Deretter befalte kongen at de mennene som hadde anklaget Daniel, skulle bringes fram, og de ble kastet i løvehulen, de selv, deres barn og deres koner. Før de nådde bunnen av hulen, hadde løvene fått makt over dem og knust alle knoklene deres.
Deretter skrev kong Dareios til alle folk, nasjoner og tungemål som bor på hele jorden: Fred bli dere til del i rikt mål!
Deretter gav kongen ordre, og de førte fram de mennene som hadde reist anklage mot Daniel. De kastet dem i løvehulen, både dem, barna og konene deres. Før de nådde bunnen av hulen, hadde løvene fått makt over dem og knust alle knoklene deres.
Da skrev kong Dareios til alle folk, nasjoner og tungemål som bodde på hele jorden: Fred være med dere i rikt mål!
På kongens befaling ble de mennene som hadde anklaget Daniel, brakt og kastet i løvehulen sammen med sine koner og barn. Og før de nådde bunnen av hulen, overmannet løvene dem og knuste alle deres bein.
Deretter skrev kong Darius til alle folk, nasjoner og språk, som bor på hele jorden: Fred være med dere i overflod!
Da skrev kong Darius til alle folk, nasjoner og språk som bor på hele jorden; Ønsker dere fred.
Kongen beordret at de mennene som hadde anklaget Daniel skulle hentes og kastes i løvehulen, sammen med sine barn og koner. Før de nådde bunnen, overmannet løvene dem og knuste alle deres knokler.
Kongen ga også befaling om at de menn som hadde anklaget Daniel, sammen med sine barn og koner, skulle kastes i løvehulen, og før de nådde bunnen av hulen, overveldet løvene dem og knuste alle deres ben.
Deretter skrev kong Darius til alle folk, nasjoner og tungemål som bor over hele jorden: Fred være mangfoldig hos dere.
Kong Darius skrev deretter til alle folkeslag, nasjoner og språk som bor på hele jorden: 'Må freden bli økt for dere!'
Deretter skrev kong Darius til alle folk, nasjoner og tungemål som bor over hele jorden: Fred være mangfoldig hos dere.
Deretter skrev kong Darius til alle folk, nasjoner og språkgrupper som bor på hele jorden: "Måtte deres fred bli stor!
Then King Darius wrote to all the nations, peoples, and languages who live throughout the earth: 'May your prosperity abound!
Deretter befalte kongen, og de mennene som hadde anklaget Daniel, ble brakt og kastet i løvehulen, de, deres barn og deres koner. Og før de nådde bunnen av hulen, grep løvene dem og knuste alle deres ben.
Da befoel Kongen, og de samme Mænd bleve fremførte, som havde udsagt Beskyldninger imod Daniel, og kastedes i Løvekulen, de, deres Børn og deres Hustruer; og de kom ikke til Bunden i Kulen, førend Løverne bleve mægtige over dem og knuste alle deres Been.
Then king rius wrote unto all people, nations, and languages, that dwell in all the earth; Peace be multiplied unto you.
Deretter skrev kong Dareios til alle folk, nasjoner og tungemål som bor på jorden: Må fred bli mangfoldiggjort for dere.
Then king Darius wrote to all people, nations, and languages that dwell in all the earth; Peace be multiplied to you.
Then king Darius wrote unto all people, nations, and languages, that dwell in all the earth; Peace be multiplied unto you.
Da skrev kong Darius til alle folk, nasjoner og tungemål som bor på hele jorden: Fred være mangfoldig gjort mot dere.
Da skrev kong Darius til alle folkene, nasjonene og tungemålene som bodde i hele landet: 'Måtte deres fred bli stor!
Deretter skrev kong Dareios til alle folkene, nasjonene og språkene som bor over hele jorden: Fred være med dere i overflod.
Etter kongens befaling ble de mennene som hadde anklaget Daniel, kastet i løvehulen med sine koner og barn; før de nådde bunnen av hulen, overmannet løvene dem og knuste alle deres knokler.
Then king Darius wrote unto all the peoples, nations, and languages, that dwell in all the earth: Peace be multiplied unto you.
After this, wrote kynge Darius vnto all people, kynreddes and tunges, that dwelt in all londes: peace be multiplied with you:
Afterwarde King Darius wrote, Vnto all people, nations and languages, that dwel in all the world: Peace be multiplied vnto you.
After this, wrote king Darius vnto al people, nations, & tongues that dwelt in all landes: Peace be multiplied vnto you.
¶ Then king Darius wrote unto all people, nations, and languages, that dwell in all the earth; Peace be multiplied unto you.
