Esekiel 24:17
Sukk stille, sørg ikke som over en død. Bind turbanen om deg og sett sandalene på føttene. Dekk ikke til skjegget, og spis ikke sørgebrød fra folk.
Sukk stille, sørg ikke som over en død. Bind turbanen om deg og sett sandalene på føttene. Dekk ikke til skjegget, og spis ikke sørgebrød fra folk.
Hold igjen gråten, hold ingen sørgehøytid for de døde. Bind hodeplagget om hodet, ta skoene på føttene, dekk ikke barten, og spis ikke sørgebrødet som folk bringer.
Sukk i stillhet; sørg ikke som for døde. Bind turbanen på deg og sett sandalene på føttene dine. Dekk ikke over barten, og spis ikke sørgebrød fra folk.
Hold deg stille, klag ikke. Hold ikke dødesorg. Bind din turban på hodet og sett dine sko på føttene. Dekk ikke til dine lepper og et ikke sørgebrød.
Sukk stille, hold sorgen for deg selv. Bær turbanen og ha skoene på føttene. Dekk ikke ansiktet, og spis ikke de sørgenes brød.
Avstå fra å gråte, gjør ingen sorg for de døde, bind hodeplagget ditt på deg, og ta på dine sko på føttene dine, og dekk ikke leppene, og spis ikke menneskens brød.
Hold opp med å gråte, gjør ingen sorg for de døde, bind båndet på hodet ditt, og ta på deg skoene; dekk ikke leppene, og spis ikke brød fra mennesker.
Hold tilbake klagen, sørg ikke for de døde, ta på deg hodeplagget ditt, og dra sandaler på føttene dine, ikke dekk over skjegget ditt, og ikke spis folkets brød.
Stønn i stillhet, du skal ikke gjøre sorgens handlinger for de døde, bind din turban og ta på deg sko på føttene, dekk ikke over leppene og spis ikke noe sorgens brød.
Avstå fra å gråte, ikke hold sørgeklage for de døde, bind hodeplagget ditt på deg, ta på skoene dine, dekk ikke leppene dine, og spis ikke menneskers brød.
Avstå fra å gråte, sørg ikke over de døde; bind det som tynger hodet ditt, ta på deg skoene, dekk ikke dine lepper, og spis ikke menneskers brød.
Avstå fra å gråte, ikke hold sørgeklage for de døde, bind hodeplagget ditt på deg, ta på skoene dine, dekk ikke leppene dine, og spis ikke menneskers brød.
Hold klage i stillhet, sørg ikke for døde. Pakk hodeplagget om deg og la sandalene være på føttene dine. Du skal ikke dekke over overleppen eller spise sørgebrød.
Groan silently; make no mourning for the dead. Bind your turban on your head, and put your sandals on your feet. Do not cover your mustache, and do not eat the bread of mourning.
Suk, men i stillhet; hold ingen sørgefest for de døde. Bind din turban på deg og ta skoene på dine føtter, dekk ikke skjegget og spis ikke sorgens brød.
Hold stille fra at jamre, hold ikke Sorg for de Døde, bind din Hue paa dig, og du skal drage dine Skoe paa dine Fødder, og ikke skjule Skjægget over Munden, og ikke æde Folks Brød.
Forbear to cry, make no mourning for the dead, bind the tire of thine head upon thee, and put on thy shoes upon thy feet, and cover not thy lips, and eat not the bread of men.
Slutt å gråte, sørg ikke for de døde, bind turbanen din på hodet ditt, og ha skoene på føttene dine, dekk ikke leppene dine, og spis ikke menneskers brød.
Refrain from crying, make no mourning for the dead, bind the turban of your head upon you, and put on your shoes upon your feet, and do not cover your lips, and do not eat the bread of men.
Forbear to cry, make no mourning for the dead, bind the tire of thine head upon thee, and put on thy shoes upon thy feet, and cover not thy lips, and eat not the bread of men.
Sukk, men ikke høyt, hold ingen sørg for de døde; bind turbanen på deg, ta på deg skoene, dekk ikke leppene, og spis ikke brød fra folket.
Hold tilbake sukkene, sørg ikke for de døde. Bind turbanen på hodet og ha skoene på føttene, dekk ikke over leppene og spis ikke folks brød.
Sukk, men ikke høyt, sørg ikke for de døde; bind ditt hodetørkle på deg, og sett skoene på dine føtter, dekk ikke dine lepper, og spis ikke menneskers brød.
La det ikke være noen lyder av sorg; gråt ikke for dine døde, ta på deg hodeplagget og skoene på føttene, dekk ikke leppene dine, og ta ikke sorgenes mat.
thou mayest mourne by thy selff alone, but vse no deadly lamentacion. Holde on thy bonet, and put on thy shues vpon thy fete, couer not thy face, and eate no mourners bred.
