2 Kongebok 6:14
Da sendte han dit hester og vogner og en stor hær. De kom om natten og omringet byen.
Da sendte han dit hester og vogner og en stor hær. De kom om natten og omringet byen.
Da sendte han dit hester, vogner og en stor hærstyrke. De kom om natten og omringet byen.
Da sendte han dit hester, vogner og en stor hær. De kom om natten og omringet byen.
Da sendte han hester og vogner og en stor hær dit. De kom om natten og omringet byen.
Så sendte han hester og vogner og en stor hær dit. De kom om natten og omringet byen.
Så sendte han dit hester og vogner og en stor hær. De kom om natten og omringet byen.
Derfor sendte han dit hester, vogner og en stor hær; og de kom om natten og omringet byen.
Så han sendte hester og vogner og en stor hær dit. De kom om natten og omringet byen.
Da sendte han hester, vogner og en stor hær dit. De kom om natten og omringet byen.
Da sendte han dit hester, vogner og en stor hær. De kom om natten og omringet byen.
Da sendte han dit hester, vogner og en stor hær. De kom om natten og omringet byen.
Da sendte han dit hester, vogner og en stor hær. De kom om natten og omringet byen.
So the king sent horses, chariots, and a large army there. They arrived at night and surrounded the city.
Han sendte dit hester, vogner og en stor hær. De kom om natten og omringet byen.
Da sendte han derhen Heste og Vogne og en stor Hær; og der de kom om Natten, da omringede de Staden.
Therefore sent he thither horses, and chariots, and a great host: and they came by night, and compassed the city about.
Da sendte han dit hester, vogner og en stor hær. De kom om natten og omringet byen.
Therefore he sent horses, and chariots, and a great army there: and they came by night, and surrounded the city.
Therefore sent he thither horses, and chariots, and a great host: and they came by night, and compassed the city about.
Så sendte han hester og vogner og en stor hær dit; de kom om natten og omringet byen.
Han sendte dit hester og vogner og en stor hær. De kom om natten og omringet byen.
Han sendte dit hester, vogner og en stor hær; de kom om natten og omringet byen.
The sent he thither horses & charetes, & a greate power. And wha they came thither by nighte, they compased the cite aboute.
So he sent thither horses, and charets, and a mightie hoste: and they came by night, and compassed the citie.
Therefore sent he thyther horses and charets, and a mightie hoast: and they came by night, and compassed the citie about.
Therefore sent he thither horses, and chariots, and a great host: and they came by night, and compassed the city about.
Therefore sent he there horses, and chariots, and a great host: and they came by night, and surrounded the city.
And he sendeth thither horses and chariot, and a heavy force, and they come in by night, and go round against the city.
Therefore sent he thither horses, and chariots, and a great host: and they came by night, and compassed the city about.
Therefore sent he thither horses, and chariots, and a great host: and they came by night, and compassed the city about.
So he sent there horses and carriages and a great army; and they came by night, circling the town.
Therefore he sent horses, chariots, and a great army there. They came by night, and surrounded the city.
So he sent horses and chariots there, along with a good-sized army. They arrived during the night and surrounded the city.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Tidlig neste morgen sto tjeneren til Guds mann opp for å gå ut. Se, en hær med hester og vogner omringet byen. Tjeneren sa til ham: Å, min herre! Hva skal vi gjøre?
16Han svarte: Vær ikke redd! For de som er med oss, er flere enn de som er med dem.
17Elisa ba og sa: Herre, åpne øynene hans så han kan se! Da åpnet Herren tjenerens øyne, og han så: Fjellet var fullt av hester og vogner av ild rundt Elisa.
18Da de kom ned mot ham, ba Elisa til Herren og sa: Slå dette folket med blindhet! Og han slo dem med blindhet etter Elisas ord.
19Elisa sa til dem: Dette er ikke veien, og dette er ikke byen. Følg etter meg, så skal jeg føre dere til mannen dere søker. Og han førte dem til Samaria.
20Da de kom inn i Samaria, sa Elisa: Herre, åpne øynene på disse, så de kan se! Herren åpnet øynene deres, og de så at de var midt inne i Samaria.
11Kongen av Aram ble svært urolig over dette. Han kalte sammen tjenerne sine og sa til dem: Vil dere ikke fortelle meg hvem av oss som står på Israels konges side?
12Da sa en av tjenerne hans: Ikke slik, herre konge! Det er Elisa, profeten i Israel, som forteller Israels konge de ordene du taler i soverommet ditt.
13Han sa: Gå og finn ut hvor han er, så skal jeg sende folk og ta ham. De meldte: Se, han er i Dotan.
5De sto opp i skumringen for å gå til arameernes leir. Da de kom til utkanten av arameernes leir, se, der var det ikke et menneske.
6For Herren hadde latt arameerleiren høre lyden av vogner, lyden av hester, lyden av en stor hær. Da sa de til hverandre: «Se, Israels konge har leid hetittkongene og kongene i Egypt til å komme over oss!»
7Så brøt de opp og flyktet i skumringen. De forlot teltene sine, hestene og eslene sine, leiren slik den sto, og flyktet for å redde livet.
10De kom og ropte til portvaktene i byen, og de fortalte dem: «Vi kom til arameernes leir, og se, der var det ikke et menneske og ikke en lyd av folk; bare hestene og eslene sto bundet, og teltene sto som før.»
11Portvaktene ropte det ut, og de fortalte det inne i kongens hus.
12Kongen sto opp om natten og sa til tjenerne sine: «La meg nå fortelle dere hva arameerne har gjort med oss. De vet at vi er sultne, og de har gått ut av leiren for å skjule seg ute på marken og sier: Når de kommer ut av byen, skal vi gripe dem levende og trenge inn i byen.»
13Da svarte en av tjenerne hans: «La dem få ta fem av hestene som er igjen her. Se, de har samme skjebne som hele Israels hop som er blitt igjen her; se, de er som hele Israels hop som er gått til grunne. La oss sende dem av sted og se.»
14De tok to vogner med hester. Kongen sendte dem etter arameernes leir og sa: «Dra av gårde og se!»
1Ben-Hadad, kongen av Aram, samlet hele sin hær – trettito konger var med ham, med hester og vogner. Han dro opp, la beleiring om Samaria og kjempet mot byen.
23Da laget han et stort måltid for dem. De spiste og drakk, og han sendte dem av sted, og de gikk til sin herre. Etter dette kom ikke Arams streifstyrker lenger inn i Israels land.
24Senere hendte det at Ben-Hadad, kongen i Aram, samlet hele hæren sin. Han dro opp og beleiret Samaria.
8Kongen av Aram førte krig mot Israel. Han rådførte seg med sine tjenere og sa: På det og det stedet vil jeg slå leir.
9Men Guds mann sendte bud til Israels konge og sa: Ta deg i vare for å dra forbi dette stedet, for der ligger arameerne i bakhold.
9Så kom Na’aman med hester og vogner og stanset ved døren til Elisjas hus.
9Den natten sa Herren til ham: Stå opp, gå ned i leiren, for jeg har gitt den i din hånd.
7Dine ypperste daler var fulle av vogner, hestfolk stilte seg opp ved porten.
15Om natten delte han styrken sin, han og tjenerne hans, og angrep dem; han slo dem og forfulgte dem helt til Hoba, nord for Damaskus.
4De dro ut, de og alle leirene deres med dem, et folk så tallrikt som sanden på havets strand, og med hester og vogner i meget stort antall.
14Den andre dagen gikk de én gang rundt byen og vendte så tilbake til leiren. Slik gjorde de i seks dager.
32Stå nå opp om natten, du og folket som er med deg, og legg dere i bakhold ute på marken.
10Mengden av hestene hans skal dekke deg med støvet sitt; ved larmen av rytter, hjul og stridsvogn skal murene dine skjelve når han går inn gjennom portene dine, som en går inn i en by som er brutt igjennom.
19Disse drog da ut fra byen – de unge mennene hos provinsenes høvdinger – og hæren etter dem.
32Elisa satt i huset sitt, og de eldste satt hos ham. Kongen hadde sendt en mann i forveien. Før budbæreren kom fram til ham, sa han til de eldste: Ser dere at denne morderens sønn har sendt noen for å ta mitt hode? Når budbæreren kommer, så lukk døren og hold ham igjen ved døren! Hører dere ikke lyden av hans herres skritt like bak ham?
6Han lot spenne for sin vogn og tok sitt folk med seg.
7Han tok seks hundre utvalgte vogner og alle de andre vognene i Egypt, med offiserer over dem alle.
7Og de sterke dro ut og ba om å få gå og dra omkring på jorden. Han sa: Gå, dra omkring på jorden! Og de dro omkring på jorden.
17Vaktmannen sto på tårnet i Jisreel. Da han så Jehus følge komme, sa han: Jeg ser en tropp. Joram sa: Ta en rytter, send ham for å møte dem og la ham si: Står det bra til?
7Han får se vogner, par av hesteryttere, rytter på esel og rytter på kamel. Han lytter oppmerksomt, svært oppmerksomt.
3Hver gang Israel hadde sådd, kom Midjan, Amalek og folkene fra Østen og rykket fram mot dem.
4De slo leir mot dem og ødela avlingen i landet helt fram til Gaza. De lot ikke noe å leve av bli igjen i Israel, verken sau, okse eller esel.
20Vaktmannen meldte: Han kom fram til dem, men han vender ikke tilbake. Kjøringen er som Jehu, Nimsis sønn, for han kjører som en gal.
35Han sendte også budbærere gjennom hele Manasse, og de ble kalt ut og sluttet seg til ham. Han sendte budbærere til Asjer, Sebulon og Naftali, og de kom opp for å møte dem.
11Slik gikk Herrens ark én gang rundt byen. Så kom de tilbake til leiren og overnattet der.
21Israels konge rykket ut og slo både hester og vogner. Han gav arameerne et stort nederlag.
6"Men i morgen på denne tiden sender jeg mine tjenere til deg; de skal ransake huset ditt og dine tjeneres hus. Alt som er deg kjært, skal de ta i sine hender og føre det bort."
9Også vogner og rytteriet dro opp med ham, og følget var svært stort.
9Da dro Joram over med sine ledere og hele vognhæren med seg. Om natten sto han opp og angrep edomittene som hadde omringet ham, og kommandantene for vognhæren.
2Nå, når dette brevet kommer til dere, og dere har hos dere deres herres sønner, og dere har vogner og hester, en befestet by og våpen,
13Da kom en profet bort til Ahab, Israels konge, og sa: "Så sier Herren: Har du sett hele denne store hopen? Se, i dag gir jeg den i din hånd, og da skal du kjenne at jeg er Herren."