2 Mosebok 2:4
Hans søster stilte seg et stykke unna for å se hva som skulle hende med ham.
Hans søster stilte seg et stykke unna for å se hva som skulle hende med ham.
Søsteren hans stilte seg et stykke unna for å se hva som ville hende ham.
Søsteren hans stilte seg et stykke unna for å se hva som ville skje med ham.
Og hans søster stilte seg opp et stykke borte for å se hva som ville skje med ham.
Hans søster stilte seg litt unna for å se hva som ville skje med ham.
Hans søster stilte seg et stykke unna for å se hva som ville hende med ham.
Og hans søster sto på avstand for å se hva som skjedde med ham.
Hans søster sto et stykke unna for å se hva som ville skje med ham.
Hans søster stilte seg et stykke unna for å se hva som ville skje med ham.
Barnets søster stilte seg et stykke unna for å se hva som ville skje med ham.
Hans søster stod på avstand for å se hva som skulle skje med ham.
Barnets søster stilte seg et stykke unna for å se hva som ville skje med ham.
Hans søster stilte seg et stykke unna for å se hva som ville skje med ham.
His sister stood at a distance to see what would happen to him.
Hans søster stilte seg et stykke unna for å se hva som ville skje med ham.
Men hans Søster stod langt fra, for at faae at vide, hvorledes det vilde gaae ham.
And his sister stood afar off, to wit what would be done to him.
Hans søster sto et stykke unna for å se hva som ville skje med ham.
And his sister stood at a distance to see what would happen to him.
And his sister stood afar off, to wit what would be done to him.
Hans søster sto et stykke unna for å se hva som ville skje med ham.
Søsteren hans stilte seg et stykke unna for å se hva som ville skje med ham.
Hans søster sto et stykke unna for å se hva som ville skje med ham.
Hans søster stilte seg et stykke unna for å se hva som ville skje med ham.
And his sister stode a ferre of, to wete what wold come of it.
But his sister stode a farre of, to wete what wolde come of him.
Now his sister stood a farre off, to wit what would come of him.
And his sister stoode a farre of, to wit what woulde come of it.
And his sister stood afar off, to wit what would be done to him.
His sister stood far off, to see what would be done to him.
and his sister stationeth herself afar off, to know what is done to him.
And his sister stood afar off, to know what would be done to him.
And his sister stood afar off, to know what would be done to him.
And his sister took her place at a distance to see what would become of him.
His sister stood far off, to see what would be done to him.
His sister stationed herself at a distance to find out what would happen to him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Faraos datter gikk ned til Nilen for å bade, mens tjenestekvinnene hennes gikk langs Nilen. Hun fikk øye på kurven midt i sivet, sendte tjenestekvinnen sin og hentet den.
6Hun åpnet den og så barnet; se, det var en gutt som gråt. Hun fikk medfølelse med ham og sa: «Dette er et av hebrernes barn.»
7Da sa søsteren hans til Faraos datter: «Skal jeg gå og hente en hebraisk amme som kan amme barnet for deg?»
8«Gå,» sa Faraos datter. Den unge kvinnen gikk da og hentet barnets mor.
9Faraos datter sa til henne: «Ta med deg dette barnet og am det for meg; jeg skal gi deg lønnen din.» Kvinnen tok barnet og ammet det.
10Gutten vokste til, og hun førte ham til Faraos datter, og han ble en sønn for henne. Hun ga ham navnet Moses og sa: «For jeg dro ham opp av vannet.»
11I de dagene hendte det at Moses, som nå var blitt voksen, gikk ut til sine landsmenn og så på slavearbeidet deres. Han fikk se en egypter som slo en hebreer, en av hans landsmenn.
12Han så seg om hit og dit, og da han så at det ikke var noen der, slo han egypteren i hjel og skjulte ham i sanden.
2Kvinnen ble med barn og fødte en sønn. Da hun så at det var et vakkert barn, skjulte hun ham i tre måneder.
3Men da hun ikke lenger kunne holde ham skjult, tok hun en kurv av papyrus, strøk den med jordbek og bek, la barnet i den og satte den i sivet ved bredden av Nilen.
19Han handlet svikefullt mot vårt folk og mishandlet våre fedre, så de måtte sette ut barna sine for at de ikke skulle bli i live.
20På den tiden ble Moses født; han var vakker i Guds øyne. Han ble oppfostret i sin fars hus i tre måneder,
21men da han var satt ut, tok faraos datter ham opp og oppfostret ham som sin egen sønn.
22Da gav farao denne ordren til hele folket sitt: Hver sønn som blir født, skal dere kaste i Nilen, men hver datter skal dere la leve.
15Kongen i Egypt sa til de hebraiske jordmødrene; den ene het Sjifra og den andre het Pua.
16Han sa: Når dere hjelper de hebraiske kvinnene å føde og ser etter på fødestolen, hvis det er en sønn, skal dere drepe ham; er det en datter, skal hun få leve.
6Hun hadde ført dem opp på taket og skjult dem under linstråene som hun hadde lagt utover der.
15Farao fikk høre om dette og ville drepe Moses. Men Moses flyktet fra Farao og slo seg ned i landet Midjan; der satte han seg ved en brønn.
16Presten i Midjan hadde sju døtre. De kom og trakk opp vann og fylte trauene for å vanne småfeet til faren sin.
20Dronning Tahpenes’ søster fødte ham sønnen Genubat, og Tahpenes avvendte ham i faraos hus. Genubat vokste opp i faraos hus, blant faraos sønner.
23Ved tro ble Moses, da han var født, holdt skjult i tre måneder av foreldrene sine, fordi de så at barnet var vakkert; og de var ikke redde for kongens påbud.
2Men Josjeba, datter av kong Joram og søster til Ahasja, tok Joas, sønn av Ahasja. Hun stjal ham bort fra blant kongesønnene som ble drept, både ham og ammen hans, og førte dem inn i sengkammeret. De skjulte ham for Atalja, så han ikke ble drept.
18Da kalte farao jordmødrene til seg og sa til dem: Hvorfor har dere gjort dette og latt guttene leve?
16Så gikk hun og satte seg et stykke borte, et bueskudd unna, for hun sa: Jeg orker ikke å se gutten dø. Mens hun satt der, løftet hun stemmen og gråt.
15Også Faraos menn fikk se henne, og de roste henne for Farao. Så ble kvinnen tatt inn i Faraos hus.
19De svarte: «En egyptisk mann berget oss fra gjeterne. Dessuten dro han opp vann for oss og vannet småfeet.»