Cease from sighing: make no mourning for the dead, and binde the tyre of thine head vpon thee, and put on thy shooes vpon thy feete, and couer not thy lips, and eate not the bread of men.
Mourne in scilens, make no mourning of the dead, bynde the tyre of thy head vpon thee, and put on thy shoes vpon thy feete, couer not thy lippes, and eate no mans bread.
Forbear to cry, make no mourning for the dead, bind the tire of thine head upon thee, and put on thy shoes upon thy feet, and cover not [thy] lips, and eat not the bread of men.
Sigh, but not aloud, make no mourning for the dead; bind your headdress on you, and put your shoes on your feet, and don't cover your lips, and don't eat men's bread.
Cease to groan, `for' the dead thou dost make no mourning, thy bonnet bind on thee, and thy shoes thou dost put on thy feet, and thou dost not cover over the upper lip, and bread of men thou dost not eat.'
Sigh, but not aloud, make no mourning for the dead; bind thy headtire upon thee, and put thy shoes upon thy feet, and cover not thy lips, and eat not the bread of men.
Sigh, but not aloud, make no mourning for the dead; bind thy headtire upon thee, and put thy shoes upon thy feet, and cover not thy lips, and eat not the bread of men.
Let there be no sound of sorrow; make no weeping for your dead, put on your head-dress and your shoes on your feet, let not your lips be covered, and do not take the food of those in grief.
Sigh, but not aloud, make no mourning for the dead; bind your headdress on you, and put your shoes on your feet, and don't cover your lips, and don't eat men's bread.
Groan to moan for the dead, but do not perform mourning rites. Bind on your turban and put your sandals on your feet. Do not cover your lip and do not eat food brought by others.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Dere skal gjøre slik jeg gjorde: Dere skal ikke dekke til skjegget, og dere skal ikke spise sørgebrød fra folk.
23Turbanene deres skal være på hodene, og sandalene på føttene. Dere skal ikke sørge og ikke gråte. Dere skal tæres bort i deres skyld og stønne, den ene til den andre.
24Esekiel skal være et tegn for dere. Slik han har gjort, skal dere gjøre. Når det kommer, skal dere kjenne at jeg er Herren Gud.
16Menneskesønn, se, jeg tar fra deg med et slag det som er øyenstenen din. Du skal ikke sørge og ikke gråte, og ingen tårer skal renne.
5For så sier Herren: Gå ikke inn i et sørgehus, gå ikke for å holde likklage, og vis dem ikke medfølelse. For jeg har tatt bort min fred fra dette folket, sier Herren—både godhet og barmhjertighet.
6Store og små skal dø i dette landet; de skal ikke bli begravet, og ingen skal sørge over dem. Ingen skal rispe seg eller rake hodet for deres skyld.
7Ingen skal bryte brød for dem i sorgen for å trøste noen over en død, og ingen skal gi dem trøstens beger å drikke for far eller mor.
8Du skal heller ikke gå inn i et gjestebudshus for å sitte med dem og spise og drikke.
18Jeg talte til folket om morgenen, og om kvelden døde min kone. Neste morgen gjorde jeg som jeg var blitt pålagt.
19Da sa folket til meg: Vil du ikke fortelle oss hva dette betyr for oss, siden du gjør slik?
12Den dagen kalte Herren, Allhærs Gud, til gråt og klage, til å rake hodet og til å spenne sekk om seg.
10Gråt ikke over den døde, klag ikke over ham! Gråt bittert over den som går bort, for han kommer ikke tilbake og får ikke se sitt fødeland mer.
10Jeg forvandler deres fester til sorg og alle sangene deres til klagesang. Jeg lar sekkestrie komme på alle hofter og snauhet på hvert hode. Jeg gjør det som ved sorg over den eneste sønnen, og enden blir som en bitter dag.
25Og du, menneskesønn: Se, de skal legge bånd på deg og binde deg med dem, så du ikke kan gå ut blant dem.
8Klag som en jomfru kledd i sekkestrie over sin ungdoms brudgom.
9Grødoffer og drikkoffer er tatt bort fra Herrens hus. Prestene, Herrens tjenere, sørger.
8Se, jeg legger bånd på deg, så du ikke kan vende deg fra den ene siden til den andre før du har fullført dagene for din beleiring.
9Ta deg hvete og bygg, bønner og linser, hirse og spelt. Legg det i ett kar og lag deg brød av det. I det antall dager du ligger på siden, tre hundre og nitti dager, skal du spise det.
24Og det skal skje: I stedet for vellukt blir det stank, i stedet for belte et rep, i stedet for kunstferdig håroppsett en bar isse, i stedet for praktkappe et belte av sekkestrie; i stedet for skjønnhet – skam.
13Spenn sekk om dere og klag, dere prester! Hyl, dere som tjener ved alteret! Kom, tilbring natten i sekkestrie, dere som tjener min Gud; for grødoffer og drikkoffer er holdt tilbake fra deres Guds hus.
6Og Herrens ord kom til meg:
22men vendte tilbake og spiste brød og drakk vann på det stedet hvor han hadde sagt til deg: Du skal ikke spise brød og ikke drikke vann – derfor skal ikke liket ditt komme i dine fedres grav.
10I Gat må dere ikke kunngjøre det, gråt ikke! I Bet-Le'afra: rull deg i støvet!
11Dra forbi, du som bor i Sjafir, naken og til skamme! Hun som bor i Saanan, går ikke ut. Sorgen i Bet-Esel tar fra dere all støtte.
21Da sa tjenerne hans til ham: Hva er dette du har gjort? Mens barnet levde, fastet du og gråt. Men da barnet døde, sto du opp og spiste.
18og den som er ute på marken, må ikke vende tilbake for å hente kappen sin.
8Men du, menneskesønn, hør på det jeg sier til deg! Vær ikke trassig som dette trassige huset. Lukk opp munnen og spis det jeg gir deg.
17De eldste i huset hans sto omkring ham for å få ham opp fra jorden, men han ville ikke og ville heller ikke ta til seg mat sammen med dem.
2Ta kvernsteinene og mal mel! Ta av sløret, løft opp kjoleskjørtet; blottlegg leggen og vad over elvene.
31De raker hodet for din skyld og binder sekkestrie om livet; de gråter bittert over deg i dyp klage.
1Så sa Herren til meg: Gå og kjøp deg et linbelte; bind det om livet, og la det ikke bli vått.
26Datter av mitt folk, bind sekk om deg og velt deg i aske! Hold sorg som over en eneste sønn, gjør bitter klage, for plutselig kommer ødeleggeren over oss.
11Herrens ord kom til meg:
13Så satt de sammen med ham på bakken i sju dager og sju netter. Ingen sa et ord til ham, for de så at smerten hans var svært stor.
18Derfor, så sier Herren om Jojakim, sønn av Josjia, kongen i Juda: De skal ikke holde sørgehøytid over ham og si: Å, min bror! Å, min søster! De skal ikke holde sørgehøytid over ham: Å, herre! Å, hans majestet!
2På den tiden talte Herren ved Jesaja, sønn av Amos, og sa: Gå og ta sekkestrien fra hoftene dine og ta sandalene av føttene dine! Han gjorde slik og gikk naken og barføtt.
15De som overlever ham, skal begraves av pesten; enkene hans gråter ikke.
11Slik skal dere spise det: med belte om livet, sandalene på føttene og staven i hånden. Dere skal spise det i hast. Det er Herrens påske.
16Og den som er ute på marken, må ikke vende tilbake for å hente kappen sin.
17Men når du faster, salv hodet ditt og vask ansiktet ditt,
18De binder sekkestrie om seg, og redsel skal dekke dem. Skam over alle ansikter, og skallethet på alle hoder.
25Hold foten din fra å gå bar og halsen din fra tørste! Men du sa: «Det er håpløst! Nei, jeg elsker fremmede, etter dem vil jeg gå.»
1Dere er barn av Herren deres Gud. Dere skal ikke skjære dere, og dere skal ikke rake dere skallet i pannen for en død.
4Bær tingene dine ut som eksilutstyr på høylys dag for øynene på dem. Du selv skal gå ut om kvelden for øynene på dem, som de som drar i eksil.
6For øynene på dem skal du bære det på skulderen; i mørket skal du føre det ut. Dekk til ansiktet ditt, så du ikke ser landet. For jeg har gjort deg til et tegn for Israels hus.
17For det er blitt sagt til meg ved Herrens ord: Du skal ikke spise brød og ikke drikke vann der, og du skal ikke vende tilbake og gå den veien du gikk.
4Da folket hørte disse harde ordene, sørget de, og ingen tok på seg sine smykker.
28Dere skal ikke skjære dere i huden for en død, og dere skal ikke tatovere merker på dere. Jeg er Herren.
18Menneskesønn, du skal spise brødet ditt skjelvende og drikke vannet ditt med uro og bekymring.
14Jeg har ikke spist av det i min sørgetid; jeg har ikke tatt noe av det bort mens jeg var uren; jeg har ikke gitt noe av det til en død. Jeg har lyttet til Herren min Guds røst; jeg har gjort alt slik du har pålagt meg.