Daniel 5:30
Samme natt ble Belsasar, kaldeerkongen, drept.
Samme natt ble Belsasar, kaldeerkongen, drept.
Samme natt ble Belsasar, kaldeernes konge, drept.
Samme natt ble Belsasar, kaldeernes konge, drept.
Samme natt ble Belsasar, kaldeerenes konge, drept.
Samme natt ble Belsasar, kongen av kaldeerne, drept.
Den natten ble Belsasar, kaldeerkongen, drept.
I den natten ble Belshazzar, kongen av kaldéerne, drept.
Samme natt ble Belsasar, kaldeernes konge, drept.
Samme natt ble Belsasar, kaldeernes konge, drept.
Samme natt ble kong Belsasar av kaldeerne drept.
Den natten ble Belshazzar, kongen over kaldeerne, drept.
Samme natt ble kong Belsasar av kaldeerne drept.
Samme natt ble kongen Belsasar, kaldeeren, drept.
That very night, Belshazzar, the Chaldean king, was killed.
Samme natt ble kaldeernes konge Belsasar drept.
I den samme Nat blev Beltsazar, Chaldæernes Konge, ihjelslagen.
In that night was Belshazzar the king of the Chaldeans slain.
Samme natt ble Belsasar, kongen av kaldeerne, drept.
That very night Belshazzar, king of the Chaldeans, was slain.
In that night was Belshazzar the king of the Chaldeans slain.
Samme natt ble Belshassar, kaldeerkongen, drept.
Samme natt ble Belsasar, kaldeernes konge, drept,
Samme natt ble kaldeerkongen Belsasar drept.
Samme natt ble Belsasar, kongen av kaldeerne, drept.
In that night Belshazzar the Chaldean King was slain.
In that night was Belshazzar the king of the Chaldeans slain.
The very same night was Balthasar the kynge off the Caldees slayne,
The same night was Belshazzar the King of the Caldeans slaine.
The very same night was Balthasar the king of the Chaldees slaine.
¶ In that night was Belshazzar the king of the Chaldeans slain.
In that night Belshazzar the Chaldean King was slain.
In that night Belshazzar king of the Chaldeans is slain,
In that night Belshazzar the Chaldean King was slain.
In that night Belshazzar the Chaldean King was slain.
That very night Belshazzar, the king of the Chaldaeans, was put to death.
In that night Belshazzar the Chaldean King was slain.
And in that very night Belshazzar, the Babylonian king, was killed.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21Han ble drevet bort fra menneskene, fikk sinnet gjort likt et dyrs, og hans bolig ble blant villeslene. Han fikk gress å ete som oksene, og kroppen hans ble våt av himmelens dugg, helt til han erkjente at Den høyeste Gud rår over menneskers rike og setter over det hvem han vil.
22Men du, hans sønn Belsasar, har ikke ydmyket ditt hjerte, enda du visste alt dette.
23Du har opphøyet deg mot himmelens Herre. Karene fra hans hus ble brakt inn for deg, og du og dine stormenn, dine hustruer og medhustruer drakk vin av dem. Du priste guder av sølv og gull, av bronse, jern, tre og stein, som verken ser eller hører eller forstår. Men Gud, som har din ånde i sin hånd og rår over alle dine veier, ham har du ikke æret.
24Derfor ble hånden sendt fra ham, og denne skriften ble skrevet.
25Dette er skriften som ble skrevet: Mene, mene, tekel og parsín.
26Dette er tydningen av ordene: Mene: Gud har talt opp dagene i ditt kongerike og gjort slutt på det.
27Tekel: Du er veid på vektskålen og funnet for lett.
28Peres: Ditt rike er delt og gitt til mederne og perserne.
29Da ga Belsasar ordre, og de kledde Daniel i purpur, hengte en gullkjede om halsen hans og ropte ut om ham at han skulle være den tredje i riket.
1Kong Belsasar holdt et stort gjestebud for tusen av sine stormenn, og for øynene på de tusen drakk han vin.
2Mens han drakk vin, ga Belsasar ordre om å hente gull- og sølvkarrene som hans far Nebukadnesar hadde tatt ut av tempelet i Jerusalem, så kongen og hans stormenn, hans hustruer og medhustruer kunne drikke av dem.
3Da ble gullkarrene hentet, dem som var tatt ut av Guds hus, tempelet i Jerusalem, og kongen og hans stormenn, hans hustruer og medhustruer drakk av dem.
5I samme stund kom det til syne fingre av en menneskehånd som skrev rett imot lysestaken på kalken på veggen i kongens palass. Og kongen så hånden som skrev.
6Da ble kongen blek; tankene forferdet ham. Hoftenes ledd ble slakke, og knærne hans slo mot hverandre.
7Kongen ropte høyt at man skulle føre inn åndemanerne, kaldeerne og spåmennene. Kongen tok til orde og sa til Babylons vise menn: Den som kan lese denne skriften og kunngjøre tydningen for meg, skal bli kledd i purpur og få en gullkjede om halsen, og han skal herske som den tredje i riket.
8Da kom alle kongens vise menn inn, men de maktet ikke å lese skriften og heller ikke å gjøre tydningen kjent for kongen.
9Da ble kong Belsasar enda mer forferdet; ansiktet hans bleknet, og stormennene hans ble rådville.
