1 Samuelsbok 1:12

Norsk lingvistic Aug 2025

Mens hun ba lenge for Herrens ansikt, la Eli merke til munnen hennes.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Luk 11:8-9 : 8 Jeg sier dere: Om han ikke står opp og gir ham noe fordi han er vennen hans, så vil han likevel, på grunn av den pågående pågåenheten hans, stå opp og gi ham det han trenger. 9 Og jeg sier dere: Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det bli åpnet for dere. 10 For hver den som ber, han får, den som leter, finner, og for den som banker på, skal det bli åpnet.
  • Luk 18:1 : 1 Han fortalte dem også en lignelse om at de alltid skulle be og ikke miste motet.
  • Ef 6:18 : 18 Be til enhver tid i Ånden med all bønn og påkallelse; vær årvåkne og hold ut i bønn for alle de hellige.
  • Kol 4:2 : 2 Hold fast ved bønnen; vær våkne i den, med takk.
  • 1 Tess 5:17 : 17 Be uavbrutt.
  • Jak 5:16 : 16 Bekjenn derfor syndene for hverandre og be for hverandre, så dere kan bli helbredet. En rettferdig persons bønn har stor kraft i sin virkning.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 87%

    13Hanna ba stille i sitt hjerte; bare leppene hennes beveget seg, men stemmen hennes hørtes ikke. Derfor mente Eli at hun var beruset.

    14Han sa til henne: Hvor lenge vil du være beruset? Legg bort vinen din!

    15Men Hanna svarte: Nei, min herre! Jeg er en kvinne med sorgfull ånd; vin og sterk drikk har jeg ikke drukket. Jeg har øst ut min sjel for Herren.

    16Regn ikke din tjenestekvinne som en verdiløs kvinne! For av stor klage og ergrelse har jeg talt helt til nå.

    17Da svarte Eli: Gå i fred, og Israels Gud gi deg det du har bedt ham om!

    18Hun sa: Måtte din tjenestekvinne finne velvilje i dine øyne. Så gikk kvinnen sin vei, hun spiste, og ansiktet hennes var ikke lenger nedslått.

    19De sto tidlig opp om morgenen, bøyde seg og tilba for Herren, og så dro de tilbake og kom til huset sitt i Rama. Elkana var sammen med Hanna, sin kone, og Herren husket henne.

    20Da det hadde gått en tid, ble Hanna med barn og fødte en sønn. Hun ga ham navnet Samuel, for hun sa: Fra Herren har jeg bedt ham til meg.

    21Mannen Elkana dro opp med hele huset sitt for å ofre for Herren det årlige offeret og sitt løfte.

    22Men Hanna dro ikke opp, for hun sa til mannen sin: Når gutten er avvent, skal jeg føre ham fram, så han kan tre fram for Herrens ansikt og bli der for alltid.

    23Elkana, hennes mann, sa til henne: Gjør det som er godt i dine øyne. Bli til du har avvent ham. Måtte Herren oppfylle sitt ord. Så ble kvinnen hjemme og ammet sønnen sin til hun hadde avvent ham.

    24Da hun hadde avvent ham, tok hun ham med seg, sammen med en treårig okse, én efa mel og en sekk vin. Hun førte ham til Herrens hus i Sjilo. Gutten var ennå liten.

    25De slaktet oksen og førte gutten til Eli.

    26Hun sa: Å, min herre! Så sant du lever, min herre, det er jeg, kvinnen som sto her hos deg, og ba til Herren.

    27For denne gutten ba jeg, og Herren har gitt meg det jeg ba ham om.

    28Derfor overlater jeg ham også til Herren. Så lenge han lever, skal han være overlatt til Herren. Og de tilba Herren der.

  • 83%

    2Han hadde to koner. Den ene het Hanna, den andre Peninna. Peninna hadde barn, men Hanna hadde ingen.

    3Hvert år dro denne mannen opp fra byen sin for å tilbe og ofre til Herren, Allhærs Gud, i Sjilo. Der var Elis to sønner, Hofni og Pinehas, prester for Herren.

    4Når Elkana ofret, ga han Peninna, sin kone, og alle hennes sønner og døtre porsjoner.

    5Men Hanna ga han en dobbel porsjon, for han elsket Hanna, selv om Herren hadde stengt hennes morsliv.

    6Hennes rival krenket henne hardt for å tirre henne, fordi Herren hadde stengt hennes morsliv.

