2 Kongebok 3:20
Neste morgen, nettopp da grødeofferet ble båret fram, kom det vann fra Edoms vei, og landet ble fylt med vann.
Neste morgen, nettopp da grødeofferet ble båret fram, kom det vann fra Edoms vei, og landet ble fylt med vann.
Om morgenen, da matofferet ble ofret, se, da kom det vann fra retning Edom, og området ble fylt med vann.
Det hendte om morgenen, ved tiden for grødeofferet, at det kom vann fra Edoms vei, og landet ble fylt med vann.
Om morgenen, da grødeofferet ble båret fram, se, da kom det vann fra Edom-veien, og landet ble fylt med vann.
Neste morgen, da det var tid for matofferet, fløt vann inn fra Edom, og hele landet ble oversvømt.
Og det skjedde om morgenen, da matofferet ble ofret, at se, vann kom veien fra Edom, og landet ble fylt med vann.
Da morgenen kom, da matofferet ble tilbudt, se, da kom vannet fra veien til Edom, og landet ble fylt med vann.
Om morgenen, ved det tidspunkt offeret blir brakt fram, kom det vann fra Edoms vei, og landet ble fylt med vann.
Neste morgen, ved tiden for morgenofferet, kom vannet veien fra Edom, og hele landet ble fylt med vann.
Neste morgen, når matofferet ble brakt, se, da kom det vann fra Edoms vei, og landet ble fylt med vann.
Og det skjedde om morgenen, da brennofferet ble lagt fram, at se, vann kom via Edoms vei, og landet ble fylt med vann.
Neste morgen, når matofferet ble brakt, se, da kom det vann fra Edoms vei, og landet ble fylt med vann.
Neste morgen, ved tiden for matofferet, kom vannet veien fra Edom, og landet ble fylt med vann.
The next morning, at the time of the offering, water came from the direction of Edom and filled the land.
Neste morgen, ved tiden for å bære frem offergaven, kom vannet strømmende fra Edoms retning, og landet ble fylt med vann.
Og det skede om Morgenen, da (man pleiede) at offre Madofferet, see, da kom der Vand fra den Vei fra Edom, og Landet fyldtes med Vandet.
And it came to pass in the morning, when the meat offering was offered, that, behold, there came water by the way of Edom, and the country was filled with water.
Og det skjedde om morgenen, da matofferet ble ofret, at det kom vann fra Edoms retning, og landet ble fylt med vann.
And it happened in the morning, when the grain offering was offered, that suddenly water came from the way of Edom, and the land was filled with water.
And it came to pass in the morning, when the meat offering was offered, that, behold, there came water by the way of Edom, and the country was filled with water.
Det skjedde om morgenen, omtrent ved tiden for offeret, at se, det kom vann fra Edom-retningen, og landet ble fylt med vann.
Og det skjedde om morgenen, på den tiden da matofferet ble båret frem, at vann strømmet inn fra Edoms område, og landet ble fylt med vann.
Det skjedde om morgenen, ved tiden for offergaven, at se, vann kom fra Edoms retning, og landet ble fylt med vann.
Nå om morgenen, ved den tiden offeret ble gjort, så de vann som fløt fra Edoms retning til hele landet var fullt av vann.
On the morow, whan the meatofferynge is offered, beholde, there came water ye waye from Edom, and fylled ye londe with water.
And in the morning whe the meat offring was offred, beholde, there came water by the way of Edom: and the countrey was filled with water.
And in the morning when the meate offering was offered, beholde, there came water by the way of Edom, and the cuntrey was filled with water.
¶ And it came to pass in the morning, when the meat offering was offered, that, behold, there came water by the way of Edom, and the country was filled with water.
It happened in the morning, about the time of offering the offering, that behold, there came water by the way of Edom, and the country was filled with water.
And it cometh to pass in the morning, at the ascending of the `morning'-present, that lo, waters are coming in from the way of Edom, and the land is filled with the waters,
And it came to pass in the morning, about the time of offering the oblation, that, behold, there came water by the way of Edom, and the country was filled with water.
