5 Mosebok 21:17
Han skal erkjenne den førstefødte, sønn av den hatete, og gi ham dobbelt del av alt han har; for han er begynnelsen på hans styrke. Førsteretten tilhører ham.
Han skal erkjenne den førstefødte, sønn av den hatete, og gi ham dobbelt del av alt han har; for han er begynnelsen på hans styrke. Førsteretten tilhører ham.
Nei, han skal anerkjenne sønnen til den hatede som den førstefødte ved å gi ham dobbelt del av alt han eier. For han er begynnelsen på hans kraft; førstefødselsretten er hans.
Han skal erkjenne den førstefødte, sønnen av den hatete, ved å gi ham dobbelt del av alt han har; for han er begynnelsen av hans kraft, og førstefødselsretten tilhører ham.
Men han skal anerkjenne den førstefødte, den uelskedess sønn, ved å gi ham dobbel del av alt han eier. For han er førstegrøden av hans kraft; førstefødselsretten tilhører ham.
Han skal anerkjenne den førstefødte, sønnen til den ikke elskede, ved å gi ham en dobbelt del av alt han eier. For han er den første frukten av hans styrke, og det er hans rett som førstefødt.
Han skal anerkjenne den hatetes sønn som den førstefødte ved å gi ham en dobbel del av alt han eier, for han er begynnelsen på hans styrke; førstefødselsretten tilhører ham.
Men han skal anerkjenne den hatedes sønn som førstefødt, ved å gi ham en dobbel del av alt han har; for han er begynnelsen på hans styrke; førstefødselsretten tilhører ham.
Men han skal anerkjenne sønnen til den kona han ikke elsker som sin førstefødte ved å gi ham en dobbel del av alt han eier, for han er den første av hans styrke, førstefødselsretten tilhører ham.
Han skal anerkjenne den førstefødte, sønn av den oversette, og gi ham en dobbel del av alt han eier, for han er begynnelsen på hans styrke; førstefødselsretten tilhører ham.
Men han skal anerkjenne sønnen til den hatede som den førstefødte ved å gi ham en dobbel del av alt han har, for han er begynnelsen på hans styrke; førstefødselsretten tilhører ham.
Han skal imidlertid anerkjenne den førstefødte tilhørende den avskydde ved å gi ham en dobbelt andel av alt han eier, for han er begynnelsen på hans styrke – førstefødsretten tilhører ham.
Men han skal anerkjenne sønnen til den hatede som den førstefødte ved å gi ham en dobbel del av alt han har, for han er begynnelsen på hans styrke; førstefødselsretten tilhører ham.
Han skal anerkjenne den førstefødte, sønnen av den lite elskede, og gi ham en dobbel del av alt han eier. For han er førstegrøden av hans kraft. Førstefødselsretten tilhører ham.
Instead, he must acknowledge the firstborn, the son of the unloved wife, by giving him a double portion of all he has. That son is the firstfruits of his strength; the right of the firstborn belongs to him.
Han skal anerkjenne den førstefødte, sønnen av den han ikke elsker, ved å gi ham en dobbel del av alt han eier, for denne sønnen er førstefrukten av hans kraft, og den førstefødtes rett hører ham til.
Men han skal kjendes ved hendes førstefødte Søn, som han hader, at give ham dobbelt saa meget som en anden, af alt det, der findes hos ham; thi han er hans første Kraft, ham hører Førstefødsels Ret til.
But he shall acknowledge the son of the hated for the firstborn, by giving him a double portion of all that he hath: for he is the beginning of his strength; the right of the firstborn is his.
Men han skal anerkjenne sønnen til den han vakar på som sin førstefødte ved å gi ham en dobbel del av alt han har, for han er begynnelsen på hans styrke; retten til førstefødselsretten er hans.
But he shall acknowledge the son of the hated as the firstborn, by giving him a double portion of all that he has; for he is the beginning of his strength; the right of the firstborn is his.
But he shall acknowledge the son of the hated for the firstborn, by giving him a double portion of all that he hath: for he is the beginning of his strength; the right of the firstborn is his.
Men han skal anerkjenne den førstefødte, sønnen til den hatede, ved å gi ham en dobbel del av alt han har; for han er begynnelsen av hans styrke; førstefødselsretten tilhører ham.
