1 Samuelsbok 21:4
Og nå: Hva har du for hånden? Gi meg fem brød i hånden, eller det som finnes.
Og nå: Hva har du for hånden? Gi meg fem brød i hånden, eller det som finnes.
Presten svarte David: Det er ikke noe vanlig brød her hos meg, men det finnes hellig brød — bare hvis de unge mennene i det minste har holdt seg borte fra kvinner.
Og nå: Hva har du for hånden? Gi meg fem brød, eller det du har.
Presten svarte David og sa: Jeg har ikke vanlig brød for handen, men det finnes hellig brød — om bare mennene har holdt seg fra kvinner.
Nå, hva har du tilgjengelig? Gi meg fem brød eller hva du måtte ha.
Og presten svarte David og sa: Det finnes ikke vanlig brød for hånden, men det er hellig brød, hvis dine menn har holdt seg borte fra kvinner.
Presten svarte David: «Jeg har ikke vanlig brød, men hellig brød; hvis mennene har holdt seg unna kvinner.»
Presten svarte David: Jeg har ikke vanlig brød, men det er hellig brød, dersom de unge mennene bare har holdt seg borte fra kvinner.
Så nå, hva har du? Gi meg fem brød i hånden, eller hva du kan finne."
Presten svarte David: Det finnes ikke vanlig brød her, men hellig brød, hvis bare dine menn har holdt seg borte fra kvinner.
Presten svarte David: «Det finnes ikke vanlig brød her hos meg, men hellig brød. Det forutsettes at de unge menn har holdt seg unna kvinner.»
Presten svarte David: Det finnes ikke vanlig brød her, men hellig brød, hvis bare dine menn har holdt seg borte fra kvinner.
Har du noe brød under hånden din? Gi meg fem brød, eller det som finnes."
Now then, what do you have on hand? Give me five loaves of bread or whatever you can find.'
‘Så nå, hva har du for hånden? Gi meg fem brød, eller det som finnes her.’
Og Præsten svarede David og sagde: (Jeg har) intet almindeligt Brød under min Haand; men der er helligt Brød, dersom ikkun de unge Mænd have holdt sig fra Qvinder.
And the priest answered David, and said, There is no common bread under mine hand, but there is hallowed bread; if the young men have kept themselves at least from women.
Presten svarte David: Jeg har ikke vanlig brød, men bare helliget brød, hvis bare mennene har holdt seg unna kvinner.
And the priest answered David and said, There is no common bread on hand, but there is holy bread, if the young men have kept themselves at least from women.
And the priest answered David, and said, There is no common bread under mine hand, but there is hallowed bread; if the young men have kept themselves at least from women.
Presten svarte David og sa: Det er ikke vanlig brød for hånden, men det er hellig brød, hvis bare de unge mennene har holdt seg borte fra kvinner.
Presten svarte David og sa: «Jeg har ikke vanlig brød her, men jeg har hellig brød, hvis de unge mennene bare har holdt seg fra kvinner.»
Og presten svarte David og sa: Det finnes ikke vanlig brød hos meg, men det er hellig brød, om de unge mennene bare har holdt seg borte fra kvinner.
Presten svarte David: Jeg har ikke vanlig brød her, men det er hellig brød, forutsatt at de unge mennene har holdt seg borte fra kvinner.
The prest answered Dauid, and sayde: I haue no comen bred vnder my hande, but the holy bred, yf the yonge men haue onely refrained them selues from wemen.
And the Priest answered Dauid, and saide, There is no common bread vnder mine hande, but here is halowed bread, if the yong men haue kept themselues, at least from women.
And the priest aunswered Dauid, and sayd: There is no common bread vnder myne hand, but here is halowed bread: if the young me haue kept them selues, specially from women.
And the priest answered David, and said, [There is] no common bread under mine hand, but there is hallowed bread; if the young men have kept themselves at least from women.
The priest answered David, and said, There is no common bread under my hand, but there is holy bread; if only the young men have kept themselves from women.
And the priest answereth David, and saith, `There is no common bread under my hand, but there is holy bread; if the youths have been kept only from women.'
And the priest answered David, and said, There is no common bread under my hand, but there is holy bread; if only the young men have kept themselves from women.
And the priest answered David, and said, There is no common bread under my hand, but there is holy bread; if only the young men have kept themselves from women.
