø.»
Da ble Davids sinne sterkt opptent mot mannen, og han sa til Natan: Så sant Herren lever, mannen som har gjort dette skal dø!
Da ble David brennende sint på mannen og sa til Natan: «Så sant Herren lever: Den mannen som har gjort dette, fortjener å dø!
David burned with anger against the man and said to Nathan, "As surely as the Lord lives, the man who did this deserves to die!
Da raste David av sinne mot mannen, og han sa til Natan: 'Så sant Herren lever, mannen som gjorde dette, fortjener å dø!
Da optændtes Davids Vrede saare imod den Mand, og han sagde til Nathan: (Saa vist som) Herren lever, den Mand er et Dødsens Barn, som gjorde dette.
And David's anger was greatly kindled against the man; and he said to Nathan, As the LORD liveth, the man that hath done this thing shall surely die:
Davids sinne ble sterkt opptent mot mannen, og han sa til Natan: Så sant Herren lever, mannen som har gjort dette, fortjener å dø.
David's anger was greatly kindled against the man; and he said to Nathan, As the LORD lives, the man who has done this shall surely die.
And David's anger was greatly kindled against the man; and he said to Nathan, As the LORD liveth, the man that hath done this thing shall surely die:
Da ble David voldsomt sint på mannen og sa til Natan: «Så sant Herren lever, den mannen som gjorde dette, fortjener å dø!
Da ble David rasende på den mannen og sa til Natan: «Så sant Herren lever, mannen som har gjort dette er dødsens,
Da ble David veldig sint på mannen og sa til Natan: Så sant Herren lever, mannen som har gjort dette er skyldig til døden.
Da ble David rasende og sa til Natan: Så sant Herren lever, den mannen som har gjort dette fortjener å dø!
The was Dauid wroth with greate displeasure agaynst that man, and sayde vnto Nathan: As truly as the LORDE lyueth, the man that hath done this, is the childe of death.
Then Dauid was exceeding wroth with the man, and sayde to Nathan, As the Lorde liueth, the man that hath done this thing, shall surely dye,
And Dauid was exceeding wroth with the man, and saide to Nathan: As the Lorde lyueth, the man that hath done this thing is the childe of death.
And David's anger was greatly kindled against the man; and he said to Nathan, [As] the LORD liveth, the man that hath done this [thing] shall surely die:
David's anger was greatly kindled against the man, and he said to Nathan, "As Yahweh lives, the man who has done this is worthy to die!
And the anger of David burneth against the man exceedingly, and he saith unto Nathan, `Jehovah liveth, surely a son of death `is' the man who is doing this,
And David's anger was greatly kindled against the man; and he said to Nathan, As Jehovah liveth, the man that hath done this is worthy to die:
And David's anger was greatly kindled against the man; and he said to Nathan, As Jehovah liveth, the man that hath done this is worthy to die:
And David was full of wrath against that man; and he said to Nathan, By the living Lord, death is the right punishment for the man who has done this:
David's anger was greatly kindled against the man, and he said to Nathan, "As Yahweh lives, the man who has done this is worthy to die!
Then David became very angry at this man. He said to Nathan,“As surely as the LORD lives, the man who did this deserves to die!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Og søyen skal han betale firedobbelt, fordi han gjorde dette og ikke viste medynk.
7Da sa Natan til David: Du er mannen! Så sier Herren, Israels Gud: Jeg salvet deg til konge over Israel, og jeg berget deg fra Sauls hånd.
1Herren sendte Natan til David. Han kom til ham og sa: Det var to menn i én by, den ene rik og den andre fattig.
2Den rike hadde småfe og storfe, i svært stort antall.
12For du gjorde det i det skjulte, men jeg vil gjøre dette i full åpenhet, for hele Israel og i solens lys.
13Da sa David til Natan: Jeg har syndet mot Herren. Natan sa til David: Også Herren har tatt bort din synd; du skal ikke dø.
14Men fordi du ved denne saken har gitt Herrens fiender grunn til å spotte, skal også den sønnen som er født deg, dø.
15Deretter gikk Natan hjem. Herren slo barnet som Urias kone hadde født David, og det ble alvorlig sykt.
4Så kom det en reisende til den rike mannen. Han ville ikke ta av sitt eget småfe eller storfe for å lage mat til den veifarende som var kommet til ham; i stedet tok han den fattige mannens søye og tilberedte den for mannen som var kommet.
14Da sa David til ham: Hvordan kunne du ikke være redd for å rekke ut hånden din og drepe Herrens salvede?
15David ropte på en av de unge mennene og sa: Kom hit og hugg ham ned! Han slo ham, så han døde.
16Og David sa til ham: Ditt blod komme over ditt eget hode! For din egen munn har vitnet mot deg da du sa at du hadde drept Herrens salvede.
15Natan talte til David etter alle disse ordene og hele dette synet.
17Natan talte til David etter alle disse ordene og hele dette synet.
2Natan sa til David: «Gjør alt som ligger deg på hjertet, for Gud er med deg.»
3Men den natten kom Guds ord til Natan og sa:
9Men David sa til Abisjai: «Ødelegg ham ikke! For hvem kan rekke ut hånden mot Herrens salvede og være uten skyld?»
10Og David sa: «Så sant Herren lever: Enten slår Herren ham ned, eller dagen hans kommer og han dør, eller han går i krigen og omkommer.
12Den som slår en mann så han dør, skal dø.
4Men samme natt kom Herrens ord til Natan:
9Hvorfor har du foraktet Herrens ord og gjort det som er ondt i mine øyne? Hetitten Uria slo du i hjel med sverd; hans kone tok du til deg som kone, og ham drepte du med ammonittenes sverd.
10Og nå skal sverdet aldri vike fra ditt hus til evig tid, fordi du har foraktet meg og tatt hetitten Urias kone til deg som kone.
17Da David så engelen som slo folket, sa han til Herren: Det er jeg som har syndet, og jeg som har gjort urett. Men disse, flokken—hva har de gjort? La din hånd komme over meg og over min fars hus!
11hvor mye mer nå, når ugudelige menn har drept en rettskaffen mann i hans eget hus, på sengen hans! Skulle jeg ikke nå kreve hans blod av dere og utrydde dere fra jorden?
16Kongen sa: «Du skal dø, Ahimelek, du og hele din fars hus.»
5Han satte livet sitt på spill og slo filisteren, og Herren gav hele Israel en stor seier. Du så det og gledet deg. Hvorfor vil du da gjøre deg skyldig i å felle uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?
21David hadde sagt: «Sannelig, forgjeves har jeg vernet alt som denne eier, ute i ørkenen, så ingenting ble borte av det som tilhører ham. Han har gjengjeldt meg ondt for godt.
22Så må Gud gjøre med Davids fiender og enda mer, om jeg lar det bli igjen av alt han har en eneste av mannkjønn til i morgen tidlig!»
23Da sverget kong Salomo ved Herren: «Må Gud gjøre mot meg både nå og siden—Adonja har med denne bønnen talt mot sitt eget liv!
24Og nå, så sant Herren lever, han som har grunnfestet meg og satt meg på min far Davids trone og som har gjort meg et hus, slik han lovte: I dag skal Adonja dø.»
17Den som slår i hjel et menneske, skal dø.
13låner ut mot rente og tar åger – skulle han få leve? Han skal ikke leve! Alle disse avskyelige gjerningene har han gjort; han skal dø, hans blod skal komme over ham.
12da skal de eldste i hans by sende bud, hente ham derfra og overgi ham i blodhevnerens hånd; han skal dø.
21Da kong David hørte om alt dette, ble han svært vred.
27Folket svarte ham på samme måte og sa: «Slik skal det gjøres med den som feller ham.»
18Den sjuende dagen døde barnet. Davids tjenere våget ikke å fortelle ham at barnet var dødt. De sa: Se, da barnet ennå levde, talte vi til ham, og han hørte ikke på oss. Hvordan kan vi så si til ham at barnet er dødt? Han kunne gjøre noe ondt.
21Den som slår i hjel et dyr, skal gjøre opp for det; men den som slår i hjel et menneske, skal dø.
21For din tjener vet at jeg har syndet. Se, i dag er jeg den første av hele Josefs hus som er kommet for å gå min herre kongen i møte.»
24Natan sa: «Min herre konge, er det du som har sagt: Adonja skal være konge etter meg, og han skal sitte på min trone?»
10Når en mann bryter ekteskapet med en annen manns kone, når han bryter ekteskapet med sin nestes kone, skal både ekteskapsbryteren og ekteskapsbrytersken dø.
31Da sa kongen til ham: «Gjør som han har sagt! Slå ham ned og gravlegg ham, så du får tatt bort fra meg og fra min fars hus den uskyldige blodskyld som Joab har utøst.
32Herren vil la hans blod komme tilbake på hans eget hode, fordi han falt over og drepte med sverd to menn som var mer rettferdige og bedre enn han—Abner, Ners sønn, hærføreren for Israel, og Amasa, Jeters sønn, hærføreren for Juda—uten at min far David visste det.
10Men etter at David hadde talt folket, slo samvittigheten ham. David sa til Herren: Jeg har syndet stort i det jeg har gjort. Men ta nå bort din tjeners skyld, Herre, for jeg har handlet svært uforstandig.
38Omkring ti dager senere slo Herren Nabal, og han døde.
26«Og nå, min herre: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, Herren har hindret deg fra å komme i blodskyld og fra å hjelpe deg selv med egen hånd. Må dine fiender og de som søker å gjøre min herre ondt, bli som Nabal!
34For så sant Herren, Israels Gud, lever, han som har hindret meg i å gjøre deg ondt: Hadde du ikke skyndt deg og kommet meg i møte, ville det ikke ha blitt igjen for Nabal en eneste av mannkjønn til morgengry.»
17David sa til Gud: Var det ikke jeg som sa at det skulle holdes folketelling blant folket? Det er jeg som har syndet og gjort ondt. Men disse, fårene, hva har de gjort? Herre, min Gud, la din hånd komme over meg og over min fars hus, men ikke over ditt folk, så det rammes av plage.
10Da ble Herren brennende harm på Ussa; han slo ham fordi han hadde rakt hånden ut mot arken, og han døde der foran Gud.
21Ellers, når min herre kongen går til hvile hos sine fedre, blir jeg og min sønn Salomo regnet som lovbrytere.
18Men hans far, fordi han hardt undertrykte, begikk ran mot sin bror og gjorde det som ikke er godt blant sitt folk – se, han døde for sin skyld.