1 Mosebok 18:29

Norsk lingvistic Aug 2025

Han fortsatte å tale til ham og sa: Kanskje det finnes førti der. Han sa: Jeg vil ikke gjøre det for de førti skyld.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Ef 6:18 : 18 Be til enhver tid i Ånden med all bønn og påkallelse; vær årvåkne og hold ut i bønn for alle de hellige.
  • Hebr 4:16 : 16 La oss derfor tre fram med frimodighet for nådens trone, så vi kan få barmhjertighet og finne nåde til hjelp i rett tid.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 92%

    30Han sa: Herre, bli ikke harm, så jeg får tale. Kanskje det finnes tretti der. Han sa: Jeg vil ikke gjøre det hvis jeg finner tretti der.

    31Han sa: Se, jeg har tatt meg den friheten å tale til Herren. Kanskje det finnes tjue der. Han sa: Jeg vil ikke ødelegge den for de tjue skyld.

    32Han sa: Herre, bli ikke harm, så jeg får tale bare denne gangen. Kanskje det finnes ti der. Han sa: Jeg vil ikke ødelegge den for de ti skyld.

    33Så gikk Herren bort da han var ferdig med å tale til Abraham, og Abraham vendte tilbake til sitt sted.

  • 90%

    19For jeg har utvalgt ham, for at han skal pålegge sine sønner og sitt hus etter seg å holde seg til Herrens vei og gjøre rett og rettferd, så Herren kan la komme over Abraham det han har lovet ham.

    20Og Herren sa: Klageropet fra Sodoma og Gomorra er stort, og synden deres er svært tung.

    21Jeg vil gå ned og se om de virkelig har gjort alt etter klageropet som er kommet til meg; hvis ikke, vil jeg få vite det.

    22Da vendte mennene seg derfra og gikk mot Sodoma, men Abraham ble stående foran Herren.

    23Abraham trådte nærmere og sa: Vil du virkelig feie bort den rettferdige sammen med den onde?

    24Kanskje det finnes femti rettferdige i byen. Vil du virkelig feie den bort? Vil du ikke spare stedet for de femti rettferdiges skyld som er der?

    25Det ville være fjernt fra deg å gjøre noe slikt, å la den rettferdige dø sammen med den onde, så den rettferdige blir lik den onde. Fjernt være det fra deg! Skulle ikke hele jordens dommer gjøre rett?

    26Da sa Herren: Finner jeg femti rettferdige i Sodoma, midt i byen, vil jeg spare hele stedet for deres skyld.

    27Abraham svarte: Se, jeg har tatt meg den friheten å tale til Herren, jeg som bare er støv og aske.

    28Kanskje det mangler fem på de femti rettferdige. Vil du ødelegge hele byen på grunn av de fem? Han sa: Jeg vil ikke ødelegge den hvis jeg finner førtifem der.

  • 75%

    16Men han nølte. Da grep mennene ham ved hånden, og hans kone og hans to døtre, fordi Herren ville vise ham barmhjertighet. De førte ham ut og satte ham utenfor byen.

    17Da de hadde fått dem ut, sa han: «Fly for livet! Se ikke tilbake, og stans ikke noe sted i hele sletten. Fly opp i fjellene, ellers blir du revet bort.»

    18Men Lot sa til dem: «Å, nei, min herre!

    19Se, din tjener har funnet nåde i dine øyne, og du har vist stor miskunn mot meg ved å la meg leve. Men jeg kan ikke flykte opp i fjellene; ulykken kan nå meg, og jeg dør.

    20Se, byen der er nær nok til å flykte til, og den er liten. La meg, vær så snill, flykte dit – er den ikke liten? – så kan jeg berge livet.»

    21Han sa til ham: «Se, også i dette vil jeg ta hensyn til deg: Jeg skal ikke ødelegge byen du taler om.»

    22«Skynd deg, fly dit! For jeg kan ikke gjøre noe før du kommer dit.» Derfor fikk byen navnet Soar.

