Jesaja 36:7
Men sier du til meg: «Vi stoler på Herren vår Gud», var det ikke hans offerhauger og altere Hiskia fjernet da han sa til Juda og Jerusalem: «Bare foran dette alteret skal dere tilbe»?
Men sier du til meg: «Vi stoler på Herren vår Gud», var det ikke hans offerhauger og altere Hiskia fjernet da han sa til Juda og Jerusalem: «Bare foran dette alteret skal dere tilbe»?
Men hvis du sier til meg: «Vi stoler på Herren vår Gud» – er det ikke han hvis offerhauger og altere Hiskia har tatt bort, og sagt til Juda og Jerusalem: «Dere skal tilbe foran dette alteret»?
Og om du sier til meg: «Vi stoler på Herren vår Gud», er det ikke han som Hiskia har tatt bort høydene og altrene til, og sagt til Juda og Jerusalem: «Bare foran dette alteret skal dere tilbe»?
Men om du sier til meg: Vi stoler på HERREN vår Gud - er det ikke han hvis offerhauger og altere Hiskia har fjernet, da han sa til Juda og Jerusalem: Foran dette alteret skal dere tilbe?
Men hvis du sier til meg: Vi stoler på Herren vår Gud; er ikke Hiskia den som har fjernet hans offerhauger og altere og sagt til Juda og Jerusalem: Dere skal tilbe foran dette alteret?
Men hvis du sier til meg: Vi stoler på Herren vår Gud: er det ikke ham hvis høyder og altrer Hiskia har tatt bort, og sagt til Juda og Jerusalem: Dere skal tilbe foran dette alteret?
Men hvis du sier til meg: Vi stoler på Herren vår Gud; er det ikke han som Hiskia har fjernet høydene og altaret fra, og sagt til Juda og Jerusalem: Dere skal tilbe foran dette alteret?
Men hvis du sier til meg: Vi stoler på Herren vår Gud, er det ikke ham hvis høyder og altere Esekias har fjernet, og sagt til Juda og Jerusalem: Det er foran dette alteret dere skal tilbe?
Men hvis du sier til meg: Vi stoler på Herren vår Gud, er det ikke han hvis offerhauger og altere Hiskia har fjernet, og har sagt til Juda og Jerusalem: Dere skal tilbe foran dette alteret?
Men hvis du sier til meg: 'Vi stoler på Herren vår Gud,' er det ikke ham hvis offerhauger og altere Hiskia har tatt bort, og sagt til Juda og Jerusalem, 'Dere skal tilbe foran dette alteret?'
«Men om du sier: ‘Vi stoler på Herren, vår Gud’ – er det ikke han, den som Hiskia har fjernet alle de høye stedene og altere for, og som sa til Juda og Jerusalem: ‘Dere skal tilbe ved dette alteret?’
Men hvis du sier til meg: 'Vi stoler på Herren vår Gud,' er det ikke ham hvis offerhauger og altere Hiskia har tatt bort, og sagt til Juda og Jerusalem, 'Dere skal tilbe foran dette alteret?'
Og hvis du sier til meg: Vi stoler på Herren vår Gud, er det ikke han hvis offerhauger og altrene Esekias har tatt bort, og sagt til Juda og Jerusalem: For dette alteret skal dere tilbe?
But if you say to me, ‘We trust in the LORD our God,’ isn’t He the one whose high places and altars Hezekiah removed, saying to Judah and Jerusalem, 'You must worship at this altar’?
Men hvis du sier til meg: ‘Vi stoler på Herren vår Gud,’ - er det ikke Han hvis offerhauger og altere Hiskia har tatt bort, og han har sagt til Juda og Jerusalem: Dere skal tilbe foran dette alteret?
Men om du vil sige til mig: Vi forlade os paa Herren vor Gud, er det (da) ikke ham, hvis Høie og hvis Altere Ezechias haver borttaget og sagt til Juda og til Jerusalem: For dette Alter skulle I tilbede?
