1 Mosebok 19:22
«Skynd deg, fly dit! For jeg kan ikke gjøre noe før du kommer dit.» Derfor fikk byen navnet Soar.
«Skynd deg, fly dit! For jeg kan ikke gjøre noe før du kommer dit.» Derfor fikk byen navnet Soar.
Skynd deg, flykt dit, for jeg kan ikke gjøre noe før du er kommet dit. Derfor fikk byen navnet Soar.
Skynd deg, flykt dit! For jeg kan ikke gjøre noe før du kommer dit." Derfor ble byen kalt Soar.
Skynd deg, flykt dit! For jeg kan ikke gjøre noe før du er kommet dit. Derfor ble byens navn kalt Soar.
'Skynd deg, fly dit, for jeg kan ikke gjøre noe før du kommer dit.'
Skynd deg, fly dit, for jeg kan ikke gjøre noe før du er kommet dit.» Derfor blir byens navn kalt Soar.
Skynd deg, fly dit; for jeg kan ikke gjøre noe før du har kommet dit. Derfor ble navnet på byen kalt Zoar.
Skynd deg, flykt dit, for jeg kan ikke gjøre noe før du kommer dit. Derfor ble byen kalt Soar.
'Skynd deg, flykt dit, for jeg kan ikke gjøre noe før du er der.' Derfor kalte de byen Soar.
«Skynd deg, flykt dit, for jeg kan ikke gjøre noe før du kommer dit.» Derfor ble byen kalt Soar.
«Skynd deg og flykt dit, for jeg kan ingenting gjøre før du har kommet dit.» Derfor ble byen kalt Zoar.
«Skynd deg, flykt dit, for jeg kan ikke gjøre noe før du kommer dit.» Derfor ble byen kalt Soar.
Skynd deg, flykt dit, for jeg kan ikke gjøre noe før du har kommet dit.» Derfor kaller de byen for Soar.
But flee there quickly, because I cannot do anything until you reach it." (That is why the town was called Zoar.)
Skynd deg, flykt dit, for jeg kan ikke gjøre noe før du når frem dit.' Derfor ble byen kalt Soar.
Skynd dig, red dig der! thi jeg kan Intet gjøre, før du kommer derhen. Derfor kaldes den Stads Navn Zoar.
Haste thee, escape thither; for I cannot do any thing till thou be come thither. Therefore the name of the city was called Zoar.
Skynd deg, flykt dit! For jeg kan ikke gjøre noe før du har kommet dit." Derfor ble byens navn Zoar.
Hurry, escape there; for I cannot do anything until you arrive there. Therefore the name of the city was called Zoar.
Haste thee, escape thither; for I cannot do any thing till thou be come thither. Therefore the name of the city was called Zoar.
Skynd deg, flykt dit, fordi jeg ikke kan gjøre noe før du har kommet dit." Derfor ble byen kalt Zoar.
Skynd deg, flykt dit, for jeg kan ikke gjøre noe før du kommer dit.' Derfor kalte han byen Zoar.
Skynd deg, flykt dit, for jeg kan ikke gjøre noe før du er kommet dit. Derfor ble navnet på byen kalt Soar.
Skynd deg, flykt dit, for jeg kan ikke gjøre noe før du er kommet dit. Derfor ble byen kalt Soar.
Haste the ad saue thy selfe there for I can do nothynge tyll thou be come in thyder. And therfore the name of the cyte is called Zoar.
Haist the, and saue thy self there: for I can do nothinge tyll thou be come thither. Therfore is the cite called Zoar.
Haste thee, saue thee there: for I can doe nothing till thou be come thither. Therefore the name of the citie was called Zoar.
Haste thee, and be saued there: for I can do nothyng tyl thou be come thyther, and therfore the name of the citie is Soar.
Haste thee, escape thither; for I cannot do any thing till thou be come thither. Therefore the name of the city was called Zoar.
Hurry, escape there, for I can't do anything until you get there." Therefore the name of the city was called Zoar.{Zoar means "little."}
haste, escape thither, for I am not able to do anything till thine entering thither;' therefore hath he calleth the name of the city Zoar.
Haste thee, escape thither; for I cannot do anything till thou be come thither. Therefore the name of the city was called Zoar.
Haste thee, escape thither; for I cannot do anything till thou be come thither. Therefore the name of the city was called Zoar.
Go there quickly, for I am not able to do anything till you have come there. For this reason, the town was named Zoar.
Hurry, escape there, for I can't do anything until you get there." Therefore the name of the city was called Zoar.
Run there quickly, for I cannot do anything until you arrive there.”(This incident explains why the town was called Zoar.)
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23Solen var gått opp over landet da Lot kom til Soar.
24Da lot Herren svovel og ild regne over Sodoma og Gomorra – fra Herren, fra himmelen.
25Han ødela disse byene og hele sletten og alle som bodde i byene og alt som skjøt opp av jorden.
26Men Lots kone, som var bak ham, så seg tilbake og ble til en saltstøtte.
4Før de hadde lagt seg, omringet byens menn, mennene i Sodoma, huset, fra gutt til gammel, hele folket fra alle kanter.
5De ropte på Lot og sa til ham: «Hvor er mennene som kom til deg i natt? Før dem ut til oss, så vi kan ha vår vilje med dem.»
6Da gikk Lot ut til dem i døråpningen og lukket døren etter seg.
7Han sa: «Jeg ber dere, brødrene mine, gjør ikke noe ondt!»
8Se, jeg har to døtre som ikke har kjent noen mann. La meg, vær så snill, føre dem ut til dere; gjør med dem som det er godt i deres øyne. Bare gjør ikke noe mot disse mennene, for de er kommet i ly under min takbjelke.»