Then king Darius wrote to all the peoples, nations, and languages, who dwell in all the earth: Peace be multiplied to you.
Then Darius the king hath written to all the peoples, nations, and languages, who are dwelling in all the land: `Your peace be great!
Then king Darius wrote unto all the peoples, nations, and languages, that dwell in all the earth: Peace be multiplied unto you.
Then king Darius wrote unto all the peoples, nations, and languages, that dwell in all the earth: Peace be multiplied unto you.
And at the king's order, they took those men who had said evil against Daniel, and put them in the lions' hole, with their wives and their children; and they had not got to the floor of the hole before the lions overcame them and all their bones were broken.
Then king Darius wrote to all the peoples, nations, and languages, who dwell in all the earth: Peace be multiplied to you.
Then King Darius wrote to all the peoples, nations, and language groups who were living in all the land:“Peace and prosperity!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Jeg, Nebukadnesar, levde trygg i mitt hus og i velstand i mitt palass.
6Avskrift av brevet som Tattenai, stattholderen i provinsen på den andre siden av elven, Sjetar-Bosenai og hans medarbeidere, afarsekitterne som var på den andre siden av elven, sendte til kong Dareios.
7De sendte ham en melding, og dette sto skrevet i den: "Til kong Dareios. All fred!"
5Da søkte forvalterne og satrapene å finne en grunn til anklage mot Daniel i rikets saker; men de klarte ikke å finne noen anklage eller noe korrupsjon, for han var tro. Det ble ikke funnet noen forsømmelse eller skyld hos ham.
6Da sa disse mennene: Vi finner ingen anklage mot denne Daniel, med mindre vi finner den i hans Guds lov.
7Så stormet forvalterne og satrapene inn til kongen og sa til ham: Kong Dareios, lev evig!
8Alle rikets forvaltere, prefekter og satraper, rådgivere og landshøvdinger, har rådført seg om å fastsette et kongelig påbud og gjøre en streng forordning: Hver den som i tretti dager ber en bønn til noen gud eller menneske, uten til deg, konge, skal kastes i løvehulen.
9Så la nå, konge, forbudet tre i kraft og skriv det ned, etter medernes og persernes lov, som ikke kan endres.
10Derfor skrev og undertegnet kong Dareios dokumentet og forbudet.
11Da Daniel fikk vite at dokumentet var underskrevet, gikk han hjem. I sin øvre sal hadde han vinduer åpne mot Jerusalem, og tre ganger om dagen falt han på kne, ba og takket for sin Gud, slik han hadde gjort tidligere.
12Da kom disse mennene stormende; de fant Daniel i ferd med å be og bønnfalle sin Gud.
13Så gikk de fram og sa til kongen om forbudet: Har ikke du undertegnet et påbud om at hver den som innen tretti dager ber til noen gud eller menneske, uten til deg, konge, skal kastes i løvehulen? Kongen svarte: Saken står fast etter medernes og persernes lov, som ikke kan endres.
26Så skrev kong Dareios til alle folk, nasjoner og tungemål som bor over hele jorden: Måtte freden deres bli stor!
27Fra meg er det gitt et påbud om at man i hele mitt rike skal skjelve og frykte for Daniels Gud. For han er den levende Gud og består til evig tid. Hans rike skal ikke ødelegges, og hans herredømme varer til enden.
28Han frelser og berger; han gjør tegn og under i himmelen og på jorden. Det var han som fridde Daniel fra løvenes makt.
11Jeg gir også dette påbud: Hver den som endrer denne ordren, skal få revet ut en bjelke fra sitt hus; han skal heises opp og spiddes på den, og huset hans skal gjøres til en møkkdynge på grunn av dette.
12Må den Gud som har latt sitt navn bo der, styrte hver konge og hvert folk som rekker ut hånden for å endre eller ødelegge dette Guds hus i Jerusalem. Jeg, Dareios, har gitt påbud; la det bli utført uten opphold.
13Da gjorde Tattenai, stattholderen i provinsen Vest-Eufrat, Setar-Bosnai og deres kolleger nøyaktig som kong Dareios hadde sendt dem, og de handlet raskt.
1Dareios, mederen, fikk kongedømmet; han var da omkring sekstito år.
2Det behaget Dareios å sette over riket hundre og tjue satraper, som skulle være i hele riket.
20Ved daggry, da det lysnet, stod kongen tidlig opp og skyndte seg til løvehulen.
21Og da han kom nær hulen, ropte han med en sorgfull stemme til Daniel. Kongen tok til orde og sa til Daniel: Daniel, den levende Guds tjener! Har din Gud, som du stadig tjener, kunnet frelse deg fra løvene?