And it came to pass in the morning, about the time of offering the oblation, that, behold, there came water by the way of Edom, and the country was filled with water.
Now in the morning, about the time when the offering was made, they saw water flowing from the direction of Edom till the country was full of water.
It happened in the morning, about the time of offering the offering, that behold, water came by the way of Edom, and the country was filled with water.
Sure enough, the next morning, at the time of the morning sacrifice, water came flowing down from Edom and filled the land.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21Da alle i Moab fikk høre at kongene hadde dratt opp for å kjempe mot dem, ble alle våpenføre – alle som kunne spenne sverdbeltet, og oppover – ropt ut, og de stilte seg ved grensen.
22De sto tidlig opp om morgenen. Da solen skinte på vannet, så moabittene vannet rett imot seg, rødt som blod.
23De sa: «Det er blod! Helt sikkert har kongene hugget hverandre ned; nå til plyndringen, Moab!»
24Da de kom til Israels leir, brøt Israel opp og slo moabittene, som flyktet for dem. De rykket fram og slo Moab.
25Byene rev de ned. På hver god åker kastet hver mann sin stein til de hadde fylt den. Alle vannkilder tettet de igjen, og hvert godt tre felte de, til det bare sto steiner igjen i muren i Kir-Hareset. Slyngerne omringet byen og angrep den.
26Da kongen av Moab så at kampen var for sterk for ham, tok han med seg sju hundre mann som drog sverd for å bryte gjennom til Edoms konge, men de klarte det ikke.
16Han sa: «Så sier Herren: Grav grøfter i denne dalen, grøft ved grøft.
17For så sier Herren: Dere skal verken se vind eller regn, men likevel skal denne dalen bli fylt med vann; dere skal drikke, både dere selv, buskapen og dyrene deres.
18Dette er likevel en lett sak i Herrens øyne; også Moab vil han gi i deres hånd.
19Dere skal slå ned hver befestet by og hver utvalgt by, felle hvert godt tre, stoppe igjen alle vannkilder og ødelegge hver god åker med stein.»
8Han sa: «Hvilken vei skal vi gå opp?» Han svarte: «Veien gjennom Edoms ørken.»
9Så dro Israels konge, Juda-kongen og Edoms konge av sted. De gikk en omvei i sju dager, og det fantes ikke vann for leiren eller for buskapen som var med dem.
18Den dagen skal fjellene dryppe av most, åsene flyte av melk. Alle Judas bekkeleier skal renne med vann. En kilde skal bryte fram fra Herrens hus og vanne Akasiadalen.
19Egypt skal bli en ødemark og Edom en øde ørken, på grunn av volden mot Judas folk, for de har utøst uskyldig blod i deres land.
35Vannet rant rundt alteret, og også grøften fylte han med vann.
15og skråningene i dalene som strekker seg til byen Ar og støtter seg til Moabs grense.»
16Derfra dro de til Beer. Det er brønnen hvor Herren sa til Moses: «Samle folket, så vil jeg gi dem vann.»
17La oss få gå gjennom landet ditt! Vi går verken over åker eller vinmark, og vi drikker ikke vann fra noen brønn. Vi skal gå på Kongeveien; vi bøyer ikke av verken til høyre eller venstre før vi har gått gjennom ditt område.
18Men Edom svarte: Du får ikke gå gjennom mitt land; ellers kommer jeg mot deg med sverd.
19Da sa israelittene til ham: Vi vil gå på hovedveien. Om jeg og buskapen min drikker av vannet ditt, skal jeg betale prisen for det. Jeg vil bare få passere til fots, ikke noe mer.
20Men han sa: Du får ikke gå! Og Edom kom ut mot ham med mye folk og med sterk hånd.
21Slik nektet Edom å gi Israel lov til å dra gjennom sitt område, og Israel vendte seg bort fra ham.
