1 Mosebok 19:13
For vi skal ødelegge dette stedet; klageropet deres er blitt stort for Herren, og Herren har sendt oss for å ødelegge det.»
For vi skal ødelegge dette stedet; klageropet deres er blitt stort for Herren, og Herren har sendt oss for å ødelegge det.»
For vi skal ødelegge dette stedet, fordi klageropet over det er blitt stort for Herrens ansikt, og Herren har sendt oss for å ødelegge det.
For vi skal ødelegge dette stedet, for ropet over det er blitt stort for Herrens ansikt, og Herren har sendt oss for å ødelegge det."
For vi skal ødelegge dette stedet, for ropet over dem er blitt stort for HERRENS ansikt, og HERREN har sendt oss for å ødelegge det.
'For vi skal ødelegge dette stedet, for det har nådd Herrens ører om deres ondskap, og Herren har sendt oss for å ødelegge det.'
For vi skal ødelegge dette stedet, fordi klageropet over dem har blitt stort for Herrens ansikt, og Herren har sendt oss for å ødelegge det.»
For vi vil ødelegge dette stedet, fordi klagen over dem er blitt stor for Herrens ansikt, og Herren har sendt oss for å ødelegge det.
For vi skal ødelegge dette stedet, fordi ropene om dets ondskap er blitt sterke for Herrens ansikt, og Herren har sendt oss for å ødelegge det.
'For vi skal ødelegge dette stedet. Deres rop er blitt så store for Herren at han har sendt oss for å ødelegge det.'
«For vi skal ødelegge dette stedet, fordi ropene fra det har blitt store foran Herren. Herren har sendt oss for å ødelegge det.»
«For vi skal ødelegge dette stedet, for deres røst har nådd høyt opp for Herrens åsyn; og Herren har sendt oss for å ødelegge det.»
«For vi skal ødelegge dette stedet, fordi ropene fra det har blitt store foran Herren. Herren har sendt oss for å ødelegge det.»
For vi skal ødelegge dette stedet, for skriket over det hos Herren er blitt veldig stort, og Herren har sendt oss for å ødelegge det.»
because we are about to destroy this place. The outcry to the LORD against its people is so great that he has sent us to destroy it."
for vi vil ødelegge dette stedet. Herrens rop mot det har blitt så stort at Herren har sendt oss for å ødelegge det.'
Thi vi skulle fordærve dette Sted; thi deres Skrig er blevet stort for Herrens Aasyn, og Herren sendte os til at fordærve det.
For we will destroy this place, because the cry of them is waxen great before the face of the LORD; and the LORD hath sent us to destroy it.
For vi vil ødelegge dette stedet, fordi ropet over det har blitt stort framfor Herren; og Herren har sendt oss for å ødelegge det."
For we will destroy this place, because the outcry against them has grown great before the face of the LORD; and the LORD has sent us to destroy it.
For we will destroy this place, because the cry of them is waxen great before the face of the LORD; and the LORD hath sent us to destroy it.
for vi skal ødelegge dette stedet, fordi klageropet fra dem er blitt stort for Herren. Herren har sendt oss for å ødelegge det."
for vi vil ødelegge dette stedet, for ropet over dem har blitt stort foran Herrens åsyn, og Herren har sendt oss for å ødelegge det.'
For vi vil ødelegge dette stedet, fordi klageropet over dem har blitt stort for Herren, og Herren har sendt oss for å ødelegge det.
for vi er blitt sendt for å ødelegge stedet, fordi Herrens rop mot dem er blitt stort, og Herren har sendt oss for å ødelegge byen.
for we must destroy this place because the crye of the is great before the LORde. Wherfore he hath sent vs to destroy it.
for we must destroye this place, because the crye of them is greate before the LORDE, which hath sent vs to destroye them.
For we will destroy this place, because the crye of them is great before the Lorde, and the Lord hath sent vs to destroy it.
For we wyl destroy this place, because the crye of them is great before the face of God: for the Lorde hath sent vs to destroy it.
For we will destroy this place, because the cry of them is waxen great before the face of the LORD; and the LORD hath sent us to destroy it.
for we will destroy this place, because the cry of them is grown great before Yahweh. Yahweh has sent us to destroy it."
for we are destroying this place, for their cry hath been great `before' the face of Jehovah, and Jehovah doth send us to destroy it.'
for we will destroy this place, because the cry of them is waxed great before Jehovah: and Jehovah hath sent us to destroy it.
for we will destroy this place, because the cry of them is waxed great before Jehovah; and Jehovah hath sent us to destroy it.
For we are about to send destruction on this place, because a great outcry against them has come to the ears of the Lord; and the Lord has sent us to put an end to the town.
for we will destroy this place, because the outcry against them has grown great before Yahweh that Yahweh has sent us to destroy it."
because we are about to destroy it. The outcry against this place is so great before the LORD that he has sent us to destroy it.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Før de hadde lagt seg, omringet byens menn, mennene i Sodoma, huset, fra gutt til gammel, hele folket fra alle kanter.
5De ropte på Lot og sa til ham: «Hvor er mennene som kom til deg i natt? Før dem ut til oss, så vi kan ha vår vilje med dem.»
6Da gikk Lot ut til dem i døråpningen og lukket døren etter seg.
7Han sa: «Jeg ber dere, brødrene mine, gjør ikke noe ondt!»
8Se, jeg har to døtre som ikke har kjent noen mann. La meg, vær så snill, føre dem ut til dere; gjør med dem som det er godt i deres øyne. Bare gjør ikke noe mot disse mennene, for de er kommet i ly under min takbjelke.»
