2 Kongebok 18:23
«Kom nå, inngå et veddemål med min herre, Assyrias konge. Jeg skal gi deg to tusen hester, om du kan skaffe ryttere til dem.
«Kom nå, inngå et veddemål med min herre, Assyrias konge. Jeg skal gi deg to tusen hester, om du kan skaffe ryttere til dem.
Kom derfor, inngå et veddemål med min herre, Assyrias konge: Jeg skal gi deg to tusen hester, om du på din side kan sette ryttere på dem.
Kom nå, gå inn på en avtale med min herre, kongen i Assyria! Så vil jeg gi deg to tusen hester – om du kan skaffe ryttere til dem.
Inngå nå et veddemål med min herre, kongen av Assyria. Jeg vil gi deg to tusen hester om du kan skaffe ryttere til dem.
Gjør nå et veddemål med min herre, Assyrias konge: Jeg vil gi deg to tusen hester, om du kan finne ryttere nok til å sette på dem.
Nå derfor, vær så snill, gi garantier til min herre, kongen av Assyria, så skal jeg gi deg to tusen hester, hvis du kan sette ryttere på dem.
Nå ber jeg deg, gi meg garantier til min herre, kongen av Assyria, så skal jeg gi deg to tusen hester, hvis du kan skaffe ryttere til dem.
Kom nå, inngå et veddemål med min herre, kongen av Assyria. Jeg vil gi deg to tusen hester om du kan finne ryttere til dem.
Nå, gjør en avtale med min herre, Assyrias konge. Jeg vil gi deg to tusen hester hvis du kan finne ryttere til dem.
Så gjør nå en avtale med min herre, Assyrias konge, så skal jeg gi deg to tusen hester, hvis du kan skaffe ryttere til dem.
Derfor ber jeg deg: Gi pant til min herre assyrerkongen, så skal jeg overlevere 2000 hester til deg, dersom du evner å utstyre dem med ryttere.
Så gjør nå en avtale med min herre, Assyrias konge, så skal jeg gi deg to tusen hester, hvis du kan skaffe ryttere til dem.
Så gjør nå en avtale med min herre, Assyrerkongen. Jeg gir deg to tusen hester, hvis du kan skaffe ryttere til dem.
Now then, make a bargain with my master, the king of Assyria: I will give you two thousand horses—if you have riders to put on them!
Kom nå, vær så snill, slå vad med min herre, kongen av Assyria. Jeg vil gi deg to tusen hester hvis du kan skaffe ryttere som kan sette seg på dem.
Og nu, Kjære, sæt et Pant imod min Herre, imod Kongen af Assyrien, saa vil jeg give dig to tusinde Heste, om du kan skaffe dig Ryttere til dem.
Now therefore, I pray thee, give pledges to my lord the king of Assyria, and I will deliver thee two thousand horses, if thou be able on thy part to set riders upon them.
Så, jeg ber deg, gi løfter til min herre, kongen av Assyria, så skal jeg gi deg to tusen hester, hvis du er i stand til å skaffe ryttere til dem.
Now therefore, please give pledges to my master the king of Assyria, and I will give you two thousand horses, if you are able on your part to set riders on them.
Now therefore, I pray thee, give pledges to my lord the king of Assyria, and I will deliver thee two thousand horses, if thou be able on thy part to set riders upon them.
Så gi garantier til min herre, kongen av Assyria, så vil jeg gi deg to tusen hester, hvis du er i stand til å skaffe ryttere til dem.
Gjør nå en avtale med min herre, Assur-kongen: Jeg vil gi deg to tusen hester hvis du kan sette ryttere på dem.
Gjør nå en avtale med min herre, kongen av Assyria, så skal jeg gi deg to tusen hester, hvis du makter å sette ryttere på dem.
Og nå utfordrer jeg deg til å avtale med min herre, kongen av Assyria; jeg vil gi deg to tusen hester, hvis du er i stand til å sette ryttere på dem.
Make a multitude now therfore vnto my lorde the kynge of Assiria, and I wil geue ye two thousande horses, let se yf thou be able to man them:
Now therefore giue hostages to my lord the King of Asshur, & I will giue thee two thousand horses, if thou be able to set riders vpon them.
Nowe therfore I pray thee geue hostages to my lorde the king of Assyria, and I will deliuer thee two thousande horses, if thou be able to set ryders vpon them:
Now therefore, I pray thee, give pledges to my lord the king of Assyria, and I will deliver thee two thousand horses, if thou be able on thy part to set riders upon them.
Now therefore, Please give pledges to my master the king of Assyria, and I will give you two thousand horses, if you are able on your part to set riders on them.
