1 Samuelsbok 19:14

Norsk lingvistic Aug 2025

Da Saul sendte menn for å hente David, sa hun: "Han er syk."

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jos 2:5 : 5 Da porten skulle lukkes ved mørkets frambrudd, gikk mennene ut. Jeg vet ikke hvor de gikk. Sett etter dem i all hast, så tar dere dem igjen.»
  • 2 Sam 16:17-19 : 17 Absalom sa til Husjai: Er dette din troskap mot din venn? Hvorfor gikk du ikke med din venn? 18 Husjai sa til Absalom: Nei! Den som Herren og dette folket og alle Israels menn har valgt, ham vil jeg være hos, og hos ham vil jeg bli. 19 Og for det andre: Hvem skulle jeg tjene? Er det ikke hans sønn? Slik som jeg tjente din far, slik vil jeg være i din tjeneste.
  • 2 Sam 17:20 : 20 Da Absaloms tjenere kom til kvinnen i huset, sa de: Hvor er Ahimaas og Jonatan? Kvinnen svarte dem: De har gått over bekken. De lette, men fant dem ikke, og så vendte de tilbake til Jerusalem.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 86%

    15Saul sendte mennene tilbake for å se til David og sa: "Bær ham hit opp i sengen, så jeg kan drepe ham."

    16Men da mennene kom, se, der lå husguden i sengen, og hodeputen av geitehår ved hodegjerdet.

    17Da sa Saul til Mikal: "Hvorfor har du lurt meg slik og sluppet fienden min unna, så han kom seg bort?" Mikal svarte Saul: "Han sa til meg: La meg slippe, ellers dreper jeg deg."

    18David flyktet og slapp unna. Han kom til Samuel i Rama og fortalte ham alt det Saul hadde gjort mot ham. Deretter gikk han sammen med Samuel og tok inn i Naiot.

    19Det ble meldt til Saul: "Se, David er i Naiot i Rama."

    20Da sendte Saul menn for å gripe David. Men da de så flokken av profeter som profeterte, og Samuel sto der og ledet dem, kom Guds Ånd over Sauls sendebud, og også de begynte å profetere.

  • 81%

    10Saul prøvde å spidde David til veggen med spydet, men han dukket unna for Saul, så spydet slo inn i veggen. David flyktet og slapp unna den natten.

    11Saul sendte menn til Davids hus for å holde vakt og drepe ham om morgenen. Men Mikal, Davids kone, varslet ham og sa: "Hvis du ikke berger livet ditt i natt, blir du drept i morgen."

    12Så lot Mikal David fire seg ned gjennom vinduet. Han gikk av sted, flyktet og slapp unna.

    13Mikal tok husguden og la den i sengen; hun la en pute av geitehår ved hodegjerdet og dekket den til med et teppe.

  • 19Saul sendte bud med noen menn til Isai og sa: «Send til meg David, sønnen din, han som er hos småfeet.»

  • 31Da de hørte ordene som David hadde sagt, fortalte de det for Saul, og han lot ham hente.

  • 74%

    24Sauls tjenere fortalte ham: «Slik talte David.»

    25Saul sa: «Slik skal dere si til David: Kongen ønsker ingen brudepris, bare hundre filisters forhud, så han kan ta hevn på kongens fiender.» Saul planla å la David falle for filisternes hånd.

  • 73%

    14David sendte også bud til Isj-Bosjet, Sauls sønn: Gi meg min kone Mikal, som jeg vant meg ved hundre filisterforhuder.

    15Isj-Bosjet sendte da og tok henne fra hennes mann, Paltiel, Lajisjs sønn.

  • 9Deretter reiste David seg, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: «Min herre kongen!» Da så Saul seg tilbake, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.

  • 73%

    20Mikal, Sauls datter, elsket David. Det ble fortalt Saul, og dette behaget ham.

    21Saul sa: «Jeg vil gi henne til ham, så hun kan bli en snare for ham, og filisternes hånd kan være mot ham.» Saul sa til David: «I dag skal du for annen gang bli min svigersønn.»

    22Saul bød sine tjenere: «Tal i hemmelighet med David og si: Se, kongen har behag i deg, og alle hans tjenere elsker deg; så bli nå kongens svigersønn.»

  • 71%

    1Saul talte med sønnen sin Jonatan og med alle tjenerne sine om å drepe David. Men Jonatan, Sauls sønn, var svært glad i David.

    2Da fortalte Jonatan David: "Min far Saul søker å drepe deg. Vær nå på vakt i morgen tidlig; bli værende på et skjulested og gjem deg."

  • 3Da tok Saul tre tusen utvalgte menn fra hele Israel og dro av sted for å lete etter David og mennene hans på klippene der steinbukkene holder til.

  • 10Presten sa: Sverdet til Goliat, filisteren som du slo i E-ladalen – se, det ligger innsvøpt i en kappe bak efoden. Vil du ta det, så ta det; for her er ikke noe annet enn det. David sa: Det finnes ikke maken til det; gi det til meg.

