Daniel 1:14
Han hørte på dem i denne saken og prøvde dem i ti dager.
Han hørte på dem i denne saken og prøvde dem i ti dager.
Han samtykket i dette og prøvde dem i ti dager.
Han hørte på dem i dette og prøvde dem i ti dager.
Han samtykket med dem i denne saken og prøvde dem i ti dager.
Han hørte på dem i denne saken og prøvde dem i ti dager.
Han hørte på dem i denne saken og prøvde dem i ti dager.
Så samtykket han til dette og prøvde dem i ti dager.
Han lyttet til dem i denne saken og prøvde dem i ti dager.
Han lot dem forsøke dette i ti dager.
Han samtykket i deres forespørsel og testet dem i ti dager.
Han samtykket i saken og prøvde dem i ti dager.
Han samtykket i deres forespørsel og testet dem i ti dager.
Han hørte på dem i denne saken og testet dem i ti dager.
So he agreed to this and tested them for ten days.
Han hørte på dem i denne saken og prøvde dem i ti dager.
Og han adlød dem i denne Sag, og forsøgte dem i ti Dage.
So he consented to them in this matter, and proved them ten ys.
Han gikk med på dette og prøvde dem i ti dager.
So he agreed with them in this matter and tested them for ten days.
So he consented to them in this matter, and proved them ten days.
Så lyttet han til dem i denne saken og prøvde dem i ti dager.
Tjeneren lyttet til dem i denne saken og prøvde dem i ti dager.
Så han lyttet til dem i denne saken, og testet dem i ti dager.
Så han hørte på dem og satte dem på prøve i ti dager.
So he consented to them in this matter, ad proued the x. dayes.
So hee consented to them in this matter, an proued them ten dayes.
So he consented to them in this matter, and proued them ten dayes.
So he consented to them in this matter, and proved them ten days.
So he listened to them in this matter, and proved them ten days.
And he hearkeneth to them, to this word, and trieth them ten days:
So he hearkened unto them in this matter, and proved them ten days.
So he hearkened unto them in this matter, and proved them ten days.
So he gave ear to them in this thing and put them to the test for ten days.
So he listened to them in this matter, and proved them ten days.
So the warden agreed to their proposal and tested them for ten days.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Ved slutten av de ti dagene så de bedre ut og var mer velfødde enn alle de unge mennene som spiste kongens mat.
16Derfor tok tilsynsmannen bort deres porsjon av mat og vinen de skulle drikke og gav dem grønnsaker.
17Disse fire unge mennene gav Gud kunnskap og innsikt i all skrift og visdom; og Daniel forstod alle syner og drømmer.
18Da tiden var gått, den kongen hadde fastsatt for å føre dem fram, førte hoffsjefen dem inn for Nebukadnesar.
19Kongen samtalte med dem, og det fantes ikke noen blant dem alle som kunne måle seg med Daniel, Hananja, Misjael og Asarja. Derfor fikk de stå fram for kongen.
20I alle spørsmål som krevde visdom og innsikt, som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle magikerne og besvergerne i hele riket hans.
3Kongen sa til Aspenas, sjefen for hoffmennene, at han skulle hente noen av Israels sønner, både av kongeslekt og av adelen,
4unge menn uten lyte, vakre å se på, kyndige i all visdom, med kunnskap og forståelse for lærdom, som hadde evne til å gjøre tjeneste i kongens palass. Dem skulle han lære kaldeernes skrift og språk.
5Kongen fastsatte for dem en daglig porsjon av kongens mat og av vinen han drakk, og at de skulle opplæres i tre år. Etter dette skulle de stå fram for kongen.
6Blant dem var, av Judas sønner: Daniel, Hananja, Misjael og Asarja.
7Hoffsjefen gav dem navn: Daniel kalte han Beltesassar, Hananja Sjadrak, Misjael Mesjak og Asarja Abed-Nego.
8Daniel satte seg fore at han ikke ville gjøre seg uren med kongens mat og med vinen han drakk. Derfor ba han hoffsjefen om å få slippe å gjøre seg uren.
9Gud lot Daniel finne velvilje og barmhjertighet hos hoffsjefen.
10Hoffsjefen sa til Daniel: «Jeg er redd for min herre, kongen, som har bestemt maten og drikken deres. Hvorfor skulle han se at dere så magrere ut enn de andre unge mennene på deres alder? Da setter dere hodet mitt i fare hos kongen.»
11Da sa Daniel til tilsynsmannen som hoffsjefen hadde satt over Daniel, Hananja, Misjael og Asarja:
12«Prøv, vær så snill, dine tjenere i ti dager! La oss få grønnsaker å spise og vann å drikke.
13Så kan du la vårt utseende og utseendet til de unge mennene som spiser kongens mat, vise seg for deg; og etter det du ser, gjør med dine tjenere.»
