2 Kongebok 22:20
Derfor vil jeg la deg gå til dine fedre; du skal bli lagt i graven i fred, og dine øyne skal ikke få se all den ulykken som jeg lar komme over dette stedet.» Så brakte de kongen svar.
Derfor vil jeg la deg gå til dine fedre; du skal bli lagt i graven i fred, og dine øyne skal ikke få se all den ulykken som jeg lar komme over dette stedet.» Så brakte de kongen svar.
Se, derfor vil jeg samle deg til dine fedre. Du skal bli lagt i din grav i fred, og dine øyne skal ikke se all den ulykken som jeg vil føre over dette stedet. Så brakte de kongen svar.
Derfor, se, jeg vil samle deg til dine fedre, og du skal bli samlet til din grav i fred. Dine øyne skal ikke se all den ulykken jeg fører over dette stedet. De gav så kongen svar.
Se, jeg vil samle deg til dine fedre, og du skal samles til din grav i fred, og dine øyne skal ikke se all den ulykken jeg vil føre over dette stedet. De brakte kongen bud tilbake.
Derfor vil jeg la deg samles til dine forfedre, med fred. Dine øyne skal ikke se noen av de ulykkene jeg vil bringe over dette stedet.’» Og de bragte kongen dette svaret.
Se, derfor vil jeg samle deg til dine fedre, og du skal bli samlet til din grav i fred, og dine øyne skal ikke se all den ulykken jeg vil bringe over dette stedet.» Og de brakte ordet til kongen igjen.
Se derfor, jeg vil samle deg til dine fedre, og du skal få hvile i din grav; og dine øyne skal ikke se all den ulykke som jeg vil bringe over dette stedet. Og de kom tilbake med nyheter til kongen.
Derfor vil jeg samle deg til dine forfedre, og du skal samles til din grav i fred. Dine øyne skal ikke se all den ulykken jeg vil føre over dette stedet. Så ga de kongen rapporten tilbake.
Derfor vil jeg samle deg til dine fedre, og du skal samles til dine graver i fred; dine øyne skal ikke se all den ulykke jeg vil bringe over dette stedet.' Så brakte de dette budskapet tilbake til kongen.
Derfor vil jeg samle deg til dine fedre, og du skal bli lagt til hvile i din grav med fred, og dine øyne skal ikke se all den ulykke som jeg vil bringe over dette stedet. Og de brakte dette budskapet tilbake til kongen.
«Derfor, se, jeg vil samle deg til dine fedre, og du skal gå inn i graven i fred; dine øyne skal ikke få se alt det onde jeg vil påføre dette stedet.» Og de brakte budskapet tilbake til kongen.
Derfor vil jeg samle deg til dine fedre, og du skal bli lagt til hvile i din grav med fred, og dine øyne skal ikke se all den ulykke som jeg vil bringe over dette stedet. Og de brakte dette budskapet tilbake til kongen.
Derfor, se, jeg vil samle deg til dine fedre, og du skal samles til din grav i fred, og dine øyne skal ikke se den ulykke som jeg vil bringe over dette stedet.» Så kom de tilbake til kongen med en rapport.
Therefore, behold, I will gather you to your ancestors, and you will be buried in peace. Your eyes will not see all the disaster that I am going to bring upon this place.’” Then they brought back word to the king.
Derfor vil jeg samle deg til dine fedre, og du skal samles til din grav i fred. Dine øyne skal ikke se den ulykken jeg vil føre over dette stedet.'" Så vendte de tilbake til kongen med svar.
Derfor, see, jeg vil samle dig til dine Fædre, og du skal samles til din Grav i Fred, og dine Øine skulle ikke see paa al den Ulykke, som jeg vil føre over dette Sted; og de førte Kongen Svar tilbage.
Behold therefore, I will gather thee unto thy fathers, and thou shalt be gathered into thy grave in peace; and thine eyes shall not see all the evil which I will bring upon this place. And they brought the king word again.
Se, derfor vil jeg samle deg til dine fedre, og du skal bli samlet i din grav i fred. Dine øyne skal ikke se all den ulykken som jeg vil bringe over dette stedet.» De brakte da denne beskjeden tilbake til kongen.
Behold therefore, I will gather you to your fathers, and you shall be gathered into your grave in peace; and your eyes shall not see all the evil which I will bring upon this place. And they brought the king word again.
Behold therefore, I will gather thee unto thy fathers, and thou shalt be gathered into thy grave in peace; and thine eyes shall not see all the evil which I will bring upon this place. And they brought the king word again.
Derfor, se, jeg vil samle deg til dine fedre, og du skal bli samlet til din grav i fred, og dine øyne skal ikke se alt det onde som jeg vil bringe over dette stedet. De brakte meldingen tilbake til kongen.