9Da sa de: «Gå av veien!» Og de sa: «Denne ene kom hit som fremmed, og nå vil han dømme oss! Nå skal vi gjøre verre med deg enn med dem.» De trengte hardt inn på mannen Lot og kom nær for å bryte opp døren.
10Men mennene rakte ut hånden, dro Lot inn til seg i huset og stengte døren.
11Og mennene ved inngangen til huset slo de med blindhet, både små og store, så de strevde seg trette med å finne døren.
12Da sa mennene til Lot: «Har du noen flere her? Svigersønner, dine sønner og dine døtre og alle som er dine i byen – før dem ut av dette stedet.
14Da gikk Lot ut og talte til svigersønnene som skulle gifte seg med døtrene hans, og han sa: «Stå opp, dra bort fra dette stedet! For Herren vil ødelegge byen.» Men svigersønnene syntes han spøkte.
15Ved daggry skyndte englene på Lot og sa: «Stå opp, ta din kone og dine to døtre som er her, så du ikke går til grunne når byen straffes for sin skyld.»
16Men han nølte. Da grep mennene ham ved hånden, og hans kone og hans to døtre, fordi Herren ville vise ham barmhjertighet. De førte ham ut og satte ham utenfor byen.
17Da de hadde fått dem ut, sa han: «Fly for livet! Se ikke tilbake, og stans ikke noe sted i hele sletten. Fly opp i fjellene, ellers blir du revet bort.»
18Men Lot sa til dem: «Å, nei, min herre!
20Og Herren sa: Klageropet fra Sodoma og Gomorra er stort, og synden deres er svært tung.
21Jeg vil gå ned og se om de virkelig har gjort alt etter klageropet som er kommet til meg; hvis ikke, vil jeg få vite det.
28På samme måte var det i Lots dager: De åt og drakk, kjøpte og solgte, plantet og bygde.
29Men den dagen Lot gikk ut av Sodoma, regnet det ild og svovel fra himmelen og gjorde ende på dem alle.
28Han så ut over Sodoma og Gomorra og over hele slettelandet. Da fikk han se at røyken steg opp fra landet som røyken fra en smelteovn.
29Da Gud ødela byene på sletten, husket Gud Abraham, og han førte Lot ut fra ødeleggelsen da han omstyrtet byene der Lot hadde bodd.
30Lot dro opp fra Soar og slo seg ned i fjellene sammen med sine to døtre, for han var redd for å bo i Soar. Han bodde i en hule, han og de to døtrene hans.
31Da sa den eldste til den yngste: «Vår far er gammel, og det finnes ikke en mann i landet som kan gå inn til oss, slik skikken er over hele jorden.
24Da lot Herren svovel og ild regne over Sodoma og Gomorra – fra Herren, fra himmelen.
25Han ødela disse byene og hele sletten og alle som bodde i byene og alt som skjøt opp av jorden.
12Abram bosatte seg i landet Kanaan, og Lot bosatte seg i byene på sletten og flyttet med teltene sine helt til Sodoma.
13Men mennene i Sodoma var onde og syndet svært mot Herren.
23Da skal alle folkeslagene si: Hvorfor har Herren gjort slik mot dette landet? Hva betyr denne store, brennende vreden?
1De to englene kom til Sodoma om kvelden, og Lot satt i byporten. Da Lot fikk se dem, reiste han seg for å møte dem og bøyde seg med ansiktet mot jorden.
2Han sa: «Hør, mine herrer, kom inn, vær så snill, i huset til deres tjener og bli natten over! Vask føttene deres; i morgen tidlig kan dere stå opp og gå videre.» Men de sa: «Nei, vi vil overnatte på torget.»
10Lot løftet blikket og så hele Jordansletten, at den overalt var godt vannet – før Herren ødela Sodoma og Gomorra – som Herrens hage, som landet Egypt, helt til Soar.
40Som da Gud omstyrtet Sodoma og Gomorra og deres nabobyer, sier Herren, skal ingen bo der, og ingen menneske skal slå seg ned der.
6Byene Sodoma og Gomorra dømte han til ødeleggelse, gjorde dem til aske, og satte dem som et eksempel for dem som kommer til å leve ugudelig.
7Og den rettferdige Lot fridde han ut, plaget som han var av de lovløses utsvevende ferd,
18Som da Sodoma og Gomorra og nabobyene ble omstyrtet, sier Herren, skal ingen bo der, og ingen menneske skal slå seg ned der.
22«Skynd deg, fly dit! For jeg kan ikke gjøre noe før du kommer dit.» Derfor fikk byen navnet Soar.
22Mens de gjorde seg det godt, kom byens menn – noen lovløse menn – og omringet huset. De banket på døren og sa til den gamle huseieren: Før ut mannen som kom inn i huset ditt, så vi kan ha samleie med ham.
23Abraham trådte nærmere og sa: Vil du virkelig feie bort den rettferdige sammen med den onde?
12De tok også med seg Lot, Abrams brorsønn, og hans eiendom, og dro av sted; han bodde i Sodoma.
9Dette er det vi vil gjøre mot Gibea: Vi går mot den ved loddtrekning.
7Slik også Sodoma og Gomorra og byene rundt dem, som på samme måte som disse ga seg hen til hor og gikk etter fremmed kjøtt, ligger framstilt som et eksempel idet de bærer straffen i evig ild.
19Babylon, prakten blant kongerikene, glansen av kaldeernes stolthet, blir som da Gud ødela Sodoma og Gomorra.
6Vi slo dem med bann, slik vi hadde gjort med Sihon, kongen i Hesjbon: hver by slo vi i bann – menn, kvinner og barn.