1 Kongebok 21:16
Da Akab hørte at Nabot var død, sto han opp og gikk ned til Nabots vinmark i Jisreel for å ta den i besittelse.
Da Akab hørte at Nabot var død, sto han opp og gikk ned til Nabots vinmark i Jisreel for å ta den i besittelse.
Da Akab hørte at Nabot var død, brøt han opp for å dra ned til Nabots, jisreelittens, vinmark for å ta den i eie.
Da Akab hørte at Nabot var død, reiste han seg og gikk ned til Nabots vingård, jisreelittens, for å ta den i eie.
Da Akab hørte at Nabot var død, sto Akab opp for å gå ned til jisreellitten Nabots vingård og ta den i eie.
Da Akab hørte at Nabot var død, stod han opp og gikk ned til Nabots vingård for å ta den i eie.
Da Akab hørte at Naboth var død, sto han opp for å gå ned til Naboths vingård i Jisre'el for å ta den i eie.
Og det skjedde, da Akab fikk vite at Nabot var død, at han reiste seg for å gå ned til vingården til Nabot, jezreelitten, for å ta besittelse av den.
Da Akab hørte at Naboth var død, reiste han seg og dro ned til Naboths vingård for å ta den i eie.
Da Akab hørte at Nabot var død, sto han opp for å få tak i Nabots vinmark i Jisre'el.
Da Akab hørte at Naboth var død, stod han opp og dro ned til vingården til Naboth fra Jisre’el for å ta den i eie.
Da Ahab hørte at Naboth var død, reiste han seg for å gå ned til Naboths vinmark og ta den i besittelse.
Da Akab hørte at Naboth var død, stod han opp og dro ned til vingården til Naboth fra Jisre’el for å ta den i eie.
Da Akab hørte at Nabot var død, sto han opp for å gå ned til Nabots vingård og ta den i besittelse.
When Ahab heard that Naboth was dead, he got up and went down to take possession of Naboth’s vineyard.
Da Akab hørte at Nabot var død, gikk han ned for å ta Nabots vingård fra Jisre’el til eie.
Og det skede, der Achab hørte, at Naboth var død, da stod Achab op at gaae ned til Naboths, den Jisreeliters, Viingaard, at indtage den til Eiendom.
And it came to pass, when Ahab heard that Naboth was dead, that Ahab rose up to go down to the vineyard of Naboth the Jezreelite, to take possession of it.
Da Akab hørte at Naboth var død, reiste han seg og gikk ned for å ta i besittelse vingården til Naboth fra Jisre'el.
And it came to pass, when Ahab heard that Naboth was dead, that Ahab rose up to go down to the vineyard of Naboth the Jezreelite, to take possession of it.
And it came to pass, when Ahab heard that Naboth was dead, that Ahab rose up to go down to the vineyard of Naboth the Jezreelite, to take possession of it.
Da Ahab hørte at Naboth var død, sto han opp for å gå ned til vingården til Naboth fra Jisreel for å ta den i eie.
Da Akab hørte at Naboth var død, reiste han seg og dro ned til Naboths vingård i Jisre’el for å ta den i eie.
Da Akab hørte at Naboth var død, reiste han seg for å gå ned til vingården til Naboth fra Jisre’el for å ta den i eie.
Da Akab hørte at Naboth var død, gikk han ned til vingården til Naboth fra Jisre'el for å ta den i eie.
And it came to pass, when Ahab heard that Naboth was dead, that Ahab rose up to go down to the vineyard of Naboth the Jezreelite, to take possession of it.
And it came to pass, when Ahab heard that Naboth was dead, that Ahab rose up to go down to the vineyard of Naboth the Jezreelite, to take possession of it.
And whan Achab herde yt Naboth was deed, he rose to go downe vnthe vyniarde of Naboth the Iesraelite, and to take possession of it.
And when Ahab heard that Naboth was dead, he rose to go downe to the vineyard of Naboth the Izreelite, to take possession of it.
And when Ahab hearde that Naboth was dead, he stoode vp to go downe to the vineyarde of Naboth the Iezraelite, and to take possession of it.
And it came to pass, when Ahab heard that Naboth was dead, that Ahab rose up to go down to the vineyard of Naboth the Jezreelite, to take possession of it.
It happened, when Ahab heard that Naboth was dead, that Ahab rose up to go down to the vineyard of Naboth the Jezreelite, to take possession of it.