  • 71%

    27sto David opp og dro av sted, han og mennene hans, og de slo to hundre filister. David kom med forhudene deres og leverte dem i fullt antall til kongen for å bli kongens svigersønn. Da ga Saul ham sin datter Mikal til kone.

    28Saul så og forsto at Herren var med David, og at Mikal, Sauls datter, elsket ham.

  • 20Da David kom hjem for å velsigne sitt hus, gikk Mikal, Sauls datter, ut for å møte David og sa: Hvor ærverdig Israels konge har vært i dag – han som i dag blottet seg for øynene på tjenestekvinnene til tjenerne sine, slik en av de lettsindige pleier å blotte seg!

  • 70%

    22Saul sendte bud til Isai og sa: «La David stå for meg, for han har funnet velvilje i mine øyne.»

    23Hver gang den onde ånden fra Gud kom over Saul, tok David harpen og spilte. Da fikk Saul lindring; det ble godt for ham, og den onde ånden forlot ham.

  • 70%

    3Saul slo leir på Hakila-høyden, som ligger rett imot Jesjimon, ved veien. David holdt til i ødemarken; da han så at Saul var kommet etter ham ut i ødemarken,

    4sendte David speidere og fikk for visst vite at Saul var kommet.

    5Så brøt David opp og kom til stedet der Saul hadde slått leir. David fikk øye på stedet der Saul lå, og Abner, Ners sønn, hærføreren hans. Saul lå inne i vognborgen, og folket lå rundt ham.

  • 21Kvinnen kom bort til Saul og så at han var svært skremt. Hun sa til ham: Se, din tjenestekvinne har lyttet til din røst. Jeg satte livet mitt på spill og gjorde det du sa til meg.

  • 7Han sa til mennene sine: «Herren fri meg fra å gjøre dette mot min herre, mot Herrens salvede, å rekke ut hånden mot ham; for han er Herrens salvede.»

  • 22Så sverg nå ved Herren for meg at du ikke vil utrydde min ætt etter meg og ikke vil utslette mitt navn fra min fars hus.

  • 69%

    11Saul kastet spydet og sa: «Jeg vil spidde David til veggen.» Men David vek unna for ham to ganger.

    12Saul ble redd for David, fordi Herren var med ham, men hadde vendt seg bort fra Saul.

  • 26Saul gikk på den ene siden av fjellet, og David og mennene hans på den andre. David skyndte seg for å komme seg bort fra Saul, og Saul og mennene hans holdt på å omringe David og hans menn for å gripe dem.

  • 17Da kjente Saul Davids stemme og sa: «Er det din stemme, min sønn David?» David svarte: «Det er min stemme, min herre konge.»

  • 4Da Saul fikk melding om at David hadde flyktet til Gat, sluttet han å lete etter ham.

  • 12Akis’ tjenere sa til ham: Er ikke dette David, landets konge? Var det ikke om ham de sang til dansen og sa: «Saul har slått sine tusen, men David sine titusener»?

  • 6Saul fikk høre at David og mennene som var hos ham, var blitt oppdaget. Saul satt i Gibea, under tamarisken på høyden, med spydet i hånden, og alle tjenerne hans stod rundt ham.

  • 5David dro ut overalt hvor Saul sendte ham, og han lyktes. Saul satte ham over krigsmennene, og dette behaget hele folket og også Sauls tjenere.

  • 1Men David sa til seg selv: Nå kommer jeg en dag til å miste livet for Sauls hånd. Det er ikke noe bedre for meg enn at jeg flykter til filisterlandet. Da vil Saul gi opp å lete etter meg i hele Israels område, og jeg skal slippe unna hans hånd.

  • 13Saul sa til ham: «Hvorfor har du og Isais sønn sammensverget dere mot meg, ved at du ga ham brød og sverd og søkte råd hos Gud for ham, så han kunne reise seg mot meg for å ligge i bakhold, slik som i dag?»

  • 17Saul sa til David: «Se, min eldste datter, Merab – henne vil jeg gi deg til kone. Bare vær for meg en tapper mann og kjemp Herrens kriger.» Saul tenkte: «La ikke min hånd være mot ham, men filisternes hånd få være mot ham.»

  • 69%

    14David oppholdt seg i ørkenen i festningene; han bodde i fjellene i Sifs ørken. Saul søkte ham hver dag, men Gud overgav ham ikke i hans hånd.

    15David forsto at Saul hadde dratt ut for å søke hans liv. David var i Sifs ørken, i skogen.

  • 1David dro opp derfra og slo seg ned i fjellfestningene ved En-Gedi.

  • 29Da Herrens paktkiste kom inn i Davidsbyen, så Mikal, Sauls datter, ut gjennom vinduet. Hun så kong David danse og juble, og hun foraktet ham i sitt hjerte.