And the priest, answering David, said, I have no common bread here but there is holy bread; if only the young men have kept themselves from women.
The priest answered David, and said, "There is no common bread under my hand, but there is holy bread; if only the young men have kept themselves from women."
The priest replied to David,“I don’t have any ordinary bread at my disposal. Only holy bread is available, and then only if your soldiers have abstained from relations with women.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Presten svarte David: Det er ikke vanlig brød her for hånden; bare hellig brød finnes – dersom mennene har holdt seg borte fra kvinner.
6David svarte presten: Ja, kvinner har vært holdt borte fra oss som i går og i forgårs, fra den dagen jeg dro ut. Mennenes kar er hellige, enda dette er en vanlig ferd; dessuten blir karene helliget i dag.
1Da brøt David opp og dro av sted; Jonatan gikk inn i byen.
2David kom til Nob, til presten Ahimelek. Ahimelek ble forferdet da han gikk David i møte og sa til ham: Hvorfor er du alene, og ingen er med deg?
3David sa til presten Ahimelek: Kongen har pålagt meg et ærend og sagt til meg: «Ingen må få vite noe om saken jeg sender deg i og det jeg har pålagt deg.» Og jeg har gitt mennene beskjed om et bestemt sted.
35Folket kom for å få David til å spise brød mens det ennå var dag. Men David sverget: Må Gud gjøre så mot meg og mer til om jeg smaker brød eller noe som helst før solen går ned!
22Sin Guds mat, av det høyhellige og av det hellige, kan han spise.
6De skal være hellige for sin Gud og ikke vanhellige sin Guds navn. For de frambærer Herrens ildoffer, sin Guds mat; derfor skal de være hellige.
7En prest skal ikke ta til ekte en prostituert eller en vanhelliget kvinne, og en fraskilt kvinne skal han ikke ta; for han er hellig for sin Gud.
8Du skal holde ham hellig, for han frambærer din Guds mat. Han skal være hellig for deg, for jeg, Herren, som helliger dere, er hellig.
4De skal hilse deg og ønske deg fred; de skal gi deg to brød, og du skal ta imot dem av deres hånd.
8Den dagen var det der en mann blant Sauls tjenere, holdt tilbake for Herrens åsyn. Han het Doeg, edomitten, og var sjef for Sauls gjetere.
9David sa til Ahimelek: Finnes det her for hånden et spyd eller et sverd? For verken mitt sverd eller mine våpen tok jeg i hånden, for kongens ærend hastet.
3Men Jesus svarte dem: Har dere ikke engang lest dette, hva David gjorde da han ble sulten, han og de som var med ham?
4Hvordan han gikk inn i Guds hus, tok skuebrødene, spiste og ga også til dem som var med ham—noe som ikke er tillatt å spise, unntatt for prestene?
12Og når en prestedatter blir gift med en utenforstående, skal hun ikke spise av offeravgiften av de hellige gavene.
13Men hvis en prestedatter blir enke eller blir skilt og ikke har barn, og hun vender tilbake til sin fars hus som i sin ungdom, kan hun spise av sin fars mat; men ingen utenforstående skal spise av den.
14Hvis noen spiser av det hellige i vanvare, skal han legge til en femtedel og gi presten det hellige.
19Han delte ut til hele folket, til hele Israels mengde, både menn og kvinner: til hver en brødkake, et stykke kjøtt og en rosinkake. Deretter gikk hele folket hjem, hver til sitt hus.
24Kvinnen hadde en gjødd kalv i huset. Hun skyndte seg og slaktet den, tok mel, knadde deigen og bakte usyret brød.
25Så bar hun det fram for Saul og for tjenerne hans, og de spiste. Deretter sto de opp og gikk bort den natten.
17Isai sa til sønnen sin David: «Ta, vær så snill, denne efaen med ristet korn og disse ti brødene til brødrene dine, og løp til leiren.»
23Ta også én rund brødleiv, én brødleiv bakt med olje og én tynn kake fra kurven med usyret brød som står for Herren.
25Han sa til dem: «Har dere aldri lest hva David gjorde da han var i nød og ble sulten, han og de som var med ham?
26Hvordan han gikk inn i Guds hus under Abjatar, øverstepresten, og spiste skuebrødene, som det ikke er lov for andre enn prestene å spise, og han ga også til dem som var med ham?»