9Da sa de: «Gå av veien!» Og de sa: «Denne ene kom hit som fremmed, og nå vil han dømme oss! Nå skal vi gjøre verre med deg enn med dem.» De trengte hardt inn på mannen Lot og kom nær for å bryte opp døren.
10Men mennene rakte ut hånden, dro Lot inn til seg i huset og stengte døren.
11Og mennene ved inngangen til huset slo de med blindhet, både små og store, så de strevde seg trette med å finne døren.
12Da sa mennene til Lot: «Har du noen flere her? Svigersønner, dine sønner og dine døtre og alle som er dine i byen – før dem ut av dette stedet.
13For vi skal ødelegge dette stedet; klageropet deres er blitt stort for Herren, og Herren har sendt oss for å ødelegge det.»
14Da gikk Lot ut og talte til svigersønnene som skulle gifte seg med døtrene hans, og han sa: «Stå opp, dra bort fra dette stedet! For Herren vil ødelegge byen.» Men svigersønnene syntes han spøkte.
15Ved daggry skyndte englene på Lot og sa: «Stå opp, ta din kone og dine to døtre som er her, så du ikke går til grunne når byen straffes for sin skyld.»
16Men han nølte. Da grep mennene ham ved hånden, og hans kone og hans to døtre, fordi Herren ville vise ham barmhjertighet. De førte ham ut og satte ham utenfor byen.
17Da de hadde fått dem ut, sa han: «Fly for livet! Se ikke tilbake, og stans ikke noe sted i hele sletten. Fly opp i fjellene, ellers blir du revet bort.»
18Men Lot sa til dem: «Å, nei, min herre!
19Se, din tjener har funnet nåde i dine øyne, og du har vist stor miskunn mot meg ved å la meg leve. Men jeg kan ikke flykte opp i fjellene; ulykken kan nå meg, og jeg dør.
20Se, byen der er nær nok til å flykte til, og den er liten. La meg, vær så snill, flykte dit – er den ikke liten? – så kan jeg berge livet.»
21Han sa til ham: «Se, også i dette vil jeg ta hensyn til deg: Jeg skal ikke ødelegge byen du taler om.»
28Han så ut over Sodoma og Gomorra og over hele slettelandet. Da fikk han se at røyken steg opp fra landet som røyken fra en smelteovn.
29Da Gud ødela byene på sletten, husket Gud Abraham, og han førte Lot ut fra ødeleggelsen da han omstyrtet byene der Lot hadde bodd.
30Lot dro opp fra Soar og slo seg ned i fjellene sammen med sine to døtre, for han var redd for å bo i Soar. Han bodde i en hule, han og de to døtrene hans.
31Da sa den eldste til den yngste: «Vår far er gammel, og det finnes ikke en mann i landet som kan gå inn til oss, slik skikken er over hele jorden.
10Lot løftet blikket og så hele Jordansletten, at den overalt var godt vannet – før Herren ødela Sodoma og Gomorra – som Herrens hage, som landet Egypt, helt til Soar.
11Så valgte Lot for seg hele Jordansletten og brøt opp og dro østover. Slik skilte de lag, den ene fra den andre.
12Abram bosatte seg i landet Kanaan, og Lot bosatte seg i byene på sletten og flyttet med teltene sine helt til Sodoma.
1De to englene kom til Sodoma om kvelden, og Lot satt i byporten. Da Lot fikk se dem, reiste han seg for å møte dem og bøyde seg med ansiktet mot jorden.
2Han sa: «Hør, mine herrer, kom inn, vær så snill, i huset til deres tjener og bli natten over! Vask føttene deres; i morgen tidlig kan dere stå opp og gå videre.» Men de sa: «Nei, vi vil overnatte på torget.»
29Men den dagen Lot gikk ut av Sodoma, regnet det ild og svovel fra himmelen og gjorde ende på dem alle.
19Kanaanittenes område strakte seg fra Sidon i retning Gerar, like til Gaza, og i retning Sodoma, Gomorra, Adma og Sebojim, like til Lasa.
26Da sa Herren: Finner jeg femti rettferdige i Sodoma, midt i byen, vil jeg spare hele stedet for deres skyld.
20Og Herren sa: Klageropet fra Sodoma og Gomorra er stort, og synden deres er svært tung.
3Negev og Jordan-sletten, dalføret ved Jeriko, Palmestaden, helt til Soar.
12De tok også med seg Lot, Abrams brorsønn, og hans eiendom, og dro av sted; han bodde i Sodoma.
10Siddim-dalen var full av bekgroper. Kongene i Sodoma og Gomorra flyktet og falt der; de som var igjen, flyktet opp i fjellene.
18Som da Sodoma og Gomorra og nabobyene ble omstyrtet, sier Herren, skal ingen bo der, og ingen menneske skal slå seg ned der.
23Da skal alle folkeslagene si: Hvorfor har Herren gjort slik mot dette landet? Hva betyr denne store, brennende vreden?
40Som da Gud omstyrtet Sodoma og Gomorra og deres nabobyer, sier Herren, skal ingen bo der, og ingen menneske skal slå seg ned der.
24Kanskje det finnes femti rettferdige i byen. Vil du virkelig feie den bort? Vil du ikke spare stedet for de femti rettferdiges skyld som er der?
31Han sa: Se, jeg har tatt meg den friheten å tale til Herren. Kanskje det finnes tjue der. Han sa: Jeg vil ikke ødelegge den for de tjue skyld.