Apostlenes gjerninger 10:18
og ropte og spurte om Simon, han som kalles Peter, var gjest der.
og ropte og spurte om Simon, han som kalles Peter, var gjest der.
De ropte og spurte om Simon, som kalles Peter, bodde der.
og ropte og spurte om Simon, som kalles Peter, var gjest der.
De ropte inn og spurte om Simon med tilnavnet Peter bodde der.
Og de ropte og spurte om Simon, som er kalt Peter, var innlosjert der.
Og da de kalte og spurte etter Simon, som også kalles Peter, om han var her.
og kalte og spurte om Simon, som hadde tilnavnet Peter, bodde der.
De ropte og spurte om Simon som kalles Peter, bodde der.
og ropte og spurte om Simon, som var tilnavnet Peter, bodde der.
De ropte og spurte om Simon, som ble kalt Peter, bodde der.
De ropte og spurte om Simon som ble kalt Peter bodde der.
De ropte ut og spurte om Simon, som kalles Peter, var gjestet der.
De ropte på en og spurte om Simon med tilnavnet Peter var gjest der.
De ropte på en og spurte om Simon med tilnavnet Peter var gjest der.
De ropte og spurte om Simon, som kalles Peter, bodde der som gjest.
They called out, asking if Simon, also known as Peter, was staying there as a guest.
De ropte og spurte om Simon, som også kalles Peter, bodde der.
og de raabte og spurgte, om Simon, som kaldes med Tilnavn Petrus, var der til Herberge.
And called, and asked whether Simon, which was surnamed Peter, were lodged there.
Og de ropte på folk og spurte om Simon med tilnavnet Peter bodde der.
And called, and asked whether Simon, whose surname was Peter, was staying there.
And called, and asked whether Simon, which was surnamed Peter, were lodged there.
De ropte og spurte om Simon, med tilnavnet Peter, bodde der.
De ropte og spurte om Simon, med tilnavnet Peter, bodde der.
De ropte og spurte om Simon, som også kalles Peter, bodde der.
De spurte om Simon, også kjent som Peter, bodde der.
And called out won and axed whether Simon which was also called Peter were lodged there.
and called, and axed whether Simon (whose syrname was Peter) were lodged there.
And called, and asked, whether Simon, which was surnamed Peter, were lodged there.
And called, and asked whether Simo which was sirnamed Peter, were lodged there.
And called, and asked whether Simon, which was surnamed Peter, were lodged there.
and called and asked whether Simon, who was surnamed Peter, was lodging there.
and having called, they were asking if Simon, who is surnamed Peter, doth lodge here?
and called and asked whether Simon, who was surnamed Peter, were lodging there.
and called and asked whether Simon, who was surnamed Peter, were lodging there.
To see if Simon, named Peter, was living there.
and called and asked whether Simon, who was surnamed Peter, was lodging there.
They called out to ask if Simon, known as Peter, was staying there as a guest.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Og røsten kom til ham igjen, for annen gang: «Det som Gud har renset, må ikke du kalle urent.»
16Dette skjedde tre ganger, og straks ble karet tatt opp til himmelen.
17Mens Peter var i villrede med seg selv om hva synet han hadde sett, kunne bety, se, da sto mennene som var sendt av Kornelius, etter å ha spurt seg fram til Simons hus, ved porten
1I Caesarea bodde det en mann ved navn Kornelius, en offiser i den kohorten som ble kalt den italienske.
2Han var from og gudfryktig sammen med hele sin husstand, ga mange almisser til folket og ba uavlatelig til Gud.
3Han så i et syn, klart, omkring den niende timen på dagen, en Guds engel komme inn til ham og si til ham: «Kornelius!»
4Han stirret på ham, grepet av frykt, og sa: «Hva er det, Herre?» Han sa til ham: «Bønnene dine og almissene dine er steget opp som et minne for Guds ansikt.»
5Og nå: Send noen menn til Joppe og send bud etter Simon, som kalles Peter.
6Han er gjest hos en viss Simon, en garver, som har hus ved sjøen. Han skal si deg hva du må gjøre.
7Da engelen som talte til Kornelius, var gått, kalte han til seg to av tjenerne sine og en gudfryktig soldat, en av dem som alltid sto ham bi,
8forklarte dem alt og sendte dem til Joppe.
9Neste dag, mens de var på reise og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be omkring den sjette time.
10Han ble svært sulten og ønsket å få noe å spise. Mens de holdt på å lage i stand, kom han i ekstase,
29Derfor kom jeg også uten innsigelser da jeg ble sendt bud på. Så spør jeg: Av hvilken grunn har dere sendt bud etter meg?»
