2 Mosebok 18:26

Norsk lingvistic Aug 2025

De dømte folket til enhver tid; de vanskelige sakene brakte de til Moses, men hver liten sak dømte de selv.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Mos 18:22 : 22 De skal dømme folket til enhver tid. Hver stor sak skal de bringe til deg, men hver liten sak skal de dømme selv. Slik skal du få det lettere, og de skal bære byrden sammen med deg.
  • 5 Mos 17:8 : 8 Hvis en sak blir for vanskelig for deg å dømme — enten det gjelder blodskyld, rettsspørsmål eller sår og skader, saker det strides om i byene dine — da skal du reise deg og gå opp til det stedet som Herren din Gud velger ut.
  • 1 Kong 3:16-28 : 16 Da kom to prostituerte kvinner til kongen og sto fram for ham. 17 Den ene kvinnen sa: "Hør meg, herre! Jeg og denne kvinnen bor i samme hus, og jeg fødte der i huset mens hun var til stede." 18 "Den tredje dagen etter at jeg hadde født, fødte også denne kvinnen. Vi var sammen; det var ingen fremmed hos oss i huset – bare vi to i huset." 19 "Og denne kvinnens sønn døde om natten, for hun hadde ligget på ham." 20 "Hun sto opp midt på natten, tok sønnen min fra siden min mens din tjenestekvinne sov, og hun la ham ved sitt bryst. Den døde sønnen sin la hun i mitt bryst." 21 "Da jeg sto opp om morgenen for å amme sønnen min, se, da var han død. Men da jeg så nøye på ham om morgenen, se, det var ikke min sønn som jeg hadde født." 22 Den andre kvinnen sa: "Nei, min sønn er den levende, og din sønn er den døde!" Den første sa: "Nei, din sønn er den døde, og min sønn er den levende!" Slik talte de for kongen. 23 Da sa kongen: "Hun sier: Dette er min sønn, den levende, og din sønn er den døde; og hun andre sier: Nei, din sønn er den døde, og min sønn er den levende." 24 Så sa kongen: "Hent et sverd til meg!" De brakte sverdet fram for kongen. 25 Kongen sa: "Del det levende barnet i to, og gi halvparten til den ene og halvparten til den andre." 26 Da sa den kvinnen som hadde det levende barnet, til kongen, for hennes morsfølelser var blitt opprørt for sønnen hennes: "Å, min herre! Gi henne det levende barnet, og drep det ikke!" Men den andre sa: "Verken jeg eller du skal ha det. Del!" 27 Da svarte kongen: "Gi henne det levende barnet, og drep det ikke! Hun er hans mor." 28 Hele Israel fikk høre den dommen som kongen hadde felt. De fikk ærefrykt for kongen, for de så at Guds visdom var i ham til å dømme rett.
  • 1 Kong 10:1 : 1 Dronningen av Saba fikk høre om Salomos ry for Herrens navn; hun kom for å prøve ham med gåter.
  • Job 29:16 : 16 Jeg var far for de nødlidende, og en sak jeg ikke kjente, gransket jeg.
  • 2 Mos 18:14-15 : 14 Da Moses’ svigerfar så alt det han gjorde for folket, sa han: «Hva er dette for noe du gjør med folket? Hvorfor sitter du alene mens hele folket står omkring deg fra morgen til kveld?» 15 Moses svarte svigerfaren: «Fordi folket kommer til meg for å søke Gud.»

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    13Neste dag satte Moses seg for å dømme folket, og folket sto omkring Moses fra morgen til kveld.

    14Da Moses’ svigerfar så alt det han gjorde for folket, sa han: «Hva er dette for noe du gjør med folket? Hvorfor sitter du alene mens hele folket står omkring deg fra morgen til kveld?»

    15Moses svarte svigerfaren: «Fordi folket kommer til meg for å søke Gud.»

    16Når de har en sak, kommer de til meg, og jeg dømmer mellom en mann og hans neste. Jeg gjør kjent for dem Guds forskrifter og hans lover.

    17Da sa Moses’ svigerfar til ham: «Det du gjør, er ikke godt.»

    18Du kommer til å slite deg ut, både du og dette folket som er med deg. For dette er for tungt for deg; du kan ikke gjøre det alene.

    19Hør nå på meg; jeg vil gi deg råd, og må Gud være med deg! Du skal stå for folket foran Gud, og du skal legge fram sakene for Gud.

    20Du skal lære dem forskriftene og lovene og gjøre kjent for dem veien de skal gå og gjerningene de skal gjøre.

    21Men velg ut blant hele folket dyktige menn som frykter Gud, pålitelige menn som hater urett vinning. Sett dem over folket som høvdinger over tusener, hundrer, femti og ti.

    22De skal dømme folket til enhver tid. Hver stor sak skal de bringe til deg, men hver liten sak skal de dømme selv. Slik skal du få det lettere, og de skal bære byrden sammen med deg.

    23Hvis du gjør dette, og Gud befaler deg det, vil du kunne holde ut. Også hele dette folket vil da nå målet sitt i fred.

    24Moses hørte på svigerfarens ord og gjorde alt det han sa.

    25Moses valgte ut dyktige menn av hele Israel og satte dem til ledere over folket, som høvdinger over tusener, hundrer, femti og ti.

  • 18I alle byene dine som Herren din Gud gir deg, skal du sette dommere og tilsynsmenn for dine stammer; de skal dømme folket med en rettferdig dom.

