1 Mosebok 2:6
Men en kilde steg opp fra jorden og vannet hele marken.
Men en kilde steg opp fra jorden og vannet hele marken.
Men en dis steg opp fra jorden og vannet hele jordens overflate.
Men en dis steg opp fra jorden og vannet hele jordens overflate.
Men en strøm steg opp fra jorden og vannet hele markens overflate.
Men en tåke steg opp fra jorden og vannet hele jordens overflate.
Men en tåke steg opp fra jorden og vannet hele jordens overflate.
Men det steg opp en tåke fra jorden og vannet hele jordens overflate.
Og det steg opp damp fra jorden og vannet hele jordens overflate.
Men en dis steg opp fra jorden og vannet hele jordens overflate.
Men en tåke steg opp fra jorden og vannet hele jordens overflate.
Men det steg opp en tåke fra jorden, som vannet hele jordens overflate.
Men en tåke steg opp fra jorden og vannet hele jordens overflate.
Men en tåke steg opp fra jorden og vannet hele jordens overflate.
But a mist would rise from the earth and water the entire surface of the ground.
Men damp steg opp fra jorden og vannet hele jordens overflate.
Og der opgik en Damp af Jorden og vandede al Jordens Overdeel.
But there went up a mist from the earth, and watered the whole face of the ground.
Men en tåke steg opp fra jorden og vannet hele jordens overflate.
But a mist went up from the earth and watered the whole surface of the ground.
But there went up a mist from the earth, and watered the whole face of the ground.
men en tåke steg opp fra jorden og vannet hele markens overflate.
Men en tåke steg opp fra jorden og vannet hele markens overflate.
Men en tåkedamp steg opp fra jorden og vannet hele jordens overflate.
Men en tåke steg opp fra jorden og vannet hele landets overflate.
But there arose a myste out of the ground and watered all the face of the erth:
But there arose a myst from the earth, & watered all the londe.
But a myst went vp from the earth, and watered all the earth.
But there went vp a miste from the earth, & watered the whole face of the grounde.
But there went up a mist from the earth, and watered the whole face of the ground.
but a mist went up from the earth, and watered the whole surface of the ground.
and a mist goeth up from the earth, and hath watered the whole face of the ground.
but there went up a mist from the earth, and watered the whole face of the ground.
but there went up a mist from the earth, and watered the whole face of the ground.
But a mist went up from the earth, watering all the face of the land.
but a mist went up from the earth, and watered the whole surface of the ground.
Springs would well up from the earth and water the whole surface of the ground.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Dette er historien om himmelen og jorden da de ble skapt: Den dagen Herren Gud gjorde jord og himmel.
5Ingen busk på marken var ennå til på jorden, og ingen av markens planter hadde ennå spirt, for Herren Gud hadde ikke latt det regne på jorden, og det fantes ikke noe menneske til å dyrke jorden.
7Da formet Herren Gud mennesket av støv fra jorden og blåste livets ånde i hans nesebor. Slik ble mennesket en levende skapning.
8Herren Gud plantet en hage i Eden, i øst, og der satte han mennesket som han hadde formet.
9Herren Gud lot alle slags trær vokse opp av jorden, vakre å se på og gode å spise av, og livets tre midt i hagen, og treet til kunnskap om godt og ondt.
10En elv rant ut fra Eden for å vanne hagen; derfra delte den seg og ble til fire elver.
26for å la det regne over land der ingen mann bor, over en ørken der ikke et menneske er,
27for å mette den øde og forblåste marken og la gresset skyte fram?
28Har regnet en far? Hvem har født duggens dråper?
15Herren Gud tok mennesket og satte det i Edens hage til å dyrke den og passe den.
1Gud husket Noah og alle de ville dyrene og buskapen som var med ham i arken. Gud lot en vind blåse over jorden, og vannet sank.
2Kildene i dypet og himmelens sluser ble stengt, og regnet fra himmelen holdt opp.
3Vannet trakk seg tilbake fra jorden; det sank stadig mer, og ved slutten av hundre og femti dager hadde det minket.
1I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.
2Jorden var øde og tom; mørke lå over dypet, og Guds Ånd svevde over vannene.
6Gud sa: "Det skal bli en hvelving midt i vannet! Den skal skille vann fra vann."
7Gud gjorde hvelvingen og skilte vannet som er under hvelvingen, fra vannet som er over hvelvingen. Og det ble slik.
8Gud kalte hvelvingen himmel. Og det ble kveld og det ble morgen, andre dag.
9Gud sa: "Vannet under himmelen skal samles på ett sted, så det tørre blir synlig." Og det ble slik.
10Gud kalte det tørre land jord, og vannet som var samlet, kalte han hav. Gud så at det var godt.
11Gud sa: "Jorden skal la gress gro, planter som setter frø, og frukttrær som bærer frukt med frø i, hvert etter sitt slag, på jorden." Og det ble slik.
12Jorden bar fram gress, planter som satte frø etter sitt slag, og trær som bar frukt med frø i etter sitt slag. Gud så at det var godt.
7For en jord som drikker regnet som ofte faller på den, og som bærer nyttig vekst for dem som den blir dyrket for, får velsignelse fra Gud.
19Herren Gud formet av jorden alle markens dyr og alle himmelens fugler. Så førte han dem til mennesket for å se hva han ville kalle dem; og det mennesket kalte hver levende skapning, det ble dens navn.
18Vannet steg og økte svært mye over jorden, og arken fløt på vannflaten.
19Vannet steg stadig høyere over jorden, og alle de høye fjellene under hele himmelen ble dekket.
20Femten alen høyt steg vannet, og fjellene ble dekket.
14I den andre måneden, på den tjuesjuende dagen i måneden, var jorden tørr.
1Da menneskene begynte å bli mange på jorden og fikk døtre,
23Så sendte Herren Gud ham ut av Edens hage for å dyrke jorden som han var tatt av.
12Og regnet falt på jorden i førti dager og førti netter.
10Han gir regn over jorden og sender vann over markene.
4Fordi jorden er sprukket, for det har ikke vært regn i landet, skammer bøndene seg; de dekker hodet.
5For dette overser de med vilje: at himlene fra gammel tid var til, og at jorden ble til av vann og gjennom vann ved Guds ord.
6Ved dette gikk den daværende verden under, da den ble oversvømt av vann.
27For han trekker vannets dråper opp; av hans tåke siler regnet ned.
28Skyene lar det strømme, de lar det dryppe over mange mennesker.
17Se, jeg lar nå vannflommen komme over jorden for å ødelegge alt kjøtt som det er livspust i under himmelen; alt som er på jorden skal dø.
10Sju dager senere kom flommens vann over jorden.
19I ditt ansikts svette skal du spise ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden; for av den er du tatt. For støv er du, og til støv skal du vende tilbake.
10Du ser til jorden og vanner den, du gjør den rikelig fruktbar; Guds bekk er full av vann. Du gjør deres korn i stand, for slik forbereder du den.
9så vil det ved duften av vann spire og sette skudd som et nyplantet tre.
10For lik regnet og snøen som faller fra himmelen og ikke vender tilbake før de har vannet jorden, gjort den fruktbar og fått den til å spire, og gitt såkorn til den som sår og brød til den som spiser,
8Da hørte de lyden av Herren Gud som vandret omkring i hagen i kveldsvinden. Mannen og hans kone gjemte seg for Herren Gud blant trærne i hagen.
5Herren så at menneskenes ondskap var stor på jorden, og at alle tanker og planer i hjertene deres bare var onde hele tiden.
12Gud så på jorden, og se, den var fordervet; for alle levende vesener hadde ødelagt sin ferd på jorden.