30Kornelius sa: «For fire dager siden, omkring denne tiden, fastet jeg, og ved den niende time ba jeg i huset mitt. Og se, en mann i skinnende klær sto foran meg
31og sa: ‘Kornelius, bønnen din er hørt, og almissene dine er blitt husket for Guds ansikt.’
32‘Send derfor bud til Joppe og kall til deg Simon, som kalles Peter. Han er gjest i huset til Simon, garveren, ved sjøen. Når han kommer, skal han tale til deg.’
33Straks sendte jeg bud etter deg, og du gjorde rett i å komme. Nå er vi alle her for Guds ansikt for å høre alt det Gud har befalt deg.»
19Mens Peter tenkte over synet, sa Ånden til ham: «Se, tre menn leter etter deg.
20Gå derfor ned og bli med dem uten å nøle, for jeg har sendt dem.»
21Peter gikk da ned til mennene som var sendt fra Kornelius til ham og sa: «Se, det er jeg dere søker. Hva er grunnen til at dere er kommet?»
22De svarte: «Kornelius, en offiser, en rettskaffen og gudfryktig mann, som er godt vitnet om av hele det jødiske folk, har i et syn fått beskjed av en hellig engel om å sende bud etter deg til sitt hus og høre ord fra deg.»
23Da bød han dem inn og tok imot dem som gjester. Neste dag dro Peter av sted sammen med dem, og noen av brødrene fra Joppe fulgte med.
24Dagen etter kom de til Caesarea. Kornelius ventet dem og hadde kalt sammen sine slektninger og nære venner.
25Da Peter skulle gå inn, kom Kornelius ham i møte, kastet seg ned for føttene hans og tilba.
11Og se, straks sto tre menn ved huset der jeg var; de var sendt til meg fra Cæsarea.
12Ånden sa til meg at jeg skulle gå med dem uten å nøle. Også disse seks brødrene dro med meg, og vi gikk inn i mannens hus.
13Han fortalte oss hvordan han hadde sett en engel stå i huset sitt og si til ham: Send noen menn til Joppe og hent Simon, som også kalles Peter,
14Han skal tale ord til deg som du og hele ditt hus skal bli frelst ved.
10De gikk forbi den første og den andre vaktposten og kom til den jernporten som førte inn til byen; den åpnet seg for dem av seg selv. De gikk ut og gikk én gate fram, og straks forlot engelen ham.
11Da Peter kom til seg selv, sa han: Nå vet jeg virkelig at Herren har sendt sin engel og fridd meg ut av Herodes’ hånd og fra alt det jødefolket ventet.
12Da han hadde skjønt dette, gikk han til huset til Maria, mor til Johannes, som blir kalt Markus; der var mange samlet og ba.
13Da Peter banket på døren i porten, kom en tjenestejente for å åpne; hun het Rode.
14Da hun kjente igjen Peters stemme, åpnet hun ikke porten i sin glede, men løp inn og fortalte at Peter sto utenfor porten.
15De sa til henne: Du er fra deg! Men hun holdt fast ved at det var slik. Da sa de: Det er hans engel.
16Men Peter fortsatte å banke. Da de åpnet, så de ham og ble helt ute av seg av undring.
27Mens han samtalte med ham, gikk han inn og fant mange samlet.
38Siden Lydda lå nær Joppe og disiplene hadde hørt at Peter var der, sendte de to menn til ham og ba: Ikke nøl med å komme til oss.
18Da det ble dag, ble det ikke liten oppstandelse blant soldatene over hva det var blitt av Peter.
46For de hørte dem tale i tunger og prise Gud. Da sa Peter:
43Han ble der i Joppe i ganske mange dager hos en viss Simon, garveren.
24Simon Peter ga tegn til ham og ba ham spørre hvem han mente.
4Da begynte Peter å forklare for dem i rekkefølge og sa:
32Mens Peter reiste omkring overalt, kom han også ned til de hellige som bodde i Lydda.
16Men Peter sto utenfor ved døren. Den andre disippelen, som var kjent med øverstepresten, gikk da ut, snakket med dørvokteren og fikk Peter ført inn.
16Han gav Simon navnet Peter.
13Og en røst kom til ham: «Reis deg, Peter, slakt og spis.»
24Simon svarte: Be dere for meg til Herren, så ikke noe av det dere har sagt, skal komme over meg.
10De kjente ham igjen som han som pleide å sitte og be om almisser ved Fagerporten i tempelet, og de ble fylt av undring og forferdelse over det som hadde hendt med ham.
14Da trådte Peter fram sammen med de elleve, løftet stemmen og talte til dem: Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem, dette skal dere vite, og lytt til mine ord.