Derfor vil jeg samle deg til dine fedre. Du skal bli samlet til din grav i fred, så dine øyne ikke skal se noe av det onde jeg vil bringe over dette stedet.» Og de brakte kongen dette svaret.
Se, derfor vil jeg samle deg til dine fedre, og du skal bli lagt til graven i fred, og dine øyne skal ikke se all den ulykken jeg vil bringe over dette stedet. Og de bragte dette svaret til kongen.
Derfor vil jeg la deg forenes med dine fedre, så du blir begravet i fred, og dine øyne skal ikke se all den ulykke jeg vil sende over dette stedet. Så de brakte dette budskapet tilbake til kongen.
therfore wyll I gather the vnto thy fathers, so yt thou shalt be put in to thy graue in peace, and thine eyes shall not se all the euell that I wyll brynge vpon this place. And they brought the kynge worde agayne.
Beholde therefore, I wil gather thee to thy fathers, & thou shalt be put in thy graue in peace, and thine eyes shall not see all the euil, which I will bring vpon this place. Thus they brought the King worde againe.
Beholde therefore I wyll receaue thee vnto thy fathers, and thou shalt be put into thy graue in peace, and thyne eyes shall not see all the euill which I wyll bryng vpon this place. And they brought the king worde againe.
Behold therefore, I will gather thee unto thy fathers, and thou shalt be gathered into thy grave in peace; and thine eyes shall not see all the evil which I will bring upon this place. And they brought the king word again.
Therefore, behold, I will gather you to your fathers, and you shall be gathered to your grave in peace, neither shall your eyes see all the evil which I will bring on this place. They brought the king word again.
therefore, lo, I am gathering thee unto thy fathers, and thou hast been gathered unto thy grave in peace, and thine eyes do not look on any of the evil that I am bringing in on this place;' and they bring the king back word.
Therefore, behold, I will gather thee to thy fathers, and thou shalt be gathered to thy grave in peace, neither shall thine eyes see all the evil which I will bring upon this place. And they brought the king word again.
Therefore, behold, I will gather thee to thy fathers, and thou shalt be gathered to thy grave in peace, neither shall thine eyes see all the evil which I will bring upon this place. And they brought the king word again.
For this cause I will let you go to your fathers and be put in your last resting-place in peace, and your eyes will not see all the evil which I will send on this place. So they took this news back to the king.
'Therefore, behold, I will gather you to your fathers, and you shall be gathered to your grave in peace, neither shall your eyes see all the evil which I will bring on this place.'"'" They brought back this message to the king.
‘Therefore I will allow you to die and be buried in peace. You will not have to witness all the disaster I will bring on this place.’”’” Then they reported back to the king.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:
27Fordi hjertet ditt var mykt og du ydmyket deg for Gud da du hørte hans ord mot dette stedet og dets innbyggere, og du ydmyket deg for mitt ansikt og rev klærne dine og gråt for mitt ansikt, har også jeg hørt, sier Herren.
28Se, jeg samler deg til dine fedre, og du skal bli samlet til gravene dine i fred. Dine øyne skal ikke se all den ulykken som jeg fører over dette stedet og over dets innbyggere.» Så brakte de svar tilbake til kongen.
29Da sendte kongen bud og samlet alle de eldste i Juda og Jerusalem.
15«Men du skal gå til dine fedre i fred; du skal bli begravet i en god alderdom.»
5I fred skal du dø. Som ved brenningene for dine fedre, de første kongene som var før deg, slik skal de brenne for deg; og 'Ve, herre!' skal de holde sørgehøytid for deg. For jeg har talt, sier Herren.
16Så sier Herren: Se, jeg lar ulykke komme over dette stedet og over dem som bor her, alt det som står skrevet i boken som Judas konge har lest.
18Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si dette: «Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:
19Fordi hjertet ditt var mykt, og du ydmyket deg for Herren da du hørte det jeg har talt mot dette stedet og dets innbyggere, at det skal bli øde og til forbannelse, og fordi du rev klærne dine og gråt for mitt ansikt, har også jeg hørt deg, sier Herren.
37Kongen døde og ble ført til Samaria, og de begravde ham der i Samaria.
22men vendte tilbake og spiste brød og drakk vann på det stedet hvor han hadde sagt til deg: Du skal ikke spise brød og ikke drikke vann – derfor skal ikke liket ditt komme i dine fedres grav.
12På det stedet de førte ham i eksil, der skal han dø, og dette landet skal han ikke se igjen.
31Etter at han hadde begravet ham, sa han til sønnene sine: Når jeg dør, skal dere begrave meg i den graven der Guds mann er begravet. Legg knoklene mine ved siden av hans knokler.
6Gjør derfor etter din visdom, og la ikke hans grå hår gå ned i dødsriket i fred.
30«Når jeg legger meg til hvile hos fedrene mine, skal du føre meg ut av Egypt og gravlegge meg i deres grav.» Han sa: «Jeg skal gjøre som du sier.»