And it cometh to pass, at Ahab's hearing that Naboth is dead, that Ahab riseth to go down unto the vineyard of Naboth the Jezreelite, to possess it.
And it came to pass, when Ahab heard that Naboth was dead, that Ahab rose up to go down to the vineyard of Naboth the Jezreelite, to take possession of it.
And it came to pass, when Ahab heard that Naboth was dead, that Ahab rose up to go down to the vineyard of Naboth the Jezreelite, to take possession of it.
So Ahab, hearing that Naboth was dead, went down to the vine-garden of Naboth the Jezreelite to take it as his heritage.
It happened, when Ahab heard that Naboth was dead, that Ahab rose up to go down to the vineyard of Naboth the Jezreelite, to take possession of it.
When Ahab heard that Naboth was dead, he got up and went down to take possession of the vineyard of Naboth the Jezreelite.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Mennene i hans by, de eldste og de fornemme som bodde der, gjorde slik som Jesabel hadde sendt bud til dem, slik det var skrevet i brevene hun hadde sendt.
12De ropte ut en faste og lot Nabot sitte øverst blant folket.
13Og to menn, skurker, kom inn og satte seg rett overfor ham. De vitnet mot Nabot for folket og sa: Nabot har spottet Gud og kongen. Da førte de ham ut av byen og steinet ham til han døde.
14Deretter sendte de bud til Jesabel og sa: Nabot er steinet og er død.
15Da Jesabel hørte at Nabot var steinet og død, sa hun til Akab: Stå opp og ta Nabots vinmark, han fra Jisreel, i eie, den som han nektet å gi deg for penger; for Nabot lever ikke lenger, han er død.
1En tid etter dette var det en vinmark i Jisreel som tilhørte Nabot fra Jisreel; den lå ved siden av palasset til Akab, kongen i Samaria.
2Akab sa til Nabot: Gi meg vinmarken din, så kan den bli min grønnsakhage, for den ligger nær ved huset mitt. Jeg vil gi deg en bedre vinmark i bytte; eller, hvis det er godt i dine øyne, vil jeg gi deg penger som kjøpesum for den.
3Men Nabot sa til Akab: Herren forby at jeg skulle gi deg mine fedres arv!
4Akab kom hjem mismodig og opprørt over det ordet som Nabot fra Jisreel hadde talt til ham: Jeg vil ikke gi deg mine fedres arv. Han la seg på sengen, vendte ansiktet bort og ville ikke spise.
5Da kom Jesabel, hans kone, inn til ham og sa: Hva er det med deg siden du er så nedstemt og ikke vil spise?
6Han svarte henne: Jeg talte til Nabot fra Jisreel og sa til ham: Gi meg vinmarken din for penger, eller, hvis du vil, skal jeg gi deg en vinmark i stedet for den. Men han sa: Jeg vil ikke gi deg vinmarken min.
7Da sa Jesabel, hans kone, til ham: Er det du som nå vil være konge over Israel? Stå opp, spis, og la hjertet ditt være glad! Jeg skal gi deg Nabots vinmark, han fra Jisreel.
8Så skrev hun brev i Akabs navn, forseglet dem med hans segl og sendte brevene til de eldste og de fornemme i hans by, de som bodde der sammen med Nabot.
9I brevene skrev hun: Rop ut en faste, og la Nabot sitte øverst blant folket.
17Da kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe:
18Stå opp, gå ned og møt Akab, Israels konge i Samaria. Se, han er i Nabots vinmark; dit har han gått ned for å ta den i besittelse.
19Du skal tale til ham og si: Så sier Herren: Har du myrdet og også tatt den i eie? Du skal tale til ham og si: Så sier Herren: På det stedet hvor hundene slikket opp Nabots blod, skal hundene slikke opp ditt blod – ja, ditt.
20Akab sa til Elia: Har du funnet meg, min fiende? Han svarte: Jeg har funnet deg, fordi du har solgt deg til å gjøre det som er ondt i Herrens øyne.
25Deretter sa han til sin offiser Bidkar: Ta ham opp og kast ham på jordstykket til jisreelitten Nabot! Husk hvordan du og jeg red i par etter hans far Ahab, da Herren løftet fram denne dommen over ham:
26Sannelig, jeg så i går Nabots blod og blodet etter sønnene hans, sier Herren, og på dette jordstykket vil jeg gjengjelde deg, sier Herren. Og nå: Ta ham og kast ham på jordstykket, slik som Herrens ord sier.
