Esekiel 24:18

Norsk lingvistic Aug 2025

Jeg talte til folket om morgenen, og om kvelden døde min kone. Neste morgen gjorde jeg som jeg var blitt pålagt.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Kor 7:29-30 : 29 Dette sier jeg, søsken: Tiden er blitt kort. Derfor skal også de som har kone, være som om de ikke hadde, 30 de som gråter, som om de ikke gråt; de som gleder seg, som om de ikke gledet seg; de som kjøper, som om de ikke skulle beholde,

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    19Da sa folket til meg: Vil du ikke fortelle oss hva dette betyr for oss, siden du gjør slik?

    20Jeg sa til dem: Herrens ord kom til meg, og det lød:

  • 73%

    15Herrens ord kom til meg, og det lød:

    16Menneskesønn, se, jeg tar fra deg med et slag det som er øyenstenen din. Du skal ikke sørge og ikke gråte, og ingen tårer skal renne.

    17Sukk stille, sørg ikke som over en død. Bind turbanen om deg og sett sandalene på føttene. Dekk ikke til skjegget, og spis ikke sørgebrød fra folk.

  • 70%

    7Jeg gjorde slik som jeg var blitt befalt: Jeg bar tingene mine ut som eksilutstyr om dagen, og om kvelden grov jeg meg gjennom muren med hånden. I mørket bar jeg det ut, jeg bar det på skulderen for øynene på dem.

    8Om morgenen kom Herrens ord til meg:

  • 69%

    19"Og denne kvinnens sønn døde om natten, for hun hadde ligget på ham."

    20"Hun sto opp midt på natten, tok sønnen min fra siden min mens din tjenestekvinne sov, og hun la ham ved sitt bryst. Den døde sønnen sin la hun i mitt bryst."

    21"Da jeg sto opp om morgenen for å amme sønnen min, se, da var han død. Men da jeg så nøye på ham om morgenen, se, det var ikke min sønn som jeg hadde født."

  • 24Låner du penger til mitt folk, til den fattige hos deg, skal du ikke opptre som en kreditor; dere skal ikke legge rente på ham.

  • 14Jeg har ikke spist av det i min sørgetid; jeg har ikke tatt noe av det bort mens jeg var uren; jeg har ikke gitt noe av det til en død. Jeg har lyttet til Herren min Guds røst; jeg har gjort alt slik du har pålagt meg.

  • 26Da Urias kone hørte at Uria, mannen hennes, var død, holdt hun sørgehøytid over sin mann.

  • 9Da sa hans kone til ham: Holder du fortsatt fast ved din fromhet? Forbann Gud og dø!

  • 1Herrens ord kom til meg:

  • 67%

    37Om morgenen, da vinen var gått ut av Nabal, fortalte hans kone ham dette. Da døde hjertet hans i brystet, og han ble som en stein.

    38Omkring ti dager senere slo Herren Nabal, og han døde.

  • 22Dere skal gjøre slik jeg gjorde: Dere skal ikke dekke til skjegget, og dere skal ikke spise sørgebrød fra folk.

  • 5Kongen sa til henne: «Hva er det med deg?» Hun svarte: «Sannelig, jeg er en enke; min mann er død.»

  • 10må min kone male for en annen, og må andre menn ligge med henne.

  • 5For så sier Herren: Gå ikke inn i et sørgehus, gå ikke for å holde likklage, og vis dem ikke medfølelse. For jeg har tatt bort min fred fra dette folket, sier Herren—både godhet og barmhjertighet.

  • 21Gi derfor sønnene deres over til hungersnød; overgi dem til sverdet. La konene deres bli berøvet barn og bli enker. La mennene deres bli drept, deres unge menn hugget ned med sverd i krigen.

  • 27Til slutt døde også kvinnen.

  • 22Han svarte: Så lenge barnet ennå levde, fastet jeg og gråt, for jeg tenkte: Hvem vet? Kanskje Herren vil være meg nådig, så barnet får leve.

  • 18Den sjuende dagen døde barnet. Davids tjenere våget ikke å fortelle ham at barnet var dødt. De sa: Se, da barnet ennå levde, talte vi til ham, og han hørte ikke på oss. Hvordan kan vi så si til ham at barnet er dødt? Han kunne gjøre noe ondt.