12«Og du, stå opp og gå hjem! Når føttene dine går inn i byen, skal gutten dø.»
26så skal du si til dem: ‘Jeg la fram min bønn for kongen at han ikke måtte sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.’
24Så sier Herren: Se, jeg fører ulykke over dette stedet og over dets innbyggere, alle forbannelsene som er skrevet i boken som de leste for Judas konge.
21Israel sa til Josef: «Se, jeg dør. Men Gud skal være med dere og føre dere tilbake til fedrenes land.»
1Kongen sendte bud, og alle de eldste i Juda og Jerusalem samlet seg hos ham.
3Så vil jeg føre hele folket tilbake til deg. Når den mannen du er ute etter, er borte, skal hele folket være i fred.
11«Når dine dager er til ende og du går til dine fedre, vil jeg reise opp din ætt etter deg, en som kommer fra dine sønner, og jeg vil grunnfeste hans kongedømme.»
37Din tjener skal bare følge kongen et lite stykke over Jordan. Hvorfor skulle kongen belønne meg med en slik belønning?
31så dør han når han ser at gutten ikke er med; og dine tjenere vil føre din tjener, vår fars grå hår, med sorg ned i dødsriket.
24Tjenerne hans tok ham ut av vognen, satte ham på den andre vognen han hadde og førte ham til Jerusalem. Der døde han, og han ble begravet i fedrenes graver. Hele Juda og Jerusalem sørget over Josjia.
19Han skal få en esels begravelse: slepes bort og kastes utenfor Jerusalems porter.
29Tar dere også denne fra mitt ansikt, og ulykken rammer ham, da sender dere mine grå hår med sorg ned i dødsriket.
21Du sa til dine tjenere: Før ham ned til meg, så vil jeg ha mitt øye på ham.
33En av dine vil jeg ikke utrydde fra mitt alter; han skal bli igjen for å slukke øynene dine og gjøre sjelen din sorgfull. Og hele flertallet i ditt hus skal dø i sin beste alder.
10Gråt ikke over den døde, klag ikke over ham! Gråt bittert over den som går bort, for han kommer ikke tilbake og får ikke se sitt fødeland mer.
22Og nå skal dere vite for visst: Dere skal dø ved sverdet, ved hungersnød og ved pest på det stedet som dere ønsker å gå til for å bo der.»
1På den tiden, sier Herren, skal de ta ut beina av Judas konger og beina av Judas stormenn, og beina av prestene og beina av profetene, og beina av Jerusalems innbyggere, fra gravene deres.
14se, så skal Herren slå med en stor plage i ditt folk, i dine sønner og dine koner og i alt du eier.
10Så gikk David til hvile hos sine fedre, og han ble gravlagt i Davids by.
29Så gav han dem påbud og sa til dem: Jeg blir samlet til mitt folk. Begrav meg hos fedrene mine, i hulen på marken til hetitten Efron.
16De begravde ham i Davidsbyen sammen med kongene, fordi han hadde gjort godt i Israel og for Gud og hans hus.
20Og nå, min herre konge, har hele Israel sine øyne rettet mot deg, for at du skal kunngjøre for dem hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham.
12«Når dine dager er fulle, og du legger deg til hvile hos dine fedre, vil jeg reise opp etter deg din ætt, han som skal utgå fra ditt eget legeme, og jeg vil grunnfeste hans kongedømme.»
30Tjenerne hans førte ham død fra Megiddo; de kom med ham til Jerusalem og gravla ham i hans grav. Folket i landet tok Joahas, sønn av Josjia, salvet ham og gjorde ham til konge i stedet for hans far.
1Så sier Herren: Gå ned til Judas konges hus og tal der dette ordet.
6Jojakim gikk til hvile hos sine fedre, og sønnen hans, Jojakin, ble konge etter ham.
5Min far fikk meg til å sverge og sa: Se, jeg er i ferd med å dø. I graven som jeg har gjort i stand for meg i landet Kanaan, der skal du begrave meg. La meg nå få dra opp og begrave min far; så kommer jeg tilbake.
16Kongen sa: «Du skal dø, Ahimelek, du og hele din fars hus.»
17Se, Herren skal kaste deg med et voldsomt kast, du sterke mann; han skal rulle deg sammen.
4Jeg går ned med deg til Egypt, og jeg skal også føre deg opp igjen. Josef skal legge hånden på øynene dine.
22Til Babel skal de bli brakt, og der skal de være til den dagen jeg ser til dem, sier Herren. Da vil jeg føre dem opp og føre dem tilbake til dette stedet.
28De fraktet ham bort på hester og begravde ham hos fedrene i Juda by.
13Når du har sett det, skal også du samles til ditt folk, du også, slik din bror Aron ble samlet.