Han skal anerkjenne den førstefødte, sønnen til den han misliker, ved å gi ham en dobbel del av alt han eier, for han er begynnelsen på hans styrke, og har førstefødselsretten.
men han skal anerkjenne den førstefødte, sønnen til den hatede, ved å gi ham en dobbel del av alt han har, for han er hans styrkes begynnelse; førstefødselsretten tilhører ham.
Men han skal gi sin første sønn førsteretten med dobbelt del av sin eiendom: for han er det første tegnet på hans styrke, og retten til den første sønnen er hans.
but he shall acknowledge the first-born, the son of the hated, by giving him a double portion of all that he hath; for he is the beginning of his strength; the right of the first-born is his.
But he shall knowe the sonne off the hated for his firstborne, that he geue hym dowble off all that he hath. For he is the first off his strength, and to him belongeth the right of the firstborneshippe.
but he shall knowe the sonne of the hated for ye first sonne, so that he geue him dubble of all that is at hande: for the same is ye begynnynge of his strength, & the firstbyrthrighte is his.
But he shall acknowledge the sonne of the hated for the first borne, and giue him double portion of all that he hath: for hee is the first of his strength, and to him belongeth the right of the first borne.
But he shall knowe the sonne of the hated for the first borne, and geue hym dowble portion of all that he hath: For he is the first of his strength, and to hym belongeth the ryght of the first borne.
But he shall acknowledge the son of the hated [for] the firstborn, by giving him a double portion of all that he hath: for he [is] the beginning of his strength; the right of the firstborn [is] his.
but he shall acknowledge the firstborn, the son of the hated, by giving him a double portion of all that he has; for he is the beginning of his strength; the right of the firstborn is his.
But the first-born, son of the hated one, he doth acknowledge, to give to him a double portion of all that is found with him, for he `is' the beginning of his strength; to him `is' the right of the first-born.
but he shall acknowledge the first-born, the son of the hated, by giving him a double portion of all that he hath; for he is the beginning of his strength; the right of the first-born is his.
but he shall acknowledge the first-born, the son of the hated, by giving him a double portion of all that he hath; for he is the beginning of his strength; the right of the first-born is his.
But he is to give his first son his birthright, and twice as great a part of his property: for he is the first-fruits of his strength and the right of the first son is his.
but he shall acknowledge the firstborn, the son of the hated, by giving him a double portion of all that he has; for he is the beginning of his strength; the right of the firstborn is his.
Rather, he must acknowledge the son of the less loved wife as firstborn and give him the double portion of all he has, for that son is the beginning of his father’s procreative power– to him should go the right of the firstborn.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Når en mann har to hustruer, den ene elsket og den andre hatet, og både den elskede og den hatete føder ham sønner, og den førstefødte er sønn av den hatete,
16da kan han den dagen han gir sønnene sine arv av det han eier, ikke gjøre sønnen til den elskede til førstefødt i stedet for sønnen til den hatete, som er førstefødt.
18Når en mann har en trassig og opprørsk sønn som ikke vil høre på sin fars og sin mors røst, og de tukter ham, men han vil ikke høre på dem,
19skal faren og moren hans gripe ham og føre ham ut til byens eldste, til porten i hans bosted.
20De skal si til byens eldste: Denne sønnen vår er trassig og opprørsk; han vil ikke høre på oss. Han er en fråtser og en drukkenbolt.
1Ruben, Israels førstefødte – for han var den førstefødte; men da han vanæret sin fars leie, ble førstefødselsretten hans gitt til Josefs sønner, Israels sønn. Han ble ikke oppført i slektsregisteret som den førstefødte.
2For Juda ble den mektigste blant brødrene, og fra ham kom en fyrste. Likevel var førstefødselsretten Josefs.
17Da Josef så at faren la høyre hånd på Efraims hode, syntes han ikke om det. Han tok tak i farens hånd for å flytte den fra Efraims hode over på Manasses hode.
18Josef sa til sin far: «Ikke slik, far! Dette er den førstefødte. Legg høyre hånd på hans hode.»
19Men faren nektet og sa: «Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Også han skal bli til et folk, også han skal bli stor. Men hans yngre bror skal bli større enn ham, og hans ætt skal bli til en mengde folk.»
3Deres far ga dem mange gaver i sølv, gull og kostbarheter, og dessuten befestede byer i Juda. Men kongeriket ga han Joram, for han var den førstefødte.
2En klok tjener hersker over en sønn som bringer skam, og får del i arven blant brødrene.
21En arv som vinnes i hast i begynnelsen, blir ikke velsignet til slutt.
29Slik skal du gjøre med oksen din og med småfeet ditt: I sju dager skal det være hos moren sin, på den åttende dagen skal du gi det til meg.
6Den førstefødte sønnen hun føder, skal føre den døde brorens navn videre, så hans navn ikke blir utslettet i Israel.
20Den førstefødte av esel skal du løse ut med et lam; hvis du ikke løser den ut, skal du bryte nakken på den. Alle førstefødte sønner skal du løse ut. Ingen må komme tomhendt fram for mitt ansikt.
9Har han ingen datter, skal dere gi arven hans til brødrene hans.
10Hvis han ikke har brødre, skal dere gi arven hans til farens brødre.
14Men Israel rakte ut høyre hånd og la den på Efraims hode – han var den yngste – og venstre hånd på Manasses hode; han krysset hendene, for Manasse var den førstefødte.
12Den yngste av dem sa til faren: Far, gi meg den delen av formuen som tilfaller meg. Da skiftet han eiendommen mellom dem.
12da skal du overgi til Herren alt som åpner morsliv. Hver første av husdyrenes avkom som du får, alle hanner, skal tilhøre Herren.
13Hver førstefødt esel skal du løse med et lam; hvis du ikke løser det, skal du brekke nakken på det. Hver førstefødt blant dine sønner skal du løse.
37Til sist sendte han sin sønn til dem og sa: De vil ha respekt for min sønn.
26Laban sa: «Slik gjør vi ikke her hos oss: Vi gir ikke den yngste før den eldste.»
3Ruben, du er min førstefødte, min kraft og førstegrøden av min styrke, fremst i verdighet og fremst i styrke.
9Hvis han bestemmer henne for sin sønn, skal han behandle henne etter retten som gjelder for døtre.
21Den som skjemmer bort sin tjener fra ungdommen av, får til slutt sorg.
22Da skal du si til Farao: Så sier Herren: Min førstefødte sønn er Israel.
23Jeg sa til deg: La min sønn gå, så han kan tjene meg! Men du nektet å la ham gå. Se, jeg vil drepe din sønn, din førstefødte.»
24Den som sparer sitt ris, hater sin sønn; den som elsker ham, tukter ham tidlig.
6Barnebarn er de gamles krone, og barns stolthet er deres fedre.
41Esau bar nag til Jakob på grunn av den velsignelsen som faren hans hadde velsignet ham med. Esau sa i sitt hjerte: Dagene for sorg over min far nærmer seg; da vil jeg drepe Jakob, min bror.
25En tåpelig sønn er til ergrelse for sin far og til bitterhet for henne som fødte ham.
27Han skal rope til meg: Du er min far, min Gud og klippen til min frelse.
31Har den stanget en sønn eller en datter, skal det gjøres med ham etter denne retten.
10Men får han en sønn som er voldsmann, som utgyter blod og gjør én av disse tingene,
4Førstegrøden av kornet ditt, vinen din og oljen din, og det første av ullklippen av småfeet ditt, skal du gi ham.
15Forbannet være den mannen som brakte min far budskapet: «Det er født deg en sønn, en gutt!» og gjorde ham svært glad.
15Alt som åpner morsliv, av alt levende som de bærer fram for Herren, både menneske og dyr, skal være ditt. Men den førstefødte blant menneskene skal du sannelig løse ut, og også den førstefødte av det urene buskapet skal du løse ut.
24Far til en rettferdig jubler høyt; den som får en vis sønn, gleder seg over ham.
14Se, så får han en sønn som ser alle syndene som faren har gjort; han ser det og gjør ikke likt dem:
8Så hør nå på meg, min sønn, og gjør som jeg befaler deg.
23Da sa kongen: "Hun sier: Dette er min sønn, den levende, og din sønn er den døde; og hun andre sier: Nei, din sønn er den døde, og min sønn er den levende."
19Gud sparer opp hans skyld for sønnene; han gjengjelder ham selv, så han får kjenne det.
8Han skal få like stor del som de andre, i tillegg til det han får ved salg av familieeiendom.
13Dette er det den gudløse får som del hos Gud, den arv voldsmenn mottar fra Den Allmektige:
16For levittene er helt og holdent gitt til meg blant israelittene. I stedet for hver som åpner morslivet, alle førstefødte blant israelittene, har jeg tatt dem for meg.