`And, now, give a pledge for thee, I pray thee, to my lord the king of Asshur, and I give to thee two thousand horses, if thou art able to give for thee riders on them.
Now therefore, I pray thee, give pledges to my master the king of Assyria, and I will give thee two thousand horses, if thou be able on thy part to set riders upon them.
Now therefore, I pray thee, give pledges to my master the king of Assyria, and I will give thee two thousand horses, if thou be able on thy part to set riders upon them.
And now, take a chance with my master, the king of Assyria, and I will give you two thousand horses, if you are able to put horsemen on them.
Now therefore, please give pledges to my master the king of Assyria, and I will give you two thousand horses, if you are able on your part to set riders on them.
Now make a deal with my master the king of Assyria, and I will give you two thousand horses, provided you can find enough riders for them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Men sier du til meg: «Vi stoler på Herren vår Gud», var det ikke hans offerhauger og altere Hiskia fjernet da han sa til Juda og Jerusalem: «Bare foran dette alteret skal dere tilbe»?
8Kom nå, gjør en avtale med min herre, Assyrias konge. Jeg vil gi deg to tusen hester, om du makter å stille ryttere på dem.
9Hvordan vil du kunne avvise selv én stattholder, en av de minste blant min herres tjenere, når du stoler på Egypt for stridsvogner og hestfolk?
24Hvordan kan du da drive tilbake ansiktet på én eneste av mine herres minste stattholdere? Og likevel stoler du på Egypt for vogner og hestfolk!
22Og om dere sier til meg: ‘Vi stoler på Herren vår Gud’, er det ikke han hvis offerhauger og altere Hiskia har fjernet, da han sa til Juda og Jerusalem: ‘Bare foran dette alteret skal dere tilbe i Jerusalem’?»
19Rabsjake sa til dem: «Si nå til Hiskia: Så sier den store kongen, Assyrias konge: Hva er denne tilliten som du viser?
20Du sier: ‘Råd og styrke til krig’ – bare tomme ord! Nå, hvem stoler du på siden du har gjort opprør mot meg?
9Da han fikk høre om Tirhaka, kongen av Kusj: «Se, han har rykket ut for å kjempe mot deg», vendte han tilbake og sendte bud til Hiskia og sa:
10«Så skal dere si til Hiskia, Judas konge: La ikke din Gud som du stoler på, lure deg når det sies: ‘Jerusalem skal ikke bli gitt i Assyrias konges hånd.’
11Du har jo hørt hva Assyrias konger har gjort med alle land for å utslette dem. Og du skulle bli reddet?
9Han fikk melding om Tirhaka, kongen av Kusj: «Han har dratt ut for å kjempe mot deg.» Da han hørte det, sendte han sendebud til Hiskia og sa:
10«Slik skal dere si til Hiskia, Juda-kongen: La ikke din Gud, som du stoler på, bedra deg med ordene: ‘Jerusalem skal ikke gis i hendene på kongen av Assur.’
11Se, du har hørt hva kongene av Assur har gjort med alle land: De har lagt dem øde. Og du skulle bli reddet?
13I kong Hiskias fjortende regjeringsår dro Sanherib, Assyrias konge, opp mot alle de befestede byene i Juda og inntok dem.
14Da sendte Hiskia, Judas konge, bud til Assyrias konge i Lakis og sa: «Jeg har syndet. Trekk deg tilbake fra meg! Det du legger på meg, vil jeg bære.» Assyrias konge påla da Hiskia, Judas konge, tre hundre talenter sølv og tretti talenter gull.
15Hiskia gav fra seg alt sølvet som fantes i Herrens hus og i skattkamrene i kongehuset.
16På den tiden skar Hiskia av dørene i Herrens tempel og dørstolpene som Hiskia, Judas konge, hadde overtrukket, og gav dem til Assyrias konge.
9Etter dette sendte Sankerib, Assyrias konge, sine tjenere til Jerusalem mens han selv lå ved Lakisj, og hele hans hærmakt var med ham, mot Hiskia, Judas konge, og mot hele Juda som var i Jerusalem, for å si:
10Så sier Sankerib, Assyrias konge: Hva er det dere stoler på siden dere blir sittende under beleiring i Jerusalem?
11Er det ikke Hiskia som egger dere for å gi dere til å dø av sult og tørst når han sier: Herren vår Gud vil berge oss fra Assyrias konges hånd?
18Pass dere, så ikke Hiskia forfører dere når han sier: «Herren vil redde oss.» Har noen av folkenes guder reddet sitt land fra Assyrias konge?
28Så sto Rabsjake fram og ropte høyt på hebraisk. Han talte og sa: «Hør ordet fra den store kongen, Assyrias konge:
29Så sier kongen: La ikke Hiskia bedra dere! Han makter ikke å redde dere fra min hånd.
