1 Mosebok 18:9
De sa til ham: Hvor er Sara, din kone? Han svarte: Der inne i teltet.
De sa til ham: Hvor er Sara, din kone? Han svarte: Der inne i teltet.
De sa til ham: Hvor er Sara, din kone? Han svarte: Se, i teltet.
De sa til ham: Hvor er Sara, din kone? Han svarte: Der i teltet.
Og de sa til ham: Hvor er Sara, din hustru? Og han sa: Se, hun er i teltet.
De spurte ham: 'Hvor er Sara, din kone?' Han svarte: 'Hun er i teltet.'
Og de sa til ham: Hvor er Sara, din kone? Og han sa: Se, i teltet.
Og de sa til ham: Hvor er Sara, din kone? Og han svarte: Hun er i teltet.
De spurte ham: Hvor er Sara, din kone? Og han svarte: Hun er i teltet.
De spurte ham: 'Hvor er Sara, din kone?' Han svarte: 'Hun er i teltet.'
De spurte ham: Hvor er Sara, din hustru? Han svarte: Se, hun er i teltet.
De spurte ham: «Hvor er din kone, Sara?» Og han svarte: «Se, hun er i teltet.»
De spurte ham: Hvor er Sara, din hustru? Han svarte: Se, hun er i teltet.
Så sa de til ham: "Hvor er Sara, din kone?" Han svarte: "Hun er i teltet."
They asked him, 'Where is your wife Sarah?' He replied, 'There, in the tent.'
Da sa de til ham: 'Hvor er Sara, din kone?' Han svarte: 'Hun er i teltet.'
Og de sagde til ham: Hvor er Sara, din Hustru? og han svarede: See, (hun er) i Paulunet.
And they said unto him, Where is Sarah thy wife? And he said, Behold, in the tent.
De spurte ham: Hvor er Sara, din kone? Han svarte: Se, i teltet.
And they said to him, Where is Sarah your wife? And he said, Behold, in the tent.
And they said unto him, Where is Sarah thy wife? And he said, Behold, in the tent.
De sa til ham: "Hvor er Sara, din kone?" Han svarte: "Se, hun er i teltet."
De spurte ham: 'Hvor er Sara, din kone?' Og han svarte: 'Hun er inne i teltet.'
De sa til ham: Hvor er Sara, din kone? Han svarte: Se, hun er i teltet.
De spurte ham: Hvor er Sara, din kone? Og han sa: Hun er i teltet.
And they sayde vnto him: Where is Sara thy wife? And he sayde: in the tent.
Then saide they vnto him: where is Sara thy wyfe? He answered: within in ye tent.
Then they saide to him, Where is Sarah thy wife? And he answered, Beholde, she is in the tent.
And they sayde vnto hym: where is Sara thy wife? He aunswered, behold, in the tent.
¶ And they said unto him, Where [is] Sarah thy wife? And he said, Behold, in the tent.
They said to him, "Where is Sarah, your wife? He said, "See, in the tent."
And they say unto him, `Where `is' Sarah thy wife?' and he saith, `Lo -- in the tent;'
And they said unto him, Where is Sarah thy wife? And he said, Behold, in the tent.
And they said unto him, Where is Sarah thy wife? And he said, Behold, in the tent.
And they said to him, Where is Sarah your wife? And he said, She is in the tent.
They asked him, "Where is Sarah, your wife?" He said, "See, in the tent."
Then they asked him,“Where is Sarah your wife?” He replied,“There, in the tent.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Da sa han: Jeg kommer tilbake til deg på denne tiden neste år. Da skal Sara, din kone, ha en sønn. Sara lyttet i teltåpningen, bak ham.
11Abraham og Sara var gamle, kommet langt opp i årene. Det var slutt med Sara på kvinners vis.
12Da lo Sara for seg selv og sa: Skulle jeg kjenne lyst etter at jeg er blitt slitt ut, når min herre er gammel?
13Da sa Herren til Abraham: Hvorfor lo Sara og sa: Skal jeg virkelig føde, nå som jeg er blitt gammel?
14Skulle noe være for vanskelig for Herren? På den fastsatte tiden kommer jeg tilbake til deg, på denne tiden neste år, og da skal Sara ha en sønn.
