Jesaja 36:8
Kom nå, gjør en avtale med min herre, Assyrias konge. Jeg vil gi deg to tusen hester, om du makter å stille ryttere på dem.
Kom nå, gjør en avtale med min herre, Assyrias konge. Jeg vil gi deg to tusen hester, om du makter å stille ryttere på dem.
Kom nå, gjør et veddemål med min herre, Assyrias konge: Jeg vil gi deg to tusen hester, hvis du makter å skaffe ryttere til dem.
Kom nå og gjør en avtale med min herre, assyrerkongen! Jeg vil gi deg to tusen hester – om du da kan skaffe ryttere til dem.
Gjør nå et veddemål med min herre, Assyrias konge! Jeg vil gi deg to tusen hester, om du kan skaffe ryttere til dem.
Kom nå, la oss inngå et veddemål med min herre, kongen av Assyria: Jeg vil gi deg to tusen hester om du kan skaffe ryttere til dem.
Derfor, jeg ber deg, inngå en avtale med min herre kongen av Assyria, så skal jeg gi deg to tusen hester, hvis du er i stand til å sette ryttere på dem.
Så gi nå en garanti til min herre, kongen av Assyria, og jeg vil gi deg to tusen hester hvis du kan sette ryttere på dem.
Så vær så snill, gi et løfte til min herre, kongen av Assyria, så skal jeg gi deg to tusen hester hvis du kan finne ryttere til dem.
Kom nå, gjør en avtale med min herre, kongen av Assyria, så skal jeg gi deg to tusen hester, hvis du kan skaffe ryttere til dem.
Gjør nå et veddemål med min herre, kongen av Assyria: jeg skal gi deg to tusen hester, om du kan sette ryttere på dem.
Derfor, gi pant til min herre, Assyrias konge, så skal jeg gi deg to tusen hester, dersom du kan sette ryttere på dem.»
Gjør nå et veddemål med min herre, kongen av Assyria: jeg skal gi deg to tusen hester, om du kan sette ryttere på dem.
Gjør nå en avtale med min herre, kongen av Assyria, så skal jeg gi deg to tusen hester, hvis du klarer å skaffe ryttere til dem.
Now then, make a wager with my master, the king of Assyria: I will give you two thousand horses—if you can provide riders for them!
Kom nå, inngå en avtale med min herre, kongen av Assyria, så skal jeg gi deg to tusen hester hvis du har folk som kan ri på dem.
Og nu, Kjære, sæt et Pant imod min Herre, Kongen af Assyrien, saa vil jeg give dig to tusinde Heste, om du kan skaffe dig Ryttere til dem.
Now therefore give pledges, I pray thee, to my master the king of Assyria, and I will give thee two thousand horses, if thou be able on thy part to set riders upon them.
Gjør nå et løfte, vær så snill, til min herre, kongen av Assyria; så skal jeg gi deg to tusen hester hvis du kan finne ryttere til dem.
Now therefore, I urge you, give pledges to my master the king of Assyria, and I will give you two thousand horses, if you are able on your part to put riders on them.
Now therefore give pledges, I pray thee, to my master the king of Assyria, and I will give thee two thousand horses, if thou be able on thy part to set riders upon them.
Så gi nå et løfte til min herre, kongen av Assyria: Jeg vil gi deg to tusen hester, hvis du kan stille ryttere på dem.
Og nå, inngå en avtale med min herre, kongen av Assyria, så skal jeg gi deg to tusen hester, om du kan finne ryttere til dem.
Så gi derfor løfter til min herre kongen av Assyria, så skal jeg gi deg to tusen hester, hvis du kan sette ryttere på dem.
Nå, gjør et veddemål med min herre, kongen av Assyria, så skal jeg gi deg to tusen hester, hvis du kan skaffe rytterne til dem.
Abyde the, thou hast made a condicion with my lorde the kinge of the Assirias, that he shulde geue the two thousande horses: Art thou able to set me there vp?
Nowe therefore giue hostages to my lorde the King of Asshur, and I wil giue thee two thousand horses, if thou be able on thy part to set riders vpon them.
Nowe therfore deliuer hostages that thou rebell no more agaynst my Lorde the kyng of the Assyrians, and I wyll geue thee two thousande horses yf thou be able to set men vpon them.
Now therefore give pledges, I pray thee, to my master the king of Assyria, and I will give thee two thousand horses, if thou be able on thy part to set riders upon them.
Now therefore, please give pledges to my master the king of Assyria, and I will give you two thousand horses, if you are able on your part to set riders on them.