    7Slik gikk det år etter år: Hver gang Hanna gikk opp til Herrens hus, krenket Peninna henne; da gråt hun og ville ikke spise.

    8Da sa Elkana, hennes mann, til henne: Hanna, hvorfor gråter du? Hvorfor spiser du ikke? Hvorfor er hjertet ditt sorgfullt? Er ikke jeg mer for deg enn ti sønner?

    9Etter at de hadde spist og drukket i Sjilo, reiste Hanna seg. Eli, presten, satt på setet ved dørstolpen til Herrens tempel.

    10I sjelens bitterhet ba hun til Herren og gråt sårt.

    11Hun avla et løfte og sa: Herren, Allhærs Gud! Om du virkelig ser til din tjenestekvinnes nød og husker meg og ikke glemmer din tjenestekvinne, men gir din tjenestekvinne en sønn, da vil jeg gi ham til Herren alle hans levedager, og barberkniv skal ikke komme på hans hode.

  • 74%

    20Eli velsignet Elkana og hans kone og sa: «Må Herren gi deg etterkommere ved denne kvinnen i stedet for den sønnen hun ba Herren om.» Så gikk de til hjemmet sitt.

    21Herren så til Hanna; hun ble gravid og fødte tre sønner og to døtre. Gutten Samuel vokste opp hos Herren.

    22Eli var meget gammel. Han fikk høre om alt det sønnene hans gjorde mot hele Israel, og at de lå med kvinnene som gjorde tjeneste ved inngangen til møteteltet.

  • 1Hanna ba og sa: «Mitt hjerte jubler i Herren, mitt horn er opphøyd i Herren. Min munn er vid mot mine fiender, for jeg gleder meg over din frelse.»

  • 11Elkana gikk hjem til Rama. Gutten gjorde tjeneste for Herren hos presten Eli.

  • 36Hun sa til ham: Far, du har åpnet din munn for Herren; gjør med meg som det har gått ut av din munn, siden Herren har gitt deg hevn over dine fiender, ammonittene.

  • 12Da sa kvinnen: «La din tjenestekvinne få tale et ord til min herre kongen.» Han sa: «Tal!»

  • 68%

    1Gutten Samuel tjente Herren under Elis tilsyn. I de dagene var Herrens ord sjeldent; det var ikke mange syner.

    2En dag lå Eli på sin plass; øynene hans hadde begynt å bli svake, så han ikke kunne se.

  • 68%

    24Etter disse dagene ble hans kone Elisabet med barn. Hun holdt seg skjult i fem måneder og sa:

    25Slik har Herren gjort mot meg i de dager da han så til meg, for å ta bort min skam blant mennesker.

  • 16Han sa: "Ved denne tiden neste år skal du holde en sønn i armene." Hun sa: "Nei, herre, Guds mann, ikke lyv for din tjenestekvinne."

  • 67%

    41Og det skjedde: Da Elisabet hørte Marias hilsen, hoppet barnet i magen hennes, og Elisabet ble fylt av Den hellige ånd.

    42Hun ropte med høy røst: Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten av ditt morsliv.

  • 5Samuel sa: «Samle hele Israel i Mispa, så vil jeg be til Herren for dere.»

  • 18Da No'omi så at hun var fast bestemt på å gå med henne, sluttet hun å tale til henne.

  • 36Og se, også din slektning Elisabet har unnfanget en sønn i sin alderdom; hun som ble kalt ufruktbar, er nå i sjette måned.

  • 15Samuel ble liggende til morgenen. Da åpnet han dørene til Herrens hus. Men Samuel var redd for å fortelle synet til Eli.

  • 13Da gav hun Herren, som hadde talt til henne, navnet: Du er en Gud som ser meg. For hun sa: Har jeg virkelig her fått se etter at jeg er blitt sett?

  • 14Eli hørte lyden av skriket og sa: Hva er denne larmen? Mannen skyndte seg, kom og fortalte det til Eli.

  • 8En dag det var hans avdelings tur, og han gjorde prestetjeneste for Guds ansikt,

  • 22Gud husket Rakel; Gud hørte henne og åpnet morslivet hennes.

  • 3Herrens engel viste seg for kvinnen og sa til henne: Se, du er barnløs og har ikke født; men du skal bli med barn og føde en sønn.

  • 9Eli sa til Samuel: «Gå og legg deg. Og skulle han rope til deg, skal du si: ‘Tal, Herre, for din tjener hører.’» Så gikk Samuel og la seg på plassen sin.