10Dronningen kom, på grunn av det kongen og stormennene hadde sagt, inn i festsalen. Dronningen tok til orde og sa: Kongen leve evig! La ikke dine tanker skremme deg, og la ikke ansiktet ditt forandres.
11Det finnes en mann i ditt rike som har de hellige guders ånd i seg. I din fars dager ble lys, innsikt og visdom som guders visdom funnet hos ham. Kong Nebukadnesar, din far, satte ham til øverste over magikerne, åndemanerne, kaldeerne og spåmennene – din far, kongen.
12For hos denne Daniel, som kongen ga navnet Beltesasar, ble det funnet en framragende ånd, kunnskap og innsikt, evne til å tyde drømmer, forklare gåter og løse vanskeligheter. La nå Daniel bli kalt inn, så skal han gjøre tydningen kjent.
13Så ble Daniel ført fram for kongen. Kongen tok til orde og sa til Daniel: Er du Daniel, en av de bortførte fra Juda som kongen, min far, førte hit fra Juda?
1I det første året da Belsasar var konge i Babylon, hadde Daniel en drøm og syner i sitt hode mens han lå på sengen. Da skrev han ned drømmen og fortalte hovedinnholdet.
31Da dagene var til ende, løftet jeg, Nebukadnesar, øynene mot himmelen, og min forstand kom tilbake. Jeg priste Den Høyeste, jeg lovet og æret ham som lever evig; hans velde er et evig velde, og hans rike varer fra slekt til slekt.
26Kongen tok til orde og sa til Daniel, som hadde navnet Beltesassar: Er du i stand til å kunngjøre meg drømmen jeg har sett, og tydningen?
18det som hadde vakkert løv og rik frukt, som gav mat for alle, som markens dyr bodde under og himmelens fugler hadde reder i greinene,
19det er du, konge, som er blitt stor og mektig. Din storhet har vokst og nådd til himmelen, og ditt herredømme til jordens ende.
12Da ble kongen sint og svært vred, og han befalte at alle de vise i Babel skulle drepes.
13Forordningen ble sendt ut, og de vise ble drept; og man søkte etter Daniel og hans venner for å drepe dem.
1I det tredje året Kyros var konge i Persia, ble et ord åpenbart for Daniel, han som ble kalt Beltsasar. Ordet var sant og gjaldt en stor kamp. Han forsto ordet, og i synet fikk han innsikt.
28Før ordet var falt fra kongens munn, kom det en røst fra himmelen: Til deg er det sagt, kong Nebukadnesar: Riket er tatt fra deg!
1I det tredje regjeringsåret til kong Belsasar viste det seg for meg, Daniel, et syn, etter det som hadde vist seg for meg tidligere.
18Så ble en stein brakt og lagt over åpningen til hulen. Kongen forseglet den med sin signetring og med stormennenes segl, så det ikke skulle skje noen forandring med Daniel.
19Da ble hemmeligheten åpenbart for Daniel i et nattlig syn. Da priste Daniel himmelens Gud
17Da svarte Daniel kongen: Behold gavene dine selv, og gi belønningene dine til andre! Men skriften skal jeg lese for kongen og gjøre tydningen kjent.
18Konge, Den høyeste Gud ga Nebukadnesar, din far, kongemakt og storhet, ære og herlighet.
15Nå er de vise og åndemanerne ført fram for meg for å lese denne skriften og gjøre meg kjent tydningen, men de klarte ikke å gjøre ordets tydning kjent.
28Han frelser og berger; han gjør tegn og under i himmelen og på jorden. Det var han som fridde Daniel fra løvenes makt.
5Men kaldeerhæren forfulgte kongen og nådde ham igjen på Jerikoslettene; hele hæren hans ble spredt bort fra ham.
5Til sist kom Daniel inn for meg – han som kalles Beltesassar, etter navnet på min gud – og i ham er det en hellige guders ånd. Jeg fortalte drømmen for ham.
8Treet vokste og ble sterkt. Høyden nådde til himmelen, og det var synlig til jordens ende.
1Den natten flyktet søvnen fra kongen. Han sa at minneboken, krønikene over dagene, skulle hentes, og de ble lest for kongen.
27Kongen av Babylon slo dem og lot dem bli drept i Ribla i landet Hamat. Slik ble Juda ført bort fra sitt land.
1I det andre året av Nebukadnesars regjering hadde Nebukadnesar drømmer; ånden hans ble urolig, og søvnen forlot ham.
4De falne skal falle i kaldeernes land, og gjennomborede i hennes gater.
18Da tiden var gått, den kongen hadde fastsatt for å føre dem fram, førte hoffsjefen dem inn for Nebukadnesar.
24Derfor, konge, la mitt råd være godt for deg: Bryt med dine synder ved rettferd, og med dine misgjerninger ved å vise miskunn mot de fattige! Kanskje kan din velstand da bli forlenget.
1I det første året til Dareios, Ahasjverosjs sønn, av medisk ætt, han som var blitt konge over kaldeerriket,
1Da gav kong Dareios påbud, og det ble gjort søk i arkivhuset, der skattkamrene var, i Babylon.
5Kongen svarte kaldeerne: Mitt ord står fast. Hvis dere ikke gjør drømmen og tydningen kjent for meg, skal dere hugges i stykker, og husene deres skal gjøres til ruinhauger.