30La ikke Hiskia få dere til å stole på Herren når han sier: ‘Herren vil sannelig redde oss. Denne byen skal ikke bli gitt i Assyrias konges hånd.’
4Rabsjake sa til dem: Si til Hiskia: Så sier den store kongen, Assyrias konge: Hva er denne tilliten du bygger på?
5Jeg sier: Bare tomme ord! «Råd og styrke til krig.» Nå, hvem har du satt din lit til, siden du har gjort opprør mot meg?
14Så sier kongen: La ikke Hiskia bedra dere, for han makter ikke å frelse dere.
15Og la ikke Hiskia få dere til å stole på Herren ved å si: «Herren vil sannelig redde oss; denne byen skal ikke bli gitt i hendene på Assyrias konge.»
16Hør ikke på Hiskia. For så sier Assyrias konge: Gjør fred med meg og kom ut til meg! Da skal hver og en spise av sin vinranke og sitt fikentre og drikke vannet i sin egen brønn,
21Da sendte Jesaja, sønn av Amots, bud til Hiskia og sa: «Så sier Herren, Israels Gud: Bønnen du bad til meg om Sankerib, kongen av Assur, har jeg hørt.
7Ahas sendte utsendinger til Tiglat-Pileser, kongen i Assyria, og sa: «Jeg er din tjener og din sønn. Drag opp og frels meg fra kongen i Arams hånd og fra hånden til Israels konge, som reiser seg mot meg.»
8Ahas tok sølvet og gullet som fantes i Herrens hus og i skattkamrene i kongehuset og sendte det som gave til Assyrias konge.
32til jeg kommer og tar dere med til et land som er som deres eget land, et land med korn og ny vin, et land med brød og vingårder, et land med olivenolje og honning. Lev og dø ikke! Hør ikke på Hiskia, for han lokker dere når han sier: ‘Herren vil redde oss.’
15La derfor ikke Hiskia bedra dere og ikke forføre dere på denne måten, og tro ham ikke! For ingen gud i noe folk eller kongerike har kunnet berge sitt folk fra min hånd eller fra mine fedres hånd. Enda mindre skal deres Gud berge dere fra min hånd.
13Da svarte en av tjenerne hans: «La dem få ta fem av hestene som er igjen her. Se, de har samme skjebne som hele Israels hop som er blitt igjen her; se, de er som hele Israels hop som er gått til grunne. La oss sende dem av sted og se.»
14De tok to vogner med hester. Kongen sendte dem etter arameernes leir og sa: «Dra av gårde og se!»
16Dere sa: "Nei, vi vil fly på hest!" – derfor skal dere flykte. "Vi vil ri på de raske!" – derfor skal forfølgerne deres være raske.
17En vogn ble hentet fra Egypt for seks hundre sjekel sølv, og en hest for hundre og femti. Slik leverte de dem også til alle hetittkongene og kongene i Aram.
16På den tiden sendte kong Akas bud til kongene i Assyria for å få hjelp.
25Salomo hadde fire tusen stallrom for hester og vogner og tolv tusen ryttere. Han lot dem holde til i vognbyene og hos kongen i Jerusalem.
26Da han kom til Jerusalem for å møte kongen, sa kongen til ham: «Hvorfor dro du ikke med meg, Mefibosjet?»
23Babylons sønner og alle kaldeerne, Pekod, Sjoa og Koa, alle assyrernes sønner med dem, unge menn man begjærte, guvernører og stattholdere, alle som én, stormenn og navngjetne, ryttere til hest, alle som én,
13Hvor er kongen av Hamat og kongen av Arpad og kongen av byen Sefarvajim, Hena og Iva?»
4Han sa til Josjafat: «Vil du gå med meg til kamp mot Ramot i Gilead?» Josjafat svarte Israels konge: «Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.»
6Jeg vil berge deg og denne byen fra kongen av Assyrias hånd; jeg vil verne denne byen.
24For Hiskia, kongen i Juda, ga forsamlingen tusen okser og sju tusen småfe, og stormennene ga forsamlingen tusen okser og ti tusen småfe. Mange prester helliget seg.
17Han skrev også brev for å håne Herren, Israels Gud, og for å tale mot ham: Som gudene til folkeslagene i landene ikke har reddet sitt folk fra min hånd, slik skal heller ikke Hiskias Gud redde hans folk fra min hånd.
29En vogn ble importert fra Egypt for seks hundre sjekel sølv, og en hest for hundre og femti. Slik brakte de dem også videre til alle hetittkongene og kongene i Aram, gjennom dem.