`And now, negotiate, I pray thee, with my lord the king of Asshur, and I give to thee two thousand horses, if thou art able to put for thee riders on them.
Now therefore, I pray thee, give pledges to my master the king of Assyria, and I will give thee two thousand horses, if thou be able on thy part to set riders upon them.
Now therefore, I pray thee, give pledges to my master the king of Assyria, and I will give thee two thousand horses, if thou be able on thy part to set riders upon them.
And now, take a chance with my master, the king of Assyria, and I will give you two thousand horses, if you are able to put horsemen on them.
Now therefore, please make a pledge to my master the king of Assyria, and I will give you two thousand horses, if you are able on your part to set riders on them.
Now make a deal with my master the king of Assyria, and I will give you two thousand horses, provided you can find enough riders for them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Og om dere sier til meg: ‘Vi stoler på Herren vår Gud’, er det ikke han hvis offerhauger og altere Hiskia har fjernet, da han sa til Juda og Jerusalem: ‘Bare foran dette alteret skal dere tilbe i Jerusalem’?»
23«Kom nå, inngå et veddemål med min herre, Assyrias konge. Jeg skal gi deg to tusen hester, om du kan skaffe ryttere til dem.
24Hvordan kan du da drive tilbake ansiktet på én eneste av mine herres minste stattholdere? Og likevel stoler du på Egypt for vogner og hestfolk!
9Hvordan vil du kunne avvise selv én stattholder, en av de minste blant min herres tjenere, når du stoler på Egypt for stridsvogner og hestfolk?
10Og nå: Er det uten Herren jeg har rykket opp mot dette landet for å ødelegge det? Herren har sagt til meg: «Dra opp mot dette landet og ødelegg det!»
7Men sier du til meg: «Vi stoler på Herren vår Gud», var det ikke hans offerhauger og altere Hiskia fjernet da han sa til Juda og Jerusalem: «Bare foran dette alteret skal dere tilbe»?
9Han fikk melding om Tirhaka, kongen av Kusj: «Han har dratt ut for å kjempe mot deg.» Da han hørte det, sendte han sendebud til Hiskia og sa:
10«Slik skal dere si til Hiskia, Juda-kongen: La ikke din Gud, som du stoler på, bedra deg med ordene: ‘Jerusalem skal ikke gis i hendene på kongen av Assur.’
11Se, du har hørt hva kongene av Assur har gjort med alle land: De har lagt dem øde. Og du skulle bli reddet?
19Rabsjake sa til dem: «Si nå til Hiskia: Så sier den store kongen, Assyrias konge: Hva er denne tilliten som du viser?
20Du sier: ‘Råd og styrke til krig’ – bare tomme ord! Nå, hvem stoler du på siden du har gjort opprør mot meg?
4Rabsjake sa til dem: Si til Hiskia: Så sier den store kongen, Assyrias konge: Hva er denne tilliten du bygger på?
5Jeg sier: Bare tomme ord! «Råd og styrke til krig.» Nå, hvem har du satt din lit til, siden du har gjort opprør mot meg?
9Da han fikk høre om Tirhaka, kongen av Kusj: «Se, han har rykket ut for å kjempe mot deg», vendte han tilbake og sendte bud til Hiskia og sa:
10«Så skal dere si til Hiskia, Judas konge: La ikke din Gud som du stoler på, lure deg når det sies: ‘Jerusalem skal ikke bli gitt i Assyrias konges hånd.’
11Du har jo hørt hva Assyrias konger har gjort med alle land for å utslette dem. Og du skulle bli reddet?
18Pass dere, så ikke Hiskia forfører dere når han sier: «Herren vil redde oss.» Har noen av folkenes guder reddet sitt land fra Assyrias konge?
13Så stilte Rabsjake seg opp og ropte med høy røst på hebraisk: Hør ordet fra den store kongen, Assyrias konge!
14Så sier kongen: La ikke Hiskia bedra dere, for han makter ikke å frelse dere.
15Og la ikke Hiskia få dere til å stole på Herren ved å si: «Herren vil sannelig redde oss; denne byen skal ikke bli gitt i hendene på Assyrias konge.»
16Hør ikke på Hiskia. For så sier Assyrias konge: Gjør fred med meg og kom ut til meg! Da skal hver og en spise av sin vinranke og sitt fikentre og drikke vannet i sin egen brønn,
9Etter dette sendte Sankerib, Assyrias konge, sine tjenere til Jerusalem mens han selv lå ved Lakisj, og hele hans hærmakt var med ham, mot Hiskia, Judas konge, og mot hele Juda som var i Jerusalem, for å si:
10Så sier Sankerib, Assyrias konge: Hva er det dere stoler på siden dere blir sittende under beleiring i Jerusalem?