  • 72%

    13Velg ut for dere menn som er vise, forstandige og vel ansette fra stammene deres, så vil jeg sette dem til ledere over dere.

    14Dere svarte meg: Det du har sagt, er godt; la oss gjøre det.

    15Da tok jeg lederne for stammene deres, menn som var vise og vel ansette, og satte dem til ledere over dere: høvedsmenn over tusen, over hundre, over femti og over ti, og tilsynsmenn for stammene deres.

    16Og jeg påla dommerne deres den gangen: Hør mellom brødrene deres og døm rett mellom en mann og hans bror og mellom ham og innflytteren hos ham.

    17Dere skal ikke gjøre forskjell på folk i retten. Dere skal høre både den lille og den store. Vær ikke redde for noen, for dommen hører Gud til. Den saken som er for vanskelig for dere, skal dere bringe til meg, så skal jeg høre den.

    18På den tiden bød jeg dere om alt dere skulle gjøre.

  • 6Han sa til dommerne: Se nøye etter hva dere gjør! For dere dømmer ikke for mennesker, men for Herren; han er med dere i enhver rettssak.

  • 69%

    8Hvis en sak blir for vanskelig for deg å dømme — enten det gjelder blodskyld, rettsspørsmål eller sår og skader, saker det strides om i byene dine — da skal du reise deg og gå opp til det stedet som Herren din Gud velger ut.

    9Da skal du gå til prestene, levittene, og til dommeren som er i de dagene. Du skal spørre, og de skal gjøre kjent for deg domsavgjørelsen.

    10Du skal gjøre etter det ordet de kunngjør for deg fra det stedet Herren velger, og du skal nøye gjøre alt det de lærer deg.

  • 27Deretter lot Moses svigerfaren reise, og han dro tilbake til sitt land.

  • 5Moses la saken deres fram for Herren.

  • 1Når det oppstår en rettstvist mellom menn og de går fram for retten, skal dommerne dømme dem: De frikjenner den uskyldige og dømmer den skyldige.

  • 1Dette er de lovbudene du skal legge fram for dem.

  • 69%

    18Når Herren reiste opp dommere for dem, var Herren med dommeren og frelste dem fra fiendenes hånd så lenge dommeren levde, for Herren hadde medynk med deres klagerop på grunn av dem som undertrykte og plaget dem.

    19Men når dommeren døde, vendte de tilbake og oppførte seg verre enn fedrene sine. De fulgte andre guder for å tjene dem og bøye seg for dem. De sluttet ikke med sine gjerninger og sin harde ferd.

  • 8Også i Jerusalem innsatte Josjafat noen av levittene, prestene og familieoverhodene i Israel til å håndheve Herrens rett og avgjøre tvistesaker. Og de vendte tilbake til Jerusalem.

  • 3Moses kom og fortalte folket alle Herrens ord og alle rettsreglene. Da svarte hele folket med én røst: Alt det Herren har sagt, vil vi gjøre.

  • 8Moses fortalte svigerfaren alt det Herren hadde gjort mot farao og mot Egypt for Israels skyld, om all den motgangen som hadde møtt dem på veien, og at Herren hadde berget dem.

  • 16Da reiste Herren opp dommere, og de frelste dem fra hendene på dem som plyndret dem.

  • 5Da sa Moses til Israels dommere: Hver av dere skal drepe de mennene hos dere som har sluttet seg til Baal-Peor.

  • 7Moses kom og kalte til seg folkets eldste. Han la fram for dem alle disse ordene som Herren hadde befalt ham.

  • 1Moses sa til israelittene i samsvar med alt det Herren hadde befalt ham.

  • 17skal de to mennene som saken gjelder, tre fram for Herren, for prestene og for dommerne som er der i de dagene.

  • 14Til de eldste sa han: Bli her og vent på oss til vi kommer tilbake til dere. Se, Aron og Hur er hos dere. Den som har en sak, skal gå til dem.

  • 4Når dere altså har rettssaker om det daglige, setter dere da dem som er lite aktet i menigheten, til å dømme?

  • 1Jetro, presten i Midjan og Moses’ svigerfar, fikk høre om alt det Gud hadde gjort for Moses og for Israel, hans folk, at Herren hadde ført Israel ut av Egypt.

  • 28Moses ga så ordre om dem til Eleasar, presten, og til Josva, Nuns sønn, og til overhodene for familiene i Israels stammer.

  • 18I omkring førti år bar han over med dem i ørkenen.

  • 48Da kom offiserene som var satt over hæren – tusenførerne og hundreførerne – fram til Moses.

  • 46Dette er forskriftene, rettsreglene og lovene som Herren fastsatte mellom seg og israelittene på Sinai-fjellet ved Moses.

  • 16Hvert år reiste han rundt til Betel, Gilgal og Mispa og dømte Israel på alle disse stedene.

  • 16Da sa Herren til Moses: Samle for meg sytti menn av Israels eldste, dem du vet er folkets eldste og dets tilsynsmenn. Før dem til telthelligdommen, og de skal stille seg der sammen med deg.

  • 24I en tvist skal de tre fram for å dømme; etter mine lover skal de dømme. Mine lover og mine forskrifter skal de holde ved alle mine høytider, og mine sabbater skal de holde hellige.

  • 2Vet dere ikke at de hellige skal dømme verden? Og når verden blir dømt av dere, er dere da uverdige til de minste rettssaker?