15Men Sara nektet og sa: Jeg lo ikke! – for hun var redd. Han sa: Jo, du lo.
16Så brøt mennene opp derfra og så ned mot Sodoma. Abraham gikk sammen med dem for å følge dem på vei.
5Jeg skal hente et stykke brød, så dere kan styrke dere, før dere drar videre, siden dere nå er kommet innom deres tjener. De sa: Ja, gjør som du har sagt.
6Abraham skyndte seg inn i teltet til Sara og sa: Skynd deg, ta tre mål fint mel, kna det og bak brødleiver.
7Så løp Abraham bort til buskapen, tok en ung, fin og god kalv, gav den til tjeneren, og han skyndte seg å tilberede den.
8Han tok rømme og melk og kalven som han hadde tilberedt, satte det fram for dem, og han stod hos dem under treet mens de spiste.
1Herren viste seg for ham ved Mamres terebintelund, mens han satt i teltåpningen da dagen var på det varmeste.
2Han løftet blikket og så, og se, tre menn stod foran ham. Da han fikk se dem, sprang han dem i møte fra teltåpningen og bøyde seg til jorden.
3Han sa: Herre, dersom jeg har funnet nåde for dine øyne, gå ikke forbi din tjener.
11Da han var i ferd med å gå inn i Egypt, sa han til Sarai, sin kone: «Se, nå vet jeg at du er en kvinne vakker av utseende.
12Når egypterne ser deg, kommer de til å si: Dette er hans kone. Da vil de drepe meg, men la deg leve.
18Da kalte Farao på Abram og sa: «Hva er det du har gjort mot meg? Hvorfor fortalte du meg ikke at hun er din kone?
19Hvorfor sa du: ‘Hun er min søster’, så jeg tok henne til kone? Nå, her er din kone. Ta henne og gå!»
2Abraham sa om Sara, sin kone: "Hun er min søster." Da sendte Abimelek, kongen i Gerar, bud og tok Sara.
17Da falt Abraham på sitt ansikt og lo og sa i sitt hjerte: Skulle et barn bli født for en hundreåring? Og skulle Sara, nitti år gammel, føde?
13Da Gud lot meg vandre bort fra min fars hus, sa jeg til henne: 'Dette er den troskapen du skal vise meg: Ved hvert sted vi kommer til, skal du si om meg: Han er min bror.'"
1Herren tok seg av Sara slik han hadde sagt, og han gjorde med Sara slik han hadde lovet.
15Gud sa til Abraham: Sarai, din kone, skal du ikke lenger kalle Sarai; hennes navn skal være Sara.
19Gud sa: Nei, Sara, din kone, skal føde deg en sønn, og du skal gi ham navnet Isak. Jeg vil opprette min pakt med ham, en evig pakt for hans etterkommere etter ham.
23og han sa: «Hvem er du datter av? Si meg det, vær så snill. Har din fars hus plass for oss til å overnatte?»
9Abimelek kalte på Isak og sa: Se, det er jo din kone! Hvordan kunne du si: Hun er min søster? Isak svarte ham: Fordi jeg tenkte at jeg ellers kunne miste livet for hennes skyld.
36Sara, min herres hustru, har født min herre en sønn i sin alderdom, og han har gitt ham alt han eier.
19Deretter begravde Abraham sin kone Sara i hulen på marken ved Makpela, foran Mamre – det er Hebron – i landet Kanaan.
9For dette er et løftesord: På denne tiden vil jeg komme, og Sara skal ha en sønn.
15Abimelek sa: "Se, landet mitt ligger åpent foran deg. Bo der hvor du synes det er best."
2Sarai sa til Abram: Se, Herren har hindret meg fra å føde. Gå inn til slavekvinnen min; kanskje kan jeg få barn ved henne. Abram hørte på Sarais ord.
7Da mennene på stedet spurte om hans kone, sa han: Hun er min søster. For han var redd for å si: Hun er min kone – ellers kunne mennene på stedet drepe meg for Rebekkas skyld, for hun var vakker å se på.
11Abraham sa: "Jeg tenkte: Det finnes sannelig ingen gudsfrykt på dette stedet, og de vil drepe meg for min kones skyld."