But if thou say to me, We trust in the LORD our God: is it not he, whose high places and whose altars Hezekiah hath taken away, and said to Judah and to Jerusalem, Ye shall worship before this altar?
Men hvis du sier til meg: 'Vi stoler på Herren vår Gud,' er det ikke Han hvis høye steder og altere Hiskia har tatt bort og sagt til Juda og til Jerusalem: 'Foran dette alteret skal dere tilbe'?
But if you say to me, We trust in the LORD our God: is it not He whose high places and altars Hezekiah has removed, saying to Judah and Jerusalem, You shall worship before this altar?
But if thou say to me, We trust in the LORD our God: is it not he, whose high places and whose altars Hezekiah hath taken away, and said to Judah and to Jerusalem, Ye shall worship before this altar?
Men hvis du sier til meg: Vi stoler på Herren vår Gud, er det ikke han hvis offersteder og altere Hiskia har fjernet, og har sagt til Juda og Jerusalem: Dere skal tilbe ved dette alteret?
Og sier du til meg: Vi stoler på Herren vår Gud? Er det ikke han hvis høye steder og altrene Hiskia har fjernet, og sa til Juda og Jerusalem: Foran dette alteret skal dere tilbe?
Men hvis du sier til meg: Vi stoler på Herren vår Gud, er ikke det han hvis høyder og altere Hiskia har revet ned, og sagt til Juda og Jerusalem: Dere skal tilbe foran dette alteret?
Og hvis du sier til meg: Vår håp er i Herren vår Gud; er det ikke Ham som Hiskia har fjernet de høye stedene og altrene til, og sagt til Juda og Jerusalem at tilbedelse kun kan skje ved dette alteret?
But yf thou woldest saye to me: We trust in ye LORDE oure God: A goodly god, in dede: whose hie places & aulteres Ezechias toke downe, and commaunded Iuda and Ierusalem, to worshipe only before the aulter.
But if thou say to me, We trust in the Lord our God. Is not that he, whose hie places & whose altars Hezekiah tooke downe, & said to Iudah & to Ierusalem, Ye shall worship before this altar?
But if thou wouldest say vnto me, We trust in the Lorde our God: Is not he that God whose hygh places & aulters Hezekia toke downe, and commaunded Iuda and Hierusalem to worship only before this aulter?
But if thou say to me, We trust in the LORD our God: [is it] not he, whose high places and whose altars Hezekiah hath taken away, and said to Judah and to Jerusalem, Ye shall worship before this altar?
But if you tell me, We trust in Yahweh our God: isn't that he, whose high places and whose altars Hezekiah has taken away, and has said to Judah and to Jerusalem, You shall worship before this altar?
`And dost thou say unto me, Unto Jehovah our God we have trusted? is it not He, whose high places and whose altars Hezekiah hath turned aside, and saith to Judah and to Jerusalem, Before this altar ye do bow yourselves?
But if thou say unto me, We trust in Jehovah our God: is not that he, whose high places and whose altars Hezekiah hath taken away, and hath said to Judah and to Jerusalem, Ye shall worship before this altar?
But if thou say unto me, We trust in Jehovah our God: is not that he, whose high places and whose altars Hezekiah hath taken away, and hath said to Judah and to Jerusalem, Ye shall worship before this altar?
And if you say to me, Our hope is in the Lord our God; is it not he whose high places and altars Hezekiah has taken away, saying to Judah and Jerusalem that worship may only be given before this altar?
But if you tell me, 'We trust in Yahweh our God,' isn't that he whose high places and whose altars Hezekiah has taken away, and has said to Judah and to Jerusalem, 'You shall worship before this altar?'"
Perhaps you will tell me,‘We are trusting in the LORD our God.’ But Hezekiah is the one who eliminated his high places and altars and then told the people of Judah and Jerusalem,‘You must worship at this altar.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Rabsjake sa til dem: «Si nå til Hiskia: Så sier den store kongen, Assyrias konge: Hva er denne tilliten som du viser?
20Du sier: ‘Råd og styrke til krig’ – bare tomme ord! Nå, hvem stoler du på siden du har gjort opprør mot meg?
21Nå, se: Du har satt din lit til Egypt, denne knuste rørstaven som, når en mann støtter seg på den, går inn i håndflaten hans og gjennomborer den. Slik er farao, Egypts konge, for alle som stoler på ham.
22Og om dere sier til meg: ‘Vi stoler på Herren vår Gud’, er det ikke han hvis offerhauger og altere Hiskia har fjernet, da han sa til Juda og Jerusalem: ‘Bare foran dette alteret skal dere tilbe i Jerusalem’?»
23«Kom nå, inngå et veddemål med min herre, Assyrias konge. Jeg skal gi deg to tusen hester, om du kan skaffe ryttere til dem.
24Hvordan kan du da drive tilbake ansiktet på én eneste av mine herres minste stattholdere? Og likevel stoler du på Egypt for vogner og hestfolk!
8Med ham er en arm av kjøtt, men med oss er Herren vår Gud, som vil hjelpe oss og kjempe våre kamper. Da satte folket sin lit til ordene fra Hiskia, Judas konge.
9Etter dette sendte Sankerib, Assyrias konge, sine tjenere til Jerusalem mens han selv lå ved Lakisj, og hele hans hærmakt var med ham, mot Hiskia, Judas konge, og mot hele Juda som var i Jerusalem, for å si:
10Så sier Sankerib, Assyrias konge: Hva er det dere stoler på siden dere blir sittende under beleiring i Jerusalem?
11Er det ikke Hiskia som egger dere for å gi dere til å dø av sult og tørst når han sier: Herren vår Gud vil berge oss fra Assyrias konges hånd?
12Er det ikke han, Hiskia, som har fjernet hans offerhauger og hans altre og sagt til Juda og Jerusalem: For ett alter skal dere bøye dere ned, og på det skal dere brenne røkelse?
13Vet dere ikke hva jeg og fedrene mine har gjort med alle folkene i landene? Har gudene til folkeslagene i landene vært i stand til å berge sitt land fra min hånd?
14Hvem blant alle disse folkeslagenes guder som fedrene mine har viet til utslettelse, var i stand til å berge sitt folk fra min hånd, så skulle da deres Gud kunne berge dere fra min hånd?
15La derfor ikke Hiskia bedra dere og ikke forføre dere på denne måten, og tro ham ikke! For ingen gud i noe folk eller kongerike har kunnet berge sitt folk fra min hånd eller fra mine fedres hånd. Enda mindre skal deres Gud berge dere fra min hånd.
10«Slik skal dere si til Hiskia, Juda-kongen: La ikke din Gud, som du stoler på, bedra deg med ordene: ‘Jerusalem skal ikke gis i hendene på kongen av Assur.’
11Se, du har hørt hva kongene av Assur har gjort med alle land: De har lagt dem øde. Og du skulle bli reddet?
4Rabsjake sa til dem: Si til Hiskia: Så sier den store kongen, Assyrias konge: Hva er denne tilliten du bygger på?
5Jeg sier: Bare tomme ord! «Råd og styrke til krig.» Nå, hvem har du satt din lit til, siden du har gjort opprør mot meg?
6Se, du stoler på denne brukne rørstaven, Egypt. Når en mann støtter seg til den, går den inn i hånden hans og gjennomborer den. Slik er farao, kongen av Egypt, for alle som setter sin lit til ham.
18Pass dere, så ikke Hiskia forfører dere når han sier: «Herren vil redde oss.» Har noen av folkenes guder reddet sitt land fra Assyrias konge?
10«Så skal dere si til Hiskia, Judas konge: La ikke din Gud som du stoler på, lure deg når det sies: ‘Jerusalem skal ikke bli gitt i Assyrias konges hånd.’
11Du har jo hørt hva Assyrias konger har gjort med alle land for å utslette dem. Og du skulle bli reddet?
14Så sier kongen: La ikke Hiskia bedra dere, for han makter ikke å frelse dere.
15Og la ikke Hiskia få dere til å stole på Herren ved å si: «Herren vil sannelig redde oss; denne byen skal ikke bli gitt i hendene på Assyrias konge.»
8Kom nå, gjør en avtale med min herre, Assyrias konge. Jeg vil gi deg to tusen hester, om du makter å stille ryttere på dem.
9Hvordan vil du kunne avvise selv én stattholder, en av de minste blant min herres tjenere, når du stoler på Egypt for stridsvogner og hestfolk?
10Og nå: Er det uten Herren jeg har rykket opp mot dette landet for å ødelegge det? Herren har sagt til meg: «Dra opp mot dette landet og ødelegg det!»
29Så sier kongen: La ikke Hiskia bedra dere! Han makter ikke å redde dere fra min hånd.
30La ikke Hiskia få dere til å stole på Herren når han sier: ‘Herren vil sannelig redde oss. Denne byen skal ikke bli gitt i Assyrias konges hånd.’
23Hvis vi har bygget oss et alter for å vende oss bort fra Herren, eller for å ofre på det brennoffer og grødeoffer, eller for å gjøre fredsoffer på det – måtte Herren selv kreve det av oss!
15Og Hiskia ba til Herren og sa:
4Stol ikke på løgnaktige ord og si: «Herrens tempel! Herrens tempel! Herrens tempel!»
20Men nå, Herre, vår Gud, frels oss fra hans hånd, så alle jordens riker kan kjenne at du alene er Herren.»
21Da sendte Jesaja, sønn av Amots, bud til Hiskia og sa: «Så sier Herren, Israels Gud: Bønnen du bad til meg om Sankerib, kongen av Assur, har jeg hørt.
5Da sa Jesaja til Hiskia: Hør ordet fra Herren, Allhærs Gud.
26Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:
37Han vil si: Hvor er deres guder, klippen de søkte tilflukt hos?
18Det er sant, Herre: Kongene av Assur har ødelagt folkene og landene deres,
16På den tiden skar Hiskia av dørene i Herrens tempel og dørstolpene som Hiskia, Judas konge, hadde overtrukket, og gav dem til Assyrias konge.
19Alle redskapene som kong Ahas hadde kastet vrak på da han var troløs i sitt kongedømme, har vi gjort i stand og helliget. Nå står de foran Herrens alter.
18Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si dette: «Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:
19Men nå, Herre, vår Gud, frels oss, vær så snill, fra hans hånd, så alle jordens riker kan vite at du, Herre, er Gud alene.»
16Da sa Jesaja til Hiskia: Hør Herrens ord.
15Hiskia ba til Herren og sa: «Herren, Israels Gud, du som troner over kjerubene! Du alene er Gud over alle rikene på jorden. Du har skapt himmelen og jorden.
10Herren talte igjen til Ahas og sa:
5Han satte sin lit til Herren, Israels Gud. Det fantes ingen som ham blant alle Judas konger, verken blant dem som var før ham eller blant dem som kom etter ham.
6Jesaja sa til dem: «Slik skal dere si til deres herre: Så sier Herren: Vær ikke redd for de ordene du har hørt, de som kongen av Assurs tjenere har spottet meg med.
22Hiskia sa: Hva er tegnet på at jeg skal gå opp til Herrens hus?
14derfor vil jeg gjøre med huset som er kalt med mitt navn, som dere stoler på, og med stedet jeg ga dere og fedrene deres, slik jeg gjorde med Silo.
17Sannelig, Herre, kongene i Assyria har ødelagt folkene og deres land.