11Er det ikke Hiskia som egger dere for å gi dere til å dø av sult og tørst når han sier: Herren vår Gud vil berge oss fra Assyrias konges hånd?
7Ahas sendte utsendinger til Tiglat-Pileser, kongen i Assyria, og sa: «Jeg er din tjener og din sønn. Drag opp og frels meg fra kongen i Arams hånd og fra hånden til Israels konge, som reiser seg mot meg.»
8Ahas tok sølvet og gullet som fantes i Herrens hus og i skattkamrene i kongehuset og sendte det som gave til Assyrias konge.
28Så sto Rabsjake fram og ropte høyt på hebraisk. Han talte og sa: «Hør ordet fra den store kongen, Assyrias konge:
29Så sier kongen: La ikke Hiskia bedra dere! Han makter ikke å redde dere fra min hånd.
30La ikke Hiskia få dere til å stole på Herren når han sier: ‘Herren vil sannelig redde oss. Denne byen skal ikke bli gitt i Assyrias konges hånd.’
13Da svarte en av tjenerne hans: «La dem få ta fem av hestene som er igjen her. Se, de har samme skjebne som hele Israels hop som er blitt igjen her; se, de er som hele Israels hop som er gått til grunne. La oss sende dem av sted og se.»
14De tok to vogner med hester. Kongen sendte dem etter arameernes leir og sa: «Dra av gårde og se!»
14Da sendte Hiskia, Judas konge, bud til Assyrias konge i Lakis og sa: «Jeg har syndet. Trekk deg tilbake fra meg! Det du legger på meg, vil jeg bære.» Assyrias konge påla da Hiskia, Judas konge, tre hundre talenter sølv og tretti talenter gull.
15Hiskia gav fra seg alt sølvet som fantes i Herrens hus og i skattkamrene i kongehuset.
16På den tiden skar Hiskia av dørene i Herrens tempel og dørstolpene som Hiskia, Judas konge, hadde overtrukket, og gav dem til Assyrias konge.
6Jesaja sa til dem: «Slik skal dere si til deres herre: Så sier Herren: Vær ikke redd for de ordene du har hørt, de som kongen av Assurs tjenere har spottet meg med.
21Da sendte Jesaja, sønn av Amots, bud til Hiskia og sa: «Så sier Herren, Israels Gud: Bønnen du bad til meg om Sankerib, kongen av Assur, har jeg hørt.
5Da sa Jesaja til Hiskia: Hør ordet fra Herren, Allhærs Gud.
16Dere sa: "Nei, vi vil fly på hest!" – derfor skal dere flykte. "Vi vil ri på de raske!" – derfor skal forfølgerne deres være raske.
15La derfor ikke Hiskia bedra dere og ikke forføre dere på denne måten, og tro ham ikke! For ingen gud i noe folk eller kongerike har kunnet berge sitt folk fra min hånd eller fra mine fedres hånd. Enda mindre skal deres Gud berge dere fra min hånd.
16På den tiden sendte kong Akas bud til kongene i Assyria for å få hjelp.
1I det fjortende året av kong Hiskias regjering kom Sanherib, kongen av Assyria, opp mot alle de befestede byene i Juda og inntok dem.
2Fra Lakish sendte Assyrias konge Rabsjake til Jerusalem, til kong Hiskia, med en stor hær. Han stilte seg ved vannledningen til den øvre dammen, ved veien til Vaskerens mark.
25Salomo hadde fire tusen stallrom for hester og vogner og tolv tusen ryttere. Han lot dem holde til i vognbyene og hos kongen i Jerusalem.
17En vogn ble hentet fra Egypt for seks hundre sjekel sølv, og en hest for hundre og femti. Slik leverte de dem også til alle hetittkongene og kongene i Aram.
4Han sa til Josjafat: «Vil du gå med meg til kamp mot Ramot i Gilead?» Josjafat svarte Israels konge: «Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.»
32til jeg kommer og tar dere med til et land som er som deres eget land, et land med korn og ny vin, et land med brød og vingårder, et land med olivenolje og honning. Lev og dø ikke! Hør ikke på Hiskia, for han lokker dere når han sier: ‘Herren vil redde oss.’
7Vær sterke og modige! Frykt ikke og la dere ikke skremme for Assyrias konge og for hele den hopen som er med ham, for den som er med oss, er større enn den som er med ham.
6Jeg vil berge deg og denne byen fra kongen av Assyrias hånd; jeg vil verne denne byen.