3Han sa til dem: Har dere ikke lest hva David gjorde da han og de som var med ham ble sultne?
4Hvordan han gikk inn i Guds hus og spiste skuebrødene, som det ikke var tillatt for verken ham eller dem som var med ham å spise, men bare for prestene?
3Han delte ut til hver eneste i Israel, både menn og kvinner: hver fikk et brød, en del kjøtt og en rosinkake.
29samt honning, smør, småfe og ost av kyr. Dette brakte de til David og folket som var med ham, for at de skulle spise. For de sa: Folket er sultne, utmattet og tørste i ørkenen.
23Da sa David: «Slik skal dere ikke gjøre, mine brødre, med det Herren har gitt oss. Han har vernet oss, og han gav røverflokken som kom mot oss, i vår hånd.
2Og lag usyret brød, kaker av usyret brød eltet i olje og tynne kaker av usyret brød penslet med olje. Av fint hvetemel skal du lage dem.
12Hvis en mann bærer hellig kjøtt i fliken av kappen sin, og fliken berører brød eller gryterett eller vin eller olje eller hvilken som helst mat, blir det da hellig? Prestene svarte: Nei.
11Skulle jeg ta mitt brød og mitt vann og mitt slaktekjøtt, som jeg har slaktet for mine klippere, og gi det til menn som jeg ikke vet hvor er fra?
12Da snudde Davids unge menn og dro tilbake; de kom og fortalte ham alt dette.
13Da sa David til mennene sine: «Hver mann spenne sverdet sitt!» De spente hver sitt sverd, og også David spente sitt sverd. Omkring fire hundre mann gikk opp etter David, mens to hundre ble igjen ved utstyret.
15Før de brente fettet, kom også prestens tjener og sa til den som ofret: «Gi kjøtt til presten, så han kan steike det! Han vil ikke ta kokt kjøtt fra deg, bare rått.»
22Hør nå også du på din tjenestekvinnes ord! La meg sette fram et stykke brød for deg, og spis, så får du styrke når du skal gå videre.
34Skulle det bli noe igjen av innvielseskjøttet eller av brødet til morgenen, skal du brenne resten i ilden. Det skal ikke spises, for det er hellig.
14Ahimelek svarte kongen: «Hvem av alle dine tjenere er vel som David? Han er trofast, kongens svigersønn, befalingsmann i livvakten din og høyt aktet i ditt hus.
9Men prestene ved høydene fikk ikke gå opp til Herrens alter i Jerusalem; bare spise usyret brød blant sine brødre.
25Fra en utlending skal dere ikke ta imot noen av disse og ofre som mat for deres Gud, for de er skadet; det er lyte på dem, de blir ikke godtatt for dere.
20Da reiste David seg fra jorden, vasket seg, salvet seg og skiftet klær. Han gikk inn i Herrens hus og bøyde seg i tilbedelse. Så kom han hjem, ba om å få mat, og de satte fram brød for ham, og han åt.
3Da David kom hjem til huset sitt i Jerusalem, tok kongen de ti medhustruene som han hadde latt bli igjen for å vokte huset. Han satte dem i forvaring og forsørget dem, men han gikk ikke inn til dem. De levde som enker til sin dødsdag.
11Ute på marken fant de en egyptisk mann. De tok ham med til David, ga ham brød, og han spiste; de lot ham også drikke vann.
6han spiser ikke ved fjellhøydene, han løfter ikke øynene mot Israels hus sine avguder, han krenker ikke sin nestes kone og nærmer seg ikke en kvinne i hennes menstruasjon,
19Vi har både halm og fôr til eslene våre, og dessuten brød og vin til meg, til din tjenestekvinne og til gutten som er sammen med dine tjenere. Vi mangler ingenting.
6Hver mann blant prestene skal spise det. På et hellig sted skal det spises. Det er høyhellig.
24Sauls tjenere fortalte ham: «Slik talte David.»
24Israels menn var hardt utmattet den dagen, og Saul la folket under ed og sa: Forbannet være den som spiser mat før kvelden, før jeg har tatt hevn over mine fiender! Derfor smakte ingen av folket mat.
24Så gjemte David seg ute på marken. Nymånedagen kom, og kongen satte seg ved bordet for å spise.