1 Mosebok 3:8
Da hørte de lyden av Herren Gud som vandret omkring i hagen i kveldsvinden. Mannen og hans kone gjemte seg for Herren Gud blant trærne i hagen.
Da hørte de lyden av Herren Gud som vandret omkring i hagen i kveldsvinden. Mannen og hans kone gjemte seg for Herren Gud blant trærne i hagen.
De hørte lyden av Herren Gud som vandret i hagen i den svale kveldsvinden. Adam og hans hustru gjemte seg for Herren Guds ansikt blant trærne i hagen.
Da hørte de lyden av Gud Herren som vandret omkring i hagen i den svale kveldsvinden. Mannen og hans kone gjemte seg for Gud Herren blant trærne i hagen.
De hørte lyden av HERREN Gud som vandret i hagen i den svale delen av dagen. Da gjemte Adam og hans kone seg for HERREN Guds ansikt blant trærne i hagen.
Da hørte de Herren Guds stemme som vandret i hagen da dagen var blitt sval. Og de gjemte seg for Herren Gud mellom trærne i hagen.
Og de hørte lyden av Herren Gud som vandret i hagen da det ble kveld, og Adam og hans kone skjulte seg for Herrens Guds ansikt blant trærne i hagen.
Og de hørte Gud gå i hagen på kvelden. Og Adam og hans kone skjulte seg blant trærne i hagen for å unngå Guds nærvær.
De hørte Gud Herren gå omkring i hagen i den kjølige kveldsbrisen, og Adam og hans hustru gjemte seg for Gud Herren blant trærne i hagen.
Så hørte de lyden av Herren Gud som vandret omkring i hagen når det blåste svalt i dagen, og mannen og hans hustru gjemte seg for Herren Gud blant trærne i hagen.
Da hørte de lyden av Herren Gud, som vandret i hagen ved dagens svale tid. Og Adam og hans kone gjemte seg for Herrens Guds ansikt mellom trærne i hagen.
De hørte stemmen til HERREN Gud som gikk i hagen på den kjølige tiden, og Adam og hans kone gjemte seg for HERREN Gud blant trærne i hagen.
Da hørte de lyden av Herren Gud, som vandret i hagen ved dagens svale tid. Og Adam og hans kone gjemte seg for Herrens Guds ansikt mellom trærne i hagen.
De hørte Herrens Gud stemme vandre omkring i hagen ved dagens kjølige vind, og Adam og hans hustru gjemte seg blant trærne i hagen for Herrens Guds åsyn.
They heard the sound of the LORD God walking in the garden during the breeze of the day, and the man and his wife hid themselves from the presence of the LORD God among the trees of the garden.
De hørte lyden av Herren Gud som vandret i hagen da det ble kveld, og mannen og hans kone gjemte seg for Herren Gud blant trærne i hagen.
Og de hørte Guds Herrens Røst, som gik i Haven, der Dagen var luftig; da skjulte Adam og hans Hustru sig for Guds Herrens Ansigt iblandt Træerne i Haven.
And they heard the voice of the LORD God walking in the garden in the cool of the day: and Adam and his wife hid themselves from the presence of the LORD God amongst the trees of the garden.
De hørte Herren Guds stemme som gikk i hagen da dagen var blitt sval, og Adam og hans kone gjemte seg for Herrens Guds ansikt blant trærne i hagen.
And they heard the voice of the LORD God walking in the garden in the cool of the day: and Adam and his wife hid themselves from the presence of the LORD God among the trees of the garden.
And they heard the voice of the LORD God walking in the garden in the cool of the day: and Adam and his wife hid themselves from the presence of the LORD God amongst the trees of the garden.
De hørte Herrens Gud stemme som vandret i hagen da det ble kjølig, og mannen og hans kone gjemte seg for Herrens Guds nærvær blant trærne i hagen.
Og de hørte lyden av Herren Gud som vandret i hagen i den svale kveldsvinden. Da skjulte mannen og hans kone seg for Herren Gud blant trærne i hagen.
Da hørte de Gud Herren som vandret i hagen i den svale kveldsvinden, og mannen og hans kone gjemte seg for Gud Herren blant trærne i hagen.
Da hørte de lyden av Herren Gud som vandret i hagen i den svale kveldsbrisen. Og mannen og hans kone gjemte seg for Herren Gud blant trærne i hagen.
And they herd the voyce of the LORde God as he walked in the garde in the coole of the daye. And Adam hyd hymselfe and his wyfe also from the face of the LORde God amonge the trees of the garden.
And they herde the voyce of the LORDE God, which walked in the garden in the coole of the daye. And Adam hyd him self with his wyfe, from the presence of ye LORDE God amonge the trees of the garden.
Afterward they heard the voyce of the Lord God walking in the garden in the coole of the day, and the man & his wife hid themselues from the presence of the Lorde God among the trees of the garden.
And they heard the voyce of the Lord God, walkyng in the garden in ye coole of the day: and Adam and his wyfe hyd themselues from the presence of the lord God amongst ye trees of the garden.
And they heard the voice of the LORD God walking in the garden in the cool of the day: and Adam and his wife hid themselves from the presence of the LORD God amongst the trees of the garden.
They heard the voice of Yahweh God walking in the garden in the cool of the day, and the man and his wife hid themselves from the presence of Yahweh God among the trees of the garden.
And they hear the sound of Jehovah God walking up and down in the garden at the breeze of the day, and the man and his wife hide themselves from the face of Jehovah God in the midst of the trees of the garden.
And they heard the voice of Jehovah God walking in the garden in the cool of the day: and the man and his wife hid themselves from the presence of Jehovah God amongst the trees of the garden.
And they heard the voice of Jehovah God walking in the garden in the cool of the day: and the man and his wife hid themselves from the presence of Jehovah God amongst the trees of the garden.
And there came to them the sound of the Lord God walking in the garden in the evening wind: and the man and his wife went to a secret place among the trees of the garden, away from the eyes of the Lord God.
They heard the voice of Yahweh God walking in the garden in the cool of the day, and the man and his wife hid themselves from the presence of Yahweh God among the trees of the garden.
The Judgment Oracles of God at the Fall Then the man and his wife heard the sound of the LORD God moving about in the orchard at the breezy time of the day, and they hid from the LORD God among the trees of the orchard.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Men Herren Gud ropte på mannen og sