2 Samuelsbok 24:11
Da David sto opp om morgenen, kom Herrens ord til profeten Gad, Davids seer:
Da David sto opp om morgenen, kom Herrens ord til profeten Gad, Davids seer:
Da David sto opp om morgenen, kom Herrens ord til profeten Gad, Davids seer, og sa:
Da David sto opp om morgenen, kom Herrens ord til Gad, profeten, Davids seer:
Da David sto opp om morgenen, kom HERRENS ord til profeten Gad, Davids seer, og sa:
Neste morgen reiste David seg, og Herrens ord kom til profeten Gad, som var Davids seer, og sa:
Da David stod opp om morgenen, kom Herrens ord til profeten Gad, Davids seer, og sa:
For da David var stått opp om morgenen, kom Herrens ord til profeten Gad, Davids seer, og sa:
Da David sto opp om morgenen, kom Herrens ord til profeten Gad, Davids seer:
Dagen etter, da David sto opp, kom Herrens ord til profeten Gad, Davids seer, og sa:
Da David sto opp om morgenen, kom Herrens ord til profeten Gad, Davids seer, og sa:
Da David sto opp om morgenen, kom Herrens ord til profeten Gad, Davids seer, og sa:
Da David sto opp om morgenen, kom Herrens ord til profeten Gad, Davids seer, og sa:
Da David stod opp om morgenen, kom Herrens ord til profeten Gad, Davids seer, og sa:
The next morning, the word of the Lord came to Gad the prophet, David's seer, saying,
Da David stod opp om morgenen, kom Herrens ord til Gad, profeten og Davids seer:
Og der David stod op om Morgenen, da skede Herrens Ord til Gad, Propheten, Davids Seer, og han sagde:
For when David was up in the morning, the word of the LORD came unto the prophet Gad, David's seer, saying,
Da David sto opp om morgenen, kom Herrens ord til profeten Gad, Davids seer, og sa:
For when David arose in the morning, the word of the LORD came to the prophet Gad, David's seer, saying,
For when David was up in the morning, the word of the LORD came unto the prophet Gad, David's seer, saying,
Da David stod opp om morgenen, kom Herrens ord til profeten Gad, Davids seer, og sa:
Neste morgen kom Herrens ord til Gad, profeten, seeren til David, og sa:
Da David sto opp om morgenen, kom Herrens ord til profeten Gad, Davids seer, og sa:
David sto opp om morgenen; Herrens ord hadde kommet til profeten Gad, Davids seer, og sa:
And whan Dauid rose vp in the mornynge, the worde of the LORDE came vnto the prophet Gad, Dauids Seer, & sayde:
And when Dauid was vp in the morning, the worde of the Lord came vnto the Prophet Gad Dauids Seer, saying,
And when Dauid was vp in the morning, the word of the Lorde came vnto the prophet Gad Dauids sear, saying:
For when David was up in the morning, the word of the LORD came unto the prophet Gad, David's seer, saying,
When David rose up in the morning, the word of Yahweh came to the prophet Gad, David's seer, saying,
And David riseth in the morning, and the word of Jehovah hath been unto Gad the prophet, seer of David, saying,
And when David rose up in the morning, the word of Jehovah came unto the prophet Gad, David's seer, saying,
And when David rose up in the morning, the word of Jehovah came unto the prophet Gad, David's seer, saying,
And David got up in the morning; now the word of the Lord had come to the prophet Gad, David's seer, saying,
When David rose up in the morning, the word of Yahweh came to the prophet Gad, David's seer, saying,
When David got up the next morning, the LORD’s message had already come to the prophet Gad, David’s seer:
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Da sa David til Gud: Jeg har syndet svært med det jeg har gjort. Ta nå bort din tjeners skyld, for jeg har handlet svært uforstandig.
9Herren talte til Gad, Davids seer, og sa:
10Gå og si til David: Så sier Herren: Tre ting legger jeg fram for deg. Velg deg én av dem, så vil jeg gjøre det mot deg.
11Gad kom til David og sa til ham: Så sier Herren: Velg!
12Enten tre år med hungersnød, eller tre måneder der du blir feid bort for dine motstandere mens dine fienders sverd innhenter deg, eller tre dager med Herrens sverd, pest i landet, mens Herrens engel ødelegger i hele Israels område. Se nå hva svar jeg skal gi ham som har sendt meg.
13Da sa David til Gad: Det er meg svært trangt. La meg falle i Herrens hånd, for hans barmhjertighet er stor. Men i menneskehånd vil jeg ikke falle.
17Da David så engelen som slo folket, sa han til Herren: Det er jeg som har syndet, og jeg som har gjort urett. Men disse, flokken—hva har de gjort? La din hånd komme over meg og over min fars hus!
18Samme dag kom Gad til David og sa til ham: Gå opp og sett opp et alter for Herren på jebusitten Araunas treskeplass.
19Da gikk David opp etter Gads ord, slik Herren hadde befalt.
16Da løftet David blikket og så Herrens engel stå mellom jorden og himmelen med draget sverd i hånden, rakt ut over Jerusalem. Da kastet David og de eldste, kledd i sekkestrie, seg ned med ansiktet mot jorden.
17David sa til Gud: Var det ikke jeg som sa at det skulle holdes folketelling blant folket? Det er jeg som har syndet og gjort ondt. Men disse, fårene, hva har de gjort? Herre, min Gud, la din hånd komme over meg og over min fars hus, men ikke over ditt folk, så det rammes av plage.
18Herrens engel sa til Gad at han skulle si til David at David skulle gå opp og reise et alter for Herren på jebusitten Ornans treskeplass.
19Da gikk David opp etter det ord Gad hadde talt i Herrens navn.
12Gå og si til David: Så sier Herren: Tre ting legger jeg fram for deg. Velg en av dem, så vil jeg gjøre det mot deg.
13Gad kom til David og fortalte ham dette. Han sa: Skal det komme sju år med hungersnød i landet ditt, eller vil du flykte i tre måneder for dine fiender mens de forfølger deg, eller skal det være pest i tre dager i landet ditt? Tenk nå over dette og se hva svar jeg skal gi ham som har sendt meg.
14David sa til Gad: Jeg er i stor nød. La oss falle i Herrens hånd, for hans barmhjertighet er stor. Men i menneskers hånd vil jeg ikke falle.
10Men etter at David hadde talt folket, slo samvittigheten ham. David sa til Herren: Jeg har syndet stort i det jeg har gjort. Men ta nå bort din tjeners skyld, Herre, for jeg har handlet svært uforstandig.
3Men den natten kom Guds ord til Natan og sa:
4Men samme natt kom Herrens ord til Natan:
5Da sa profeten Gad til David: «Du skal ikke bli i fjellborgen. Gå og dra til Juda.» David gikk da og kom til skogen Heret.
1Herren ble igjen vred på Israel, og han egget David mot dem og sa: Gå og hold manntall over Israel og Juda.
14Neste morgen skrev David et brev til Joab og sendte det med Uria.
20David sto tidlig opp om morgenen, overlot flokken til en vokter, tok med seg det han skulle og gikk som Isai hadde befalt ham. Han kom til vognborgen, akkurat da hæren dro ut til slagoppstillingen og hevet krigsropet.
10Stå derfor tidlig opp om morgenen, du og din herres tjenere som kom med deg. Stå tidlig opp om morgenen så snart det lysner, og dra av sted.
11Så sto David tidlig opp, han og mennene hans, og dro om morgenen for å vende tilbake til filisternes land. Men filisterne dro opp til Jisre’el.
32Kong David sa: «Kall presten Sadok, profeten Natan og Benaja, Jojadas sønn!» De kom inn for kongen.
7Da sa Natan til David: Du er mannen! Så sier Herren, Israels Gud: Jeg salvet deg til konge over Israel, og jeg berget deg fra Sauls hånd.
1Herren sendte Natan til David. Han kom til ham og sa: Det var to menn i én by, den ene rik og den andre fattig.
17Natan talte til David etter alle disse ordene og hele dette synet.
18Da gikk kong David inn og satte seg for Herrens ansikt. Han sa: «Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg hit?»
31Da de hørte ordene som David hadde sagt, fortalte de det for Saul, og han lot ham hente.
13Da sa David til Natan: Jeg har syndet mot Herren. Natan sa til David: Også Herren har tatt bort din synd; du skal ikke dø.
8Om morgenen kom Herrens ord til meg:
2Da spurte David Herren: Skal jeg gå og slå disse filisterne? Herren sa til David: Gå, slå filisterne og berg Kegila.
9Deretter reiste David seg, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: «Min herre kongen!» Da så Saul seg tilbake, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.
15Natan talte til David etter alle disse ordene og hele dette synet.
12Da sa David til Uria: Bli her også i dag, så skal jeg sende deg av sted i morgen. Uria ble da i Jerusalem den dagen og dagen etter.
1Etter at Saul var død og David var kommet tilbake etter å ha slått amalekittene, ble David værende i Siklag i to dager.
16David gjorde slik Gud hadde befalt ham, og de slo filisternes leir fra Gibeon og helt til Geser.
20Da reiste David seg fra jorden, vasket seg, salvet seg og skiftet klær. Han gikk inn i Herrens hus og bøyde seg i tilbedelse. Så kom han hjem, ba om å få mat, og de satte fram brød for ham, og han åt.
4Han kom til saueinnhegningene langs veien; der var en hule. Saul gikk inn for å gjøre sitt fornødne. David og mennene hans satt innerst i hulen.
5Davids menn sa til ham: «Se, dette er dagen som Herren talte om til deg: Se, jeg gir din fiende i din hånd, og du kan gjøre med ham det som synes godt i dine øyne.» Da reiste David seg og skar i hemmelighet av fliken på kappen som Saul hadde på seg.
1Da året hadde snudd, på den tiden da konger drar i krig, sendte David Joab ut med sine menn og hele Israel. De herjet ammonittene og beleiret Rabba, men David ble værende i Jerusalem.
2En kveld sto David opp fra sengen og gikk omkring på taket av kongens hus. Da fikk han se en kvinne som badet; kvinnen var meget vakker.
4David spurte Herren igjen, og Herren svarte ham: Stå opp, dra ned til Kegila; for jeg gir filisterne i din hånd.
22Budbringeren gikk, kom og fortalte David alt Joab hadde sendt ham med.
15Deretter gikk Natan hjem. Herren slo barnet som Urias kone hadde født David, og det ble alvorlig sykt.
28Kong David svarte: «Kall Batseba inn til meg!» Hun kom inn og sto fram for kongen.
7Da David fikk høre det, sendte han Joab av sted med hele hæren, de tapre krigerne.
16Og David sa til ham: Ditt blod komme over ditt eget hode! For din egen munn har vitnet mot deg da du sa at du hadde drept Herrens salvede.