1 Mosebok 19:18
Men Lot sa til dem: «Å, nei, min herre!
Men Lot sa til dem: «Å, nei, min herre!
Da sa Lot til dem: Å, ikke slik, Herre!
Men Lot sa til dem: "Nei, jeg ber deg, min herre!"
Og Lot sa til dem: Å, ikke det, min Herre!
Men Lot svarte dem: 'Nei, ikke så, min herre.'
Lot sa til dem: «Å, nei, min Herre,
Og Lot sa til dem: Nei, min Herre!
Men Lot sa til dem: Ikke så, min herre!
Lot sa til dem: 'Å nei, min herre!'
Lot sa til dem: «Å nei, Herre!»
Lot sa til dem: «Å nei, Herre, ikke slik.»
Lot sa til dem: «Å nei, Herre!»
Men Lot sa til dem: «Ikke slik, min herre!»
But Lot said to them, "No, my lords, please!"
Lot sa til dem: 'Ikke så, min herre!
Da sagde Loth til dem: Ak nei, Herre!
And Lot said unto them, Oh, not so, my Lord:
Lot sa til dem, "Å nei, Herre!
And Lot said to them, Oh, not so, my Lord.
And Lot said unto them, Oh, not so, my Lord:
Lot sa til dem: "Å nei, Herre.
Lot sa til dem: 'Ikke slik, jeg ber deg, min herre.
Og Lot sa til dem: Å nei, Herre,
Lot sa til dem: Å nei, min Herre!
Than sayde Lot vnto them: Oh nay my LORde:
Then sayde Lot vnto the: Oh no my LORDE,
And Lot saide vnto them, Not so, I pray thee, my Lord.
And Lot sayde vnto them: Oh not so my Lordes.
And Lot said unto them, Oh, not so, my Lord:
Lot said to them, "Oh, not so, my lord.
And Lot saith unto them, `Not `so', I pray thee, my lord;
And Lot said unto them, Oh, not so, my lord:
And Lot said unto them, Oh, not so, my lord:
And Lot said to them, Not so, O my Lord;
Lot said to them, "Oh, not so, my lord.
But Lot said to them,“No, please, Lord!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Da sa mennene til Lot: «Har du noen flere her? Svigersønner, dine sønner og dine døtre og alle som er dine i byen – før dem ut av dette stedet.
13For vi skal ødelegge dette stedet; klageropet deres er blitt stort for Herren, og Herren har sendt oss for å ødelegge det.»
14Da gikk Lot ut og talte til svigersønnene som skulle gifte seg med døtrene hans, og han sa: «Stå opp, dra bort fra dette stedet! For Herren vil ødelegge byen.» Men svigersønnene syntes han spøkte.
15Ved daggry skyndte englene på Lot og sa: «Stå opp, ta din kone og dine to døtre som er her, så du ikke går til grunne når byen straffes for sin skyld.»
16Men han nølte. Da grep mennene ham ved hånden, og hans kone og hans to døtre, fordi Herren ville vise ham barmhjertighet. De førte ham ut og satte ham utenfor byen.
17Da de hadde fått dem ut, sa han: «Fly for livet! Se ikke tilbake, og stans ikke noe sted i hele sletten. Fly opp i fjellene, ellers blir du revet bort.»
19Se, din tjener har funnet nåde i dine øyne, og du har vist stor miskunn mot meg ved å la meg leve. Men jeg kan ikke flykte opp i fjellene; ulykken kan nå meg, og jeg dør.
20Se, byen der er nær nok til å flykte til, og den er liten. La meg, vær så snill, flykte dit – er den ikke liten? – så kan jeg berge livet.»
21Han sa til ham: «Se, også i dette vil jeg ta hensyn til deg: Jeg skal ikke ødelegge byen du taler om.»
22«Skynd deg, fly dit! For jeg kan ikke gjøre noe før du kommer dit.» Derfor fikk byen navnet Soar.
23Solen var gått opp over landet da Lot kom til Soar.
24Da lot Herren svovel og ild regne over Sodoma og Gomorra – fra Herren, fra himmelen.
4Før de hadde lagt seg, omringet byens menn, mennene i Sodoma, huset, fra gutt til gammel, hele folket fra alle kanter.
5De ropte på Lot og sa til ham: «Hvor er mennene som kom til deg i natt? Før dem ut til oss, så vi kan ha vår vilje med dem.»
6Da gikk Lot ut til dem i døråpningen og lukket døren etter seg.
7Han sa: «Jeg ber dere, brødrene mine, gjør ikke noe ondt!»
8Se, jeg har to døtre som ikke har kjent noen mann. La meg, vær så snill, føre dem ut til dere; gjør med dem som det er godt i deres øyne. Bare gjør ikke noe mot disse mennene, for de er kommet i ly under min takbjelke.»
9Da sa de: «Gå av veien!» Og de sa: «Denne ene kom hit som fremmed, og nå vil han dømme oss! Nå skal vi gjøre verre med deg enn med dem.» De trengte hardt inn på mannen Lot og kom nær for å bryte opp døren.
10Men mennene rakte ut hånden, dro Lot inn til seg i huset og stengte døren.
1De to englene kom til Sodoma om kvelden, og Lot satt i byporten. Da Lot fikk se dem, reiste han seg for å møte dem og bøyde seg med ansiktet mot jorden.
2Han sa: «Hør, mine herrer, kom inn, vær så snill, i huset til deres tjener og bli natten over! Vask føttene deres; i morgen tidlig kan dere stå opp og gå videre.» Men de sa: «Nei, vi vil overnatte på torget.»
3Han sa: Herre, dersom jeg har funnet nåde for dine øyne, gå ikke forbi din tjener.
28Han så ut over Sodoma og Gomorra og over hele slettelandet. Da fikk han se at røyken steg opp fra landet som røyken fra en smelteovn.
29Da Gud ødela byene på sletten, husket Gud Abraham, og han førte Lot ut fra ødeleggelsen da han omstyrtet byene der Lot hadde bodd.
30Lot dro opp fra Soar og slo seg ned i fjellene sammen med sine to døtre, for han var redd for å bo i Soar. Han bodde i en hule, han og de to døtrene hans.
22Da vendte mennene seg derfra og gikk mot Sodoma, men Abraham ble stående foran Herren.
23Abraham trådte nærmere og sa: Vil du virkelig feie bort den rettferdige sammen med den onde?
25Det ville være fjernt fra deg å gjøre noe slikt, å la den rettferdige dø sammen med den onde, så den rettferdige blir lik den onde. Fjernt være det fra deg! Skulle ikke hele jordens dommer gjøre rett?
26Da sa Herren: Finner jeg femti rettferdige i Sodoma, midt i byen, vil jeg spare hele stedet for deres skyld.
27Abraham svarte: Se, jeg har tatt meg den friheten å tale til Herren, jeg som bare er støv og aske.
20Og Herren sa: Klageropet fra Sodoma og Gomorra er stort, og synden deres er svært tung.
29Han fortsatte å tale til ham og sa: Kanskje det finnes førti der. Han sa: Jeg vil ikke gjøre det for de førti skyld.
30Han sa: Herre, bli ikke harm, så jeg får tale. Kanskje det finnes tretti der. Han sa: Jeg vil ikke gjøre det hvis jeg finner tretti der.
31Han sa: Se, jeg har tatt meg den friheten å tale til Herren. Kanskje det finnes tjue der. Han sa: Jeg vil ikke ødelegge den for de tjue skyld.
32Han sa: Herre, bli ikke harm, så jeg får tale bare denne gangen. Kanskje det finnes ti der. Han sa: Jeg vil ikke ødelegge den for de ti skyld.
23Huseieren gikk ut til dem og sa: Nei, brødre, gjør ikke noe ondt, jeg ber dere! Siden denne mannen er kommet inn i mitt hus, må dere ikke gjøre denne nedrige gjerningen.
8Da sa Abram til Lot: La det, jeg ber deg, ikke være strid mellom meg og deg og mellom hyrdene mine og hyrdene dine; for vi er brødre.
9Ligger ikke hele landet foran deg? Skil deg nå fra meg! Går du til venstre, går jeg til høyre; og går du til høyre, går jeg til venstre.
10Lot løftet blikket og så hele Jordansletten, at den overalt var godt vannet – før Herren ødela Sodoma og Gomorra – som Herrens hage, som landet Egypt, helt til Soar.
11Så valgte Lot for seg hele Jordansletten og brøt opp og dro østover. Slik skilte de lag, den ene fra den andre.
12Abram bosatte seg i landet Kanaan, og Lot bosatte seg i byene på sletten og flyttet med teltene sine helt til Sodoma.
7Og den rettferdige Lot fridde han ut, plaget som han var av de lovløses utsvevende ferd,
29Men den dagen Lot gikk ut av Sodoma, regnet det ild og svovel fra himmelen og gjorde ende på dem alle.
32Husk Lots kone!
7De svarte ham: Hvorfor taler min herre slike ord? Det være langt fra dine tjenere å gjøre noe slikt.
16Så brøt mennene opp derfra og så ned mot Sodoma. Abraham gikk sammen med dem for å følge dem på vei.
17Da sa Herren: Skulle jeg skjule for Abraham hva jeg er i ferd med å gjøre,