4Han viste fram rikdommen og glansen i sitt kongerike og den strålende prakt i sin storhet, i mange dager, hundre og åtti dager.
5Da disse dagene var til ende, holdt kongen et gjestebud i sju dager for hele folket som fantes i borgen i Susa, fra stor til liten, i borggården i hagen ved kongens palass.
13Da sa kongen til de vise som kjente tidene – for slik var det kongens sedvane å legge saker fram for alle som kjente lov og rett –
14de som sto ham nærmest: Karsjena, Sjetar, Admata, Tarsjisj, Meres, Marsena og Memukan, de sju persiske og mediske stormennene, som hadde adgang til kongen og satt først i riket:
2I de dagene var jeg, Daniel, i sorg i tre uker.
3God mat spiste jeg ikke, kjøtt og vin kom ikke i min munn, og jeg salvet meg ikke før de tre ukene var til ende.
10Den sjuende dagen, da kongen var i godt humør av vinen, sa han til Mehuman, Bizta, Harbona, Bigta og Abagta, Zetar og Karkas, de sju hoffmennene som tjente i nærvær av kong Xerxes,
16Daniel gikk inn og ba kongen om å få tid, så skulle han gjøre kongen tydningen kjent.
7Etter ti dager kom Herrens ord til Jeremia.
12Da kom disse mennene stormende; de fant Daniel i ferd med å be og bønnfalle sin Gud.
13Så gikk de fram og sa til kongen om forbudet: Har ikke du undertegnet et påbud om at hver den som innen tretti dager ber til noen gud eller menneske, uten til deg, konge, skal kastes i løvehulen? Kongen svarte: Saken står fast etter medernes og persernes lov, som ikke kan endres.
14Da sa de til kongen: Den Daniel som er av de bortførte fra Juda, bryr seg verken om deg, konge, eller om forbudet du har skrevet under; tre ganger om dagen ber han sin bønn.
21Dette rådet behaget kongen og stormennene, og kongen gjorde som Memukan hadde sagt.
7Så stormet forvalterne og satrapene inn til kongen og sa til ham: Kong Dareios, lev evig!
23Hele forsamlingen besluttet å feire ytterligere sju dager, og de feiret sju dager med glede.
21for å fastsette for dem at de hvert år skulle feire den fjortende og den femtende dagen i måneden Adar,
7Drikken ble servert i gullbegre, og begerne var av mange slag; den kongelige vinen var rikelig, etter kongens gavmildhet.
10Dronningen kom, på grunn av det kongen og stormennene hadde sagt, inn i festsalen. Dronningen tok til orde og sa: Kongen leve evig! La ikke dine tanker skremme deg, og la ikke ansiktet ditt forandres.
17Dette skjedde den trettende dagen i måneden Adar; den fjortende hadde de ro, og de gjorde den til en dag med fest og glede.
8Hver den som ikke kom innen tre dager, slik lederne og de eldste hadde bestemt, skulle få all sin eiendom inndratt, og selv skulle han utelukkes fra de hjemvendtes forsamling.
2Da sa kongens tjenere som betjente ham: La det bli søkt for kongen etter unge, vakre jomfruer.
10Maten du spiser, skal veies opp: tjue sekel for dagen; fra tid til annen skal du spise det.
4Den unge kvinnen som behager kongen, skal bli dronning i stedet for Vasjti. Forslaget behaget kongen, og han gjorde slik.
1Dareios, mederen, fikk kongedømmet; han var da omkring sekstito år.
10Slik kan de bære fram offer som dufter godt for himmelens Gud og be for kongens og hans sønners liv.
17Så satte han dem i arrest i tre dager.
18De skulle be om barmhjertighet fra himmelens Gud angående denne hemmeligheten, så Daniel og vennene hans ikke skulle bli drept sammen med de øvrige vise i Babel.
9Den unge kvinnen behaget ham og vant hans velvilje. Han skyndte seg å gi henne hennes skjønnhetsmidler og matrasjoner og de sju tjenestejentene som var utvalgt til å bli gitt henne fra kongens hus. Han flyttet henne og tjenestejentene hennes til den beste plassen i kvinnenes hus.
18Det som ble gjort i stand for meg hver dag, var én okse, seks utvalgte sauer og fugler. Og hver tiende dag var det vin i rikelig mengde av alle slag. Likevel forlangte jeg ikke landshøvdingens mat, for arbeidet lå tungt på dette folket.
34Hans faste kost ble gitt ham av kongen av Babylon, en daglig rasjon hver dag, helt til den dagen han døde, alle hans levedager.
30Hans faste underhold ble gitt ham av kongen, dag for dag, alle hans levedager.
4Dette syntes både kongen og hele forsamlingen var rett.