15Da kongen hørte dette ordet, tok han det svært tungt. Han satte seg fore å redde Daniel, og helt til solnedgang strevde han for å få ham befridd.
16Men mennene kom igjen stormende til kongen og sa til ham: Kongen må vite at etter medernes og persernes lov kan ingen forbud eller forordning som kongen fastsetter, endres.
17Da gav kongen ordre, og de førte Daniel og kastet ham i løvehulen. Kongen sa til Daniel: Din Gud, som du stadig tjener, han skal frelse deg.
1Da gav kong Dareios påbud, og det ble gjort søk i arkivhuset, der skattkamrene var, i Babylon.
23Min Gud sendte sin engel og lukket løvenes gap, så de ikke har gjort meg noe; for uskyld ble funnet hos meg for ham. Heller ikke mot deg, konge, har jeg gjort noe galt.
24Da ble kongen meget glad og bød at Daniel skulle hentes opp av hulen. Daniel ble løftet opp av hulen, og det ble ikke funnet noen skade på ham, fordi han hadde satt sin lit til sin Gud.
4En herold ropte med kraft: Til dere blir det befalt, folk, nasjoner og tungemål!
14Han fikk herredømme og ære og kongedømme, og alle folk, nasjoner og tungemål skal tjene ham. Hans herredømme er et evig herredømme som ikke skal gå til grunne, og hans rike er et som ikke skal ødelegges.
17Kongen sendte svar til Rehum, stattholderen, og skriveren Sjimsjai og deres øvrige kolleger som bor i Samaria, og til de andre i provinsen Transeufrat: «Fred! Og nå:
22Han sendte brev til alle kongens provinser, til hver provins etter dens skrift og til hvert folk på dets språk, at hver mann skulle være herre i sitt eget hus og tale sitt folks språk.
12Artaxerxes, kongenes konge, til Esra presten, skriftlærd i himmelens Guds lov. Fullt vel! Og nå:
29Fra meg er det herved gitt et påbud: Hvert folk, hver nasjon og hvert språk som taler krenkende om Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, skal hugges i stykker, og huset hans skal gjøres til en ruinhaug; for det finnes ingen annen gud som kan frelse som denne.
30Han sendte brev til alle jødene i de 127 provinsene i kongeriket til Xerxes, ord om fred og sannhet.
37Du, konge, kongenes konge, som himmelens Gud har gitt kongedømme, makt, styrke og ære,
6Dere skal si: «Lenge leve du! Fred være med deg, fred med ditt hus og fred med alt du har!»
17Da svarte Daniel kongen: Behold gavene dine selv, og gi belønningene dine til andre! Men skriften skal jeg lese for kongen og gjøre tydningen kjent.
18Konge, Den høyeste Gud ga Nebukadnesar, din far, kongemakt og storhet, ære og herlighet.
19På grunn av den storheten han gav ham, skalv og fryktet alle folk, nasjoner og tungemål for hans ansikt. Dem han ville, drepte han; dem han ville, lot han leve; dem han ville, opphøyet han, og dem han ville, fornedret han.
28Peres: Ditt rike er delt og gitt til mederne og perserne.
24Derfor ble hånden sendt fra ham, og denne skriften ble skrevet.
9De tok til orde og sa til kong Nebukadnesar: Må kongen leve evig!
48Så gjorde kongen Daniel stor. Han ga ham mange og store gaver, satte ham til å styre hele provinsen Babel og til overhode for alle de vise i Babel.
13Så ble Daniel ført fram for kongen. Kongen tok til orde og sa til Daniel: Er du Daniel, en av de bortførte fra Juda som kongen, min far, førte hit fra Juda?
21Daniel ble der helt til det første året av kong Kyros.
31Da dagene var til ende, løftet jeg, Nebukadnesar, øynene mot himmelen, og min forstand kom tilbake. Jeg priste Den Høyeste, jeg lovet og æret ham som lever evig; hans velde er et evig velde, og hans rike varer fra slekt til slekt.
16Daniel gikk inn og ba kongen om å få tid, så skulle han gjøre kongen tydningen kjent.
19Kongen samtalte med dem, og det fantes ikke noen blant dem alle som kunne måle seg med Daniel, Hananja, Misjael og Asarja. Derfor fikk de stå fram for kongen.
18De skulle be om barmhjertighet fra himmelens Gud angående denne hemmeligheten, så Daniel og vennene hans ikke skulle bli drept sammen med de øvrige vise i Babel.