  • 32Til slutt døde også kvinnen.

  • 17Derfor, så sier Herren: Din kone skal bli prostituert i byen, dine sønner og dine døtre skal falle for sverd, din jord skal deles med målesnor. Du selv skal dø på et urent land, og Israel skal sannelig føres i eksil bort fra sitt land.

  • 5Da reiste mennene i Gibea seg mot meg, de omringet huset om natten. De tenkte å drepe meg, men min medhustru forgrep de seg på, og hun døde.

  • 22Herrens hånd kom over meg om kvelden før flyktningen kom, og han åpnet min munn før han kom til meg om morgenen. Da ble min munn åpnet, og jeg var ikke lenger stum.

  • 65%

    1Når en mann tar en kvinne til ekte og ligger med henne, og det så skjer at hun ikke lenger finner velvilje hos ham fordi han har funnet noe usømmelig hos henne, skal han skrive et skilsmissebrev, gi det til henne og sende henne bort fra huset sitt.

    2Når hun så har gått ut av huset hans og gått sin vei, blir hun en annen manns kone.

    3Men hvis den andre mannen får avsky for henne og skriver et skilsmissebrev, gir det til henne og sender henne bort fra huset sitt, eller hvis den andre mannen som tok henne til ekte, dør.

  • 26så skal du si til dem: ‘Jeg la fram min bønn for kongen at han ikke måtte sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.’

  • 10Straks falt hun om ved hans føtter og døde. Da de unge mennene kom inn, fant de henne død; de bar henne ut og begravde henne ved siden av mannen hennes.

  • 23Men hans kone sa til ham: Om Herren hadde villet drepe oss, ville han ikke tatt imot brennoffer og grødeoffer av våre hender. Han ville heller ikke ha latt oss se alt dette eller nå latt oss høre slike ord.

  • 11Og se, mannen som var kledd i lin og hadde skriveutstyret ved hoften, kom tilbake med svar og sa: «Jeg har gjort alt som du har befalt meg.»

  • 30Da kongen hørte kvinnens ord, flerret han klærne sine. Mens han gikk forbi på muren, fikk folket se at han bar sekkestrie innenpå kroppen.

  • 8Klag som en jomfru kledd i sekkestrie over sin ungdoms brudgom.

  • 1Herrens ord kom til meg, og det lød:

  • 17En tid etter hendte det at sønnen til kvinnen, husets frue, ble syk. Sykdommen hans ble så alvorlig at han til sist ikke pustet mer.

  • 24skal dere føre dem begge ut til porten i den byen og steine dem til døde: den unge kvinnen fordi hun ikke ropte om hjelp i byen, og mannen fordi han krenket sin nestes kone. Slik skal du rydde det onde bort fra deg.

  • 19Da kom det en kraftig vind fra ørkenen; den tok tak i de fire hjørnene av huset, så det falt over de unge og de døde. Bare jeg slapp unna, jeg alene, for å fortelle deg det.

  • 11Så sier Herren: Se, jeg lar ulykke reise seg mot deg fra ditt eget hus. Jeg tar dine koner for øynene dine og gir dem til din neste, og han skal ligge med dine koner i fullt dagslys.

  • 20Og slik gikk det med ham: Folket trampet ham ned i porten, og han døde.

  • 13Mens jeg profeterte, døde Pelatja, Benajas sønn. Da kastet jeg meg ned med ansiktet mot jorden og ropte med høy røst: Å, Herre Gud! Vil du gjøre ende på hele resten av Israel?

  • 16Og folket som de profeterer for, skal kastes ut på Jerusalems gater på grunn av hungersnød og sverd; det finnes ingen som begraver dem—dem selv, konene deres, sønnene deres og døtrene deres. Jeg vil la deres ondskap komme over dem.

  • 1Og Herrens ord kom til meg i det niende året, i den tiende måneden, på den tiende dagen i måneden, og det lød:

  • 17Min ånde er motbydelig for min kone, og min bønn til mine egne barn.

  • 7Omtrent tre timer senere kom også hans kone inn, uten å vite hva som hadde hendt.

  • 26Ved morgengry kom kvinnen og falt om ved inngangen til huset der hennes herre var, og der ble hun liggende til det ble lyst.