  • 17Da sa Herren: Skulle jeg skjule for Abraham hva jeg er i ferd med å gjøre,

  • 68%

    9Hvem vet? Kanskje vil Gud vende om og angre, og vende seg fra sin brennende vrede, så vi ikke går til grunne.

    10Da så Gud hva de gjorde, at de vendte om fra sin onde vei. Og Gud angret det onde han hadde sagt at han ville gjøre mot dem, og han gjorde det ikke.

  • 3Da angret Herren på dette. 'Det skal ikke skje,' sa Herren.

  • 67%

    28Han så ut over Sodoma og Gomorra og over hele slettelandet. Da fikk han se at røyken steg opp fra landet som røyken fra en smelteovn.

    29Da Gud ødela byene på sletten, husket Gud Abraham, og han førte Lot ut fra ødeleggelsen da han omstyrtet byene der Lot hadde bodd.

  • 7Han sa: «Jeg ber dere, brødrene mine, gjør ikke noe ondt!»

  • 25Derfor kastet jeg meg ned for Herren i de førti dagene og de førti nettene, slik jeg hadde gjort før, for Herren hadde sagt at han ville utslette dere.

  • 30Jeg søkte blant dem etter en mann som ville bygge en mur og stå i gapet foran meg til vern for landet, så jeg ikke skulle ødelegge det, men jeg fant ingen.

  • 11Skulle ikke jeg da ha medlidenhet med Ninive, den store byen, der det er mer enn hundre og tjue tusen mennesker som ikke vet å skille mellom høyre og venstre, og dessuten mange dyr?

  • 4Jona begynte å gå inn i byen, en dagsreise, og han ropte: «Om førti dager skal Nineve bli ødelagt!»

  • 39Da sa jeg til min herre: ‘Kanskje vil ikke kvinnen følge meg.’

  • 13For vi skal ødelegge dette stedet; klageropet deres er blitt stort for Herren, og Herren har sendt oss for å ødelegge det.»

  • 3Han sa: Herre, dersom jeg har funnet nåde for dine øyne, gå ikke forbi din tjener.

  • 3Kanskje vil de høre og vende om, hver og en fra sin onde vei; da vil jeg angre det onde jeg planlegger å gjøre mot dem på grunn av deres onde gjerninger.

  • 14Da angret Herren det onde han hadde sagt at han ville gjøre mot sitt folk.

  • 6Da angret Herren på dette også. 'Heller ikke dette skal skje,' sa Herren Gud.

  • 3Da sa Herren: Min Ånd skal ikke være i mennesket for alltid, for han er kjøtt og blod; hans dager skal være hundre og tjue år.

  • 4En tid ville han ikke. Men siden sa han ved seg selv: 'Selv om jeg ikke frykter Gud og ikke bryr meg om noen,

  • 13Igjen sendte han en tredje kaptein over femti, med hans femti. Den tredje kapteinen gikk opp, kom og falt på kne for Elia og bønnfalt ham og sa: Guds mann, måtte mitt liv og livet til disse dine tjenere, femti mann, være verdifullt i dine øyne.

  • 23Da skal alle folkeslagene si: Hvorfor har Herren gjort slik mot dette landet? Hva betyr denne store, brennende vreden?

  • 9Om det blir igjen ti menn i ett hus, skal også de dø.

  • 40Som da Gud omstyrtet Sodoma og Gomorra og deres nabobyer, sier Herren, skal ingen bo der, og ingen menneske skal slå seg ned der.

  • 10Men dersom det gjør det som er ondt i mine øyne og ikke vil høre på min røst, da angrer jeg det gode jeg sa at jeg ville gjøre mot det.

  • 8Men dersom det folket vender om fra sin ondskap som jeg har talt om, da angrer jeg den ulykken jeg hadde tenkt å gjøre mot det.

  • 5Én gang har jeg talt, og jeg svarer ikke; ja, to ganger, men jeg legger ikke mer til.