27Da Ahasja, Judas konge, så det, flyktet han på veien mot Hagenhuset. Jehu forfulgte ham og sa: Også ham! Slå ham ned i vognen ved Gur-stigningen, som er ved Jibleam! Han flyktet til Megiddo og døde der.
23Om Jesabel har Herren også talt og sagt: Hundene skal spise Jesabel ved vollmuren i Jisreel.
24Den av Akabs hus som dør i byen, skal hundene spise, og den som dør ute på marken, skal himmelens fugler spise.
25Det har aldri vært noen som Akab; han solgte seg til å gjøre det som var ondt i Herrens øyne, egget av Jesabel, hans kone.
5Men da Akab døde, gjorde kongen av Moab opprør mot Israels konge.
27Da Akab hørte disse ordene, rev han klærne sine og tok sekkestrie på kroppen; han fastet, lå i sekkestrie og gikk stille og rolig.
28Da kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe:
29Har du sett at Akab har ydmyket seg for meg? Fordi han har ydmyket seg for meg, vil jeg ikke la ulykken komme i hans dager; i hans sønns dager vil jeg la ulykken komme over hans hus.
21Da sa Joram: Spenn for! Og de spente for hans vogn. Israels konge Joram og Judas konge Ahasja dro ut, hver i sin vogn. De dro ut for å møte Jehu, og de møtte ham på jisreelitten Nabots jordstykke.
40Akab la seg til hvile hos fedrene sine, og hans sønn Ahasja ble konge etter ham.
1Akab fortalte Jesabel alt det Elia hadde gjort, og hvordan han hadde drept alle profetene med sverd.
7Du skal slå ned din herre Ahabs hus, og jeg vil hevne mine tjenere profetenes blod og blodet av alle Herrens tjenere på Jesabel.
31Det var for lite for ham å leve i Jeroboams, Nebats sønns, synder; han tok også Jesabel, datter av Etba’al, kongen av sidonerne, til kone. Så gikk han og dyrket Baal og tilba ham.
28Omri gikk til hvile hos sine fedre og ble gravlagt i Samaria. Hans sønn Ahab ble konge etter ham.
35De gikk for å begrave henne, men de fant ikke annet enn hodeskallen, føttene og håndflatene.
36De kom tilbake og fortalte det. Da sa han: Dette er Herrens ord, som han talte gjennom sin tjener Elia, tisbiten: På Jisreels jordstykke skal hundene spise Jesabels kjøtt.
37Jesabels lik skal bli som møkk på markens overflate på Jisreels jordstykke, så ingen kan si: Dette er Jesabel.
10Og Jesabel skal hundene spise på Jisreels jordstykke, og det skal ikke være noen som begraver henne. Så åpnet han døren og flyktet.
7Det kom fra Gud at Ahasjas undergang skjedde ved at han dro til Joram. Da han kom dit, dro han sammen med Joram ut mot Jehu, Nimsjis sønn, som Herren hadde salvet til å utrydde Ahabs hus.
8Mens Jehu holdt dom over Ahabs hus, fant han Judas høvdinger og Ahasjas brødres sønner, som gjorde tjeneste for Ahasja, og han drepte dem.
1Moab gjorde opprør mot Israel etter at Akab døde.
11Så slo Jehu i hjel alle som var igjen av Akabs hus i Jisreel, også alle hans stormenn, nære venner og prester, til han ikke lot noen bli igjen som overlevde.
6Så delte de landet mellom seg for å dra gjennom det. Akab gikk den ene veien alene, og Obadja gikk den andre veien alene.
45Imens ble himmelen mørk av skyer og vind, og det kom et stort regn. Akab steg opp i vognen og kjørte til Jisreel.
17Da han kom til Samaria, slo han i hjel alle som var igjen etter Akab i Samaria, til han hadde utryddet dem, slik Herren hadde sagt til Elia.
16Jehu steg opp i vognen og dro til Jisreel, for Joram lå der. Ahasja, kongen i Juda, hadde kommet ned for å besøke Joram.
16Da gikk Obadja for å møte Akab og fortalte det for ham, og Akab gikk for å møte Elia.
38Men da vinbøndene fikk se sønnen, sa de seg imellom: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham og ta arven hans.
39Så tok de ham, kastet ham ut av vingården og drepte ham.
17Så døde han, slik Herren hadde sagt gjennom Elia. Joram ble konge i hans sted i det andre året Joram, sønn av Josjafat, var konge i Juda, for han hadde ingen sønn.