15Så snart de som bar arken kom til Jordan, og prestene som bar arken satte føttene i vannkanten – Jordan gikk over alle sine bredder i hele innhøstingstiden –
16da stanset vannet som kom ovenfra; det reiste seg som en eneste voll, langt borte, ved Adam, byen som ligger ved siden av Saretan. Og vannet som rant ned mot Arabasjøen, Saltsjøen, ble helt avskåret. Folket gikk over rett imot Jeriko.
17Prestene som bar Herrens paktens ark, sto støtt på tørr grunn midt i Jordan, og hele Israel gikk over på tørr grunn, helt til hele folket var ferdig med å gå over Jordan.
4Herre, da du dro ut fra Se’ir, da du skred fram fra Edoms mark, skalv jorden; også himlene dryppet, skyene dryppet vann.
41Han åpnet klippen, og vann strømmet fram; det rant som en elv i ørkenen.
21De tørstet ikke da han førte dem gjennom ødemarkene; han lot vann strømme for dem fra klippen. Han kløvde klippen, og vannet rant.
17Israel sendte sendebud til kongen i Edom og sa: La meg, vær så snill, få gå gjennom landet ditt! Men kongen i Edom ville ikke høre. De sendte også til kongen i Moab, men han ville ikke. Så ble Israel værende i Kadesj.
18Deretter gikk de gjennom ørkenen, gikk utenom landet Edom og landet Moab, kom østfra til Moabs land og slo leir på den andre siden av Arnon. De kom ikke inn i Moabs grense, for Arnon er Moabs grense.
7En tid etter tørket bekken inn, for det var ikke kommet regn i landet.
21Edom, Moab og ammonittenes folk;
20Ja, han slo på klippen, så vann strømmet ut og bekker flommet. Kan han også gi brød, eller skaffe kjøtt til sitt folk?
9Bekkene der blir til bek, og jorden til svovel; landet blir til brennende bek.
38Og det ble slik. Neste morgen sto han tidlig opp, klemte fellen og presset dugg av fellen, en bolle full av vann.
7For Herren din Gud fører deg inn i et godt land, et land med bekker av vann, kilder og dyp som velder fram i dalene og på fjellene.
16Han lot bekker strømme ut av klippen og lot vann renne ned som elver.
28Han sa til dem: Følg etter meg! For Herren har gitt deres fiender, moabittene, i deres hånd. De dro ned etter ham, tok Jordans vadesteder mot Moab og lot ingen komme over.
8han som gjør klippen til en vannrik innsjø, harde fjellet til en kilde med vann.
14Møt den tørste med vann, dere som bor i Temas land! Med brød gå den flyktende i møte.
25På hvert høyt fjell og hver opphøyet haug skal det være bekker og vannløp på dagen for stort blodbad, når tårnene faller.
6«Se, jeg skal stå foran deg der på klippen ved Horeb. Du skal slå på klippen, og vann skal strømme ut av den, så folket kan drikke.» Moses gjorde slik for øynene på Israels eldste.
8Så gikk vi forbi våre brødre, Esaus sønner som bor i Se’ir, via Araba-ørkenen, fra Elat og fra Esjon-Geber. Vi vendte oss og gikk på veien gjennom Moabs ørken.
35Han gjør ørken til vannrik sjø og tørrmark til kildevann.
8For klageropet har gått rundt hele Moabs grense; til Eglaim når jamringen, og til Beer-Elim når jamringen.
25Jeg har gravd brønner og drukket vann, og med fotsålen tørker jeg ut alle Egypts elver.»
29Slik lot Esaus sønner som bor i Se’ir og moabittene som bor i Ar meg gjøre, til jeg går over Jordan inn i landet som Herren vår Gud gir oss.
3Havet så det og flyktet, Jordan snudde og rant tilbake.
4Neste dag stod folket tidlig opp, de bygde et alter der og bar fram brennoffer og fredsoffer.
8Han sa til meg: Dette vannet renner ut mot den østlige regionen og ned i Araba. Det kommer ut i havet, og når det strømmer ut i havet, blir vannet friskt.