2 Mosebok 18:26
De dømte folket til enhver tid; de vanskelige sakene brakte de til Moses, men hver liten sak dømte de selv.
De dømte folket til enhver tid; de vanskelige sakene brakte de til Moses, men hver liten sak dømte de selv.
De dømte folket til alle tider. De vanskelige sakene brakte de til Moses, men hver liten sak dømte de selv.
De dømte folket til enhver tid. De vanskelige sakene brakte de til Moses, men alle små saker dømte de selv.
Og de dømte folket til enhver tid. De vanskelige sakene brakte de til Moses, men hver liten sak dømte de selv.
De dømte folket til enhver tid. De vanskelige sakene brakte de til Moses, mens de mindre sakene dømte de selv.
De dømte folket til enhver tid. De vanskelige sakene bringte de til Moses, men i alle små saker dømte de selv.
Og de dømte folket til alle tider; de store sakene bragte de til Moses, men hvert lite spørsmål dømte de selv.
De dømte folket til enhver tid; enhver stor sak brakte de til Moses, men enhver liten sak dømte de selv.
De dømte folket til enhver tid. De større sakene brakte de til Moses, men de mindre sakene dømte de selv.
De dømte folket til enhver tid; de vanskelige sakene brakte de til Moses, men de små sakene dømte de selv.
De dømte folket i alle saker; de vanskelige sakene førte de til Moses, mens de små sakene dømte de selv.
De dømte folket til enhver tid; de vanskelige sakene brakte de til Moses, men de små sakene dømte de selv.
De dømte folket til enhver tid. De vanskelige sakene brakte de til Moses, men hver liten sak dømte de selv.
They judged the people at all times. They brought the difficult cases to Moses, but they decided the simple ones themselves.
De dømte folket i alle små saker. Alle de store sakene brakte de til Moses, men alle små saker dømte de selv.
Og de dømte Folket i al (beleilig) Tid; (hver) svar Sag skulde de føre for Mose, og selv skulde de dømme hver liden Sag.
And they judged the people at all seasons: the hard causes they brought unto Moses, but every small matter they judged themselves.
De dømte folket til enhver tid. De vanskelige sakene brakte de til Moses, men de mindre sakene dømte de selv.
And they judged the people at all times; the hard cases they brought to Moses, but every small matter they judged themselves.
And they judged the people at all seasons: the hard causes they brought unto Moses, but every small matter they judged themselves.
De dømte folket til alle tider. De vanskelige sakene brakte de til Moses, men alle små saker dømte de selv.
Og de dømte folket til enhver tid; de vanskelige sakene brakte de til Moses, men de små saker dømte de selv.
De dømte folket til enhver tid. Den vanskelige saken brakte de til Moses, men hver liten sak dømte de selv.
Og de dømte i folks saker til enhver tid: de vanskelige sakene brakte de til Moses; men alle små saker dømte de selv.
And they iudged the people at all seasons, ad broughte the harde causes vnto Moses: and iudged all small maters them selues.
that they might allwaye iudge the people. As for soch causes as were herde, they brought them vnto Moses, and iudged the small matters them selues.
And they iudged the people at all seasons, but they brought the hard causes vnto Moses: for they iudged all small matters themselues.
And they iudged the people at all seasons: but brought the harde causes vnto Moyses, and iudged all small matters them selues.
And they judged the people at all seasons: the hard causes they brought unto Moses, but every small matter they judged themselves.
They judged the people at all times. They brought the hard causes to Moses, but every small matter they judged themselves.
and they have judged the people at all times; the hard matter they bring in unto Moses, and every small matter they judge themselves.
And they judged the people at all seasons: the hard causes they brought unto Moses, but every small matter they judged themselves.
And they judged the people at all seasons: the hard causes they brought unto Moses, but every small matter they judged themselves.
And they were judges in the causes of the people at all times: the hard questions they put before Moses; but on every small point they gave decisions themselves.
They judged the people at all times. They brought the hard causes to Moses, but every small matter they judged themselves.
They judged the people under normal circumstances; the difficult cases they would bring to Moses, but every small case they would judge themselves.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Neste dag satte Moses seg for å dømme folket, og folket sto omkring Moses fra morgen til kveld.
14Da Moses’ svigerfar så alt det han gjorde for folket, sa han: «Hva er dette for noe du gjør med folket? Hvorfor sitter du alene mens hele folket står omkring deg fra morgen til kveld?»
15Moses svarte svigerfaren: «Fordi folket kommer til meg for å søke Gud.»
16Når de har en sak, kommer de til meg, og jeg dømmer mellom en mann og hans neste. Jeg gjør kjent for dem Guds forskrifter og hans lover.
17Da sa Moses’ svigerfar til ham: «Det du gjør, er ikke godt.»
18Du kommer til å slite deg ut, både du og dette folket som er med deg. For dette er for tungt for deg; du kan ikke gjøre det alene.
19Hør nå på meg; jeg vil gi deg råd, og må Gud være med deg! Du skal stå for folket foran Gud, og du skal legge fram sakene for Gud.
20Du skal lære dem forskriftene og lovene og gjøre kjent for dem veien de skal gå og gjerningene de skal gjøre.
21Men velg ut blant hele folket dyktige menn som frykter Gud, pålitelige menn som hater urett vinning. Sett dem over folket som høvdinger over tusener, hundrer, femti og ti.
22De skal dømme folket til enhver tid. Hver stor sak skal de bringe til deg, men hver liten sak skal de dømme selv. Slik skal du få det lettere, og de skal bære byrden sammen med deg.
23Hvis du gjør dette, og Gud befaler deg det, vil du kunne holde ut. Også hele dette folket vil da nå målet sitt i fred.
24Moses hørte på svigerfarens ord og gjorde alt det han sa.
25Moses valgte ut dyktige menn av hele Israel og satte dem til ledere over folket, som høvdinger over tusener, hundrer, femti og ti.
18I alle byene dine som Herren din Gud gir deg, skal du sette dommere og tilsynsmenn for dine stammer; de skal dømme folket med en rettferdig dom.
13Velg ut for dere menn som er vise, forstandige og vel ansette fra stammene deres, så vil jeg sette dem til ledere over dere.
14Dere svarte meg: Det du har sagt, er godt; la oss gjøre det.
15Da tok jeg lederne for stammene deres, menn som var vise og vel ansette, og satte dem til ledere over dere: høvedsmenn over tusen, over hundre, over femti og over ti, og tilsynsmenn for stammene deres.
16Og jeg påla dommerne deres den gangen: Hør mellom brødrene deres og døm rett mellom en mann og hans bror og mellom ham og innflytteren hos ham.
17Dere skal ikke gjøre forskjell på folk i retten. Dere skal høre både den lille og den store. Vær ikke redde for noen, for dommen hører Gud til. Den saken som er for vanskelig for dere, skal dere bringe til meg, så skal jeg høre den.
18På den tiden bød jeg dere om alt dere skulle gjøre.
6Han sa til dommerne: Se nøye etter hva dere gjør! For dere dømmer ikke for mennesker, men for Herren; han er med dere i enhver rettssak.
8Hvis en sak blir for vanskelig for deg å dømme — enten det gjelder blodskyld, rettsspørsmål eller sår og skader, saker det strides om i byene dine — da skal du reise deg og gå opp til det stedet som Herren din Gud velger ut.
9Da skal du gå til prestene, levittene, og til dommeren som er i de dagene. Du skal spørre, og de skal gjøre kjent for deg domsavgjørelsen.
10Du skal gjøre etter det ordet de kunngjør for deg fra det stedet Herren velger, og du skal nøye gjøre alt det de lærer deg.
27Deretter lot Moses svigerfaren reise, og han dro tilbake til sitt land.
5Moses la saken deres fram for Herren.
1Når det oppstår en rettstvist mellom menn og de går fram for retten, skal dommerne dømme dem: De frikjenner den uskyldige og dømmer den skyldige.
1Dette er de lovbudene du skal legge fram for dem.
18Når Herren reiste opp dommere for dem, var Herren med dommeren og frelste dem fra fiendenes hånd så lenge dommeren levde, for Herren hadde medynk med deres klagerop på grunn av dem som undertrykte og plaget dem.
19Men når dommeren døde, vendte de tilbake og oppførte seg verre enn fedrene sine. De fulgte andre guder for å tjene dem og bøye seg for dem. De sluttet ikke med sine gjerninger og sin harde ferd.
8Også i Jerusalem innsatte Josjafat noen av levittene, prestene og familieoverhodene i Israel til å håndheve Herrens rett og avgjøre tvistesaker. Og de vendte tilbake til Jerusalem.
3Moses kom og fortalte folket alle Herrens ord og alle rettsreglene. Da svarte hele folket med én røst: Alt det Herren har sagt, vil vi gjøre.
8Moses fortalte svigerfaren alt det Herren hadde gjort mot farao og mot Egypt for Israels skyld, om all den motgangen som hadde møtt dem på veien, og at Herren hadde berget dem.
16Da reiste Herren opp dommere, og de frelste dem fra hendene på dem som plyndret dem.
5Da sa Moses til Israels dommere: Hver av dere skal drepe de mennene hos dere som har sluttet seg til Baal-Peor.
7Moses kom og kalte til seg folkets eldste. Han la fram for dem alle disse ordene som Herren hadde befalt ham.
1Moses sa til israelittene i samsvar med alt det Herren hadde befalt ham.
17skal de to mennene som saken gjelder, tre fram for Herren, for prestene og for dommerne som er der i de dagene.
14Til de eldste sa han: Bli her og vent på oss til vi kommer tilbake til dere. Se, Aron og Hur er hos dere. Den som har en sak, skal gå til dem.
4Når dere altså har rettssaker om det daglige, setter dere da dem som er lite aktet i menigheten, til å dømme?
1Jetro, presten i Midjan og Moses’ svigerfar, fikk høre om alt det Gud hadde gjort for Moses og for Israel, hans folk, at Herren hadde ført Israel ut av Egypt.
28Moses ga så ordre om dem til Eleasar, presten, og til Josva, Nuns sønn, og til overhodene for familiene i Israels stammer.
18I omkring førti år bar han over med dem i ørkenen.
48Da kom offiserene som var satt over hæren – tusenførerne og hundreførerne – fram til Moses.
46Dette er forskriftene, rettsreglene og lovene som Herren fastsatte mellom seg og israelittene på Sinai-fjellet ved Moses.
16Hvert år reiste han rundt til Betel, Gilgal og Mispa og dømte Israel på alle disse stedene.
16Da sa Herren til Moses: Samle for meg sytti menn av Israels eldste, dem du vet er folkets eldste og dets tilsynsmenn. Før dem til telthelligdommen, og de skal stille seg der sammen med deg.
24I en tvist skal de tre fram for å dømme; etter mine lover skal de dømme. Mine lover og mine forskrifter skal de holde ved alle mine høytider, og mine sabbater skal de holde hellige.
2Vet dere ikke at de hellige skal dømme verden? Og når verden blir dømt av dere, er dere da uverdige til de minste rettssaker?