Esters bok 5:13
Men alt dette betyr ingenting for meg så lenge jeg ser jøden Mordekai sitte i kongens port.
Men alt dette betyr ingenting for meg så lenge jeg ser jøden Mordekai sitte i kongens port.
Likevel betyr alt dette ingenting for meg, så lenge jeg ser jøden Mordekai sitte ved kongens port.
Men alt dette betyr ingenting for meg, så lenge jeg ser jøden Mordekai sitte ved kongens port.
Men alt dette er meg ingenting verdt så lenge jeg ser jøden Mordekai sitte i kongens port.»
Men alt dette betyr ingenting for meg så lenge jeg ser Mordekai, jøden, sitte ved kongens port.
Likevel betyr alt dette ingenting for meg, så lenge jeg ser Mordekai, jøden, sitte ved kongens port.»
Likevel betyr ikke alt dette noe så lenge jeg ser Mordekai jøden sittende ved kongens port.
Men alt dette betyr ingenting så lenge jeg ser Mordekai, den jøden, sitte ved kongens port.
Men likevel betyr alt dette ingenting for meg, så lenge jeg ser jøden Mordekai sitte ved kongens porter."
Men alt dette er verdiløst for meg, så lenge jeg ser Mordekai, jøden, sitte ved kongens port.
Men alt dette betyr ingenting for meg så lenge jeg ser den jødiske Mordekai sitte ved kongens port.
Men alt dette er verdiløst for meg, så lenge jeg ser Mordekai, jøden, sitte ved kongens port.
Men alt dette betyr ingenting for meg så lenge jeg ser jøden Mordekai sitte ved kongens port.»
But all this gives me no satisfaction as long as I see Mordecai the Jew sitting at the king’s gate.
Men alt dette gir meg ingen glede så lenge jeg ser Mordekai, jøden, sitte ved kongens port.
Men alt dette er mig ikke nyttigt, al den Tid jeg seer Mardochæus, den Jøde, siddende i Kongens Port.
Yet all this availeth me nothing, so long as I see Mordecai the Jew sitting at the king's gate.
Men alt dette betyr ingenting for meg så lenge jeg ser Mordekai, jøden, sitte ved kongens port.
Yet all this profits me nothing, so long as I see Mordecai the Jew sitting at the king's gate.
Yet all this availeth me nothing, so long as I see Mordecai the Jew sitting at the king's gate.
Men alt dette gagner meg ingenting så lenge jeg ser Mordekai, jøden, sitte i kongens port.
Men alt dette gir meg ingen glede, så lenge jeg ser jøden Mordekai sitte ved kongens port."
Men alt dette gir meg ingen glede så lenge jeg ser Mordekai, jøden, sitte ved kongens port.
Men alt dette betyr ingenting for meg så lenge jeg ser Mordekai, jøden, sitte ved kongens port.
But in all this am I not satisfied as longe as I se Mardocheus the Iewe syttinge in ye kynges gate.
But al this doth nothing auaile me, as long as I see Mordecai ye Iewe sitting at ye Kings gate.
But in all this am I not satisfied, as long as I see Mardocheus the Iewe sitting at the kinges gate.
Yet all this availeth me nothing, so long as I see Mordecai the Jew sitting at the king's gate.
Yet all this avails me nothing, so long as I see Mordecai the Jew sitting at the king's gate.
and all this is not profitable to me, during all the time that I am seeing Mordecai the Jew sitting in the gate of the king.'
Yet all this availeth me nothing, so long as I see Mordecai the Jew sitting at the king's gate.
Yet all this availeth me nothing, so long as I see Mordecai the Jew sitting at the king's gate.
But all this is nothing to me while I see Mordecai the Jew seated by the king's doorway.
Yet all this avails me nothing, so long as I see Mordecai the Jew sitting at the king's gate."
Yet all of this fails to satisfy me so long as I have to see Mordecai the Jew sitting at the king’s gate.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Har jeg funnet nåde for kongens øyne, og dersom det behager kongen å gi min bønn og gjøre min anmodning, så må kongen og Haman komme til gjestebudet jeg vil gjøre i stand for dem. I morgen vil jeg gjøre som kongen har sagt.
9Haman gikk ut den dagen glad og vel til mote. Men da Haman fikk se Mordekai ved kongens port, at han verken reiste seg eller viste ærefrykt for ham, ble Haman fylt av harme mot Mordekai.
10Men Haman behersket seg og gikk hjem. Han sendte bud og lot komme sine venner og sin kone Zeresj.
11Haman fortalte dem om rikdommens herlighet og om hvor mange sønner han hadde, og om alt det kongen hadde gjort for å gjøre ham stor, og hvordan han hadde opphøyd ham over stormennene og kongens tjenere.
12Og Haman sa: Heller ikke til gjestebudet som dronning Ester har gjort i stand, lot hun noen andre komme sammen med kongen enn meg. Også i morgen er jeg innbudt til henne sammen med kongen.
14Da sa Zeresj, hans kone, og alle vennene hans til ham: La dem reise en galge, femti alen høy. Si så til kongen i morgen at de skal henge Mordekai på den. Gå deretter sammen med kongen til gjestebudet glad og fornøyd. Forslaget behaget Haman, og han lot galgen reise.
10Da sa kongen til Haman: Skynd deg! Ta drakten og hesten, slik som du har sagt, og gjør det samme med jøden Mordekai som sitter i kongens port. La ikke noe av det du har sagt, bli utelatt.
11Så tok Haman drakten og hesten; han kledde Mordekai og lot ham ri gjennom byens torg, og han ropte foran ham: Slik skal det gjøres med den mannen som kongen vil ære!
12Mordekai vendte tilbake til kongens port. Haman skyndte seg hjem, i sorg og med tildekket hode.
13Haman fortalte Seresj, sin kone, og alle vennene sine alt som hadde hendt ham. Da sa hans vise menn og Seresj, hans kone, til ham: Er Mordekai av jødisk ætt, han som du har begynt å falle for, makter du ikke noe mot ham; du skal falle, ja, falle for ham.
14Mens de ennå snakket med ham, kom kongens hoffmenn og skyndte seg å føre Haman til gjestebudet som Ester hadde gjort i stand.
3Kongen sa: Hva er gjort for å hedre og opphøye Mordekai for dette? Kongens tjenere som gjorde tjeneste hos ham, svarte: Det er ikke gjort noe for ham.
4Kongen sa: Hvem er i forgården? Haman var kommet inn i den ytre forgården til kongepalasset for å si til kongen at Mordekai skulle henges på galgen som han hadde gjort i stand for ham.
5Kongens tjenere sa til ham: Se, Haman står i forgården. Kongen sa: La ham komme inn.
6Haman kom inn, og kongen sa til ham: Hva skal gjøres med den mannen som kongen gjerne vil ære? Da sa Haman i sitt hjerte: Hvem skulle kongen ønske å ære mer enn meg?
7Haman sa til kongen: Den mannen som kongen vil ære …
1Etter disse hendelsene opphøyde kong Xerxes Haman, Hammedatas sønn, agagitten. Han opphøyde ham og gav ham høyere rang enn alle stormennene som var hos ham.
2Alle kongens tjenere som var i kongens port, falt på kne og kastet seg ned for Haman, for slik hadde kongen befalt om ham. Men Mordekai verken knelte eller kastet seg ned.
3Da sa kongens tjenere som var i kongens port til Mordekai: Hvorfor overtrer du kongens befaling?
4Dag etter dag talte de til ham, men han ville ikke høre på dem. Da meldte de det til Haman for å se om Mordekais ord ville stå seg; for han hadde fortalt dem at han var jøde.
5Da Haman så at Mordekai verken knelte eller kastet seg ned for ham, ble Haman fylt av raseri.
6Men han syntes det var for ringe å legge hånd på bare Mordekai, for de hadde gjort kjent for ham hvilket folk Mordekai tilhørte. Haman søkte derfor å utrydde alle jødene i hele kongeriket til Xerxes, Mordekais folk.
6Ester sa: «En motstander og fiende: denne onde Haman!» Da ble Haman forferdet for kongen og dronningen.
7Kongen reiste seg i sin harme fra vinfesten og gikk ut i slottsparken. Haman ble stående igjen for å be for sitt liv hos dronning Ester, for han forsto at ulykken var besluttet over ham av kongen.
8Da kongen kom tilbake fra slottsparken til huset der vinfesten var, lå Haman over divanen der Ester var. Da sa kongen: «Skal han også forgripe seg på dronningen mens jeg er i huset?» Straks ordet var gått ut av kongens munn, dekket de Hamans ansikt.
9Da sa Harbona, en av hoffmennene, i kongens nærvær: «Se, også galgen som Haman har reist for Mordekai, han som talte godt om kongen, står ved Hamans hus, femti alen høy.» Kongen sa: «Heng ham i den!»
10Så hengte de Haman i galgen som han hadde gjort i stand for Mordekai. Da la kongens vrede seg.
5Hun sa: Dersom det er til behag for kongen, og dersom jeg har funnet nåde for hans ansikt, og saken er rett for kongen og jeg er god i hans øyne, så la det bli skrevet at de brevene som Haman, Hammedatas sønn, agagitten, skrev for å utslette jødene i alle kongens provinser, blir tilbakekalt.
6For hvordan skulle jeg kunne se på den ulykken som vil ramme mitt folk? Hvordan skulle jeg kunne se på ødeleggelsen av min slekt?
7Da sa kong Xerxes til dronning Ester og til jøden Mordekai: Se, Hamans hus har jeg gitt til Ester, og ham hengte de på pålen fordi han la hånd på jødene.
4Ester svarte: Dersom det behager kongen, må kongen og Haman i dag komme til gjestebudet jeg har gjort i stand for ham.
5Da sa kongen: Hent straks Haman, så vi kan gjøre som Ester har sagt. Så kom kongen og Haman til gjestebudet som Ester hadde gjort i stand.
1Samme dag gav kong Xerxes dronning Ester Hamans hus, jødenes fiende. Og Mordekai fikk komme fram for kongen, for Ester hadde fortalt hva han var for henne.
2Kongen tok av seg signetringen som han hadde tatt fra Haman og ga den til Mordekai; og Ester satte Mordekai over Hamans hus.
3Ester talte igjen for kongen; hun kastet seg ned for hans føtter, gråt og bønnfalt ham om å få stanset Haman agagittens onde anslag og planen han hadde lagt mot jødene.
24For Haman, Hammedatas sønn, agagitten, jødenes fiende, hadde lagt planer mot jødene for å utrydde dem. Han kastet pur, det vil si lodd, for å kaste dem i forvirring og gjøre ende på dem.
25Men da saken kom fram for kongen, befalte han i skrift at den onde planen han hadde lagt mot jødene, skulle komme tilbake over hans eget hode; og ham og sønnene hans hengte de på galgen.
12Kongen sa til dronning Ester: I borgen Susa har jødene drept og utryddet fem hundre menn og Hamans ti sønner. Hva har de da gjort i de andre provinsene i kongens rike! Hva er din bønn? Den skal bli gitt deg. Og hva mer ber du om? Det skal gjøres.
13Ester svarte: Hvis det behager kongen, la også i morgen jødene i Susa få gjøre som etter dagens lov, og la Hamans ti sønner bli hengt på galgen.
6Hatak gikk ut til Mordekai, til byens åpne plass foran kongens port.
7Mordekai fortalte ham alt som hadde hendt ham, og om den summen sølv Haman hadde sagt han ville betale inn i kongens skattkamre for å utrydde jødene.
21I de dagene, mens Mordekai satt i kongens port, ble Bigtan og Teresj, to av kongens evnukker, blant dørvaktene, rasende og søkte å legge hånd på kong Xerxes.
10Da tok kongen signetringen av hånden sin og gav den til Haman, Hammedatas sønn, agagitten, jødenes fiende.
3Jøden Mordekai var nest etter kong Ahasverus, stor blant jødene og godt likt av de fleste av sine brødre; han søkte sitt folks beste og talte fred for hele sin ætt.
11Alle kongens tjenere og folket i kongens provinser vet at for enhver mann eller kvinne som går inn til kongen i den indre forgården uten å være kalt, gjelder én og samme lov: dødsstraff. Bare den som kongen rekker ut gullsepteret mot, får leve. Jeg er ikke blitt kalt til å komme inn til kongen de siste tretti dagene.
12De fortalte Mordekai hva Ester hadde sagt.
13Da sa Mordekai at de skulle svare Ester: Du må ikke innbille deg at du skal slippe unna i kongens hus framfor alle de andre jødene.
8Haman sa til kong Xerxes: Det finnes ett folk, spredt og adskilt blant folkene i alle provinsene i riket ditt. Lovene deres er forskjellige fra alle andre folks, og kongens lover følger de ikke. Det gagner ikke kongen å la dem være i fred.
1Den tredje dagen tok Ester på seg sine kongelige klær og stilte seg i den indre forgården i kongens hus, rett foran kongens hus. Kongen satt da på sin kongetrone i kongepalasset, rett mot inngangen til huset.
19Da jomfruene ble samlet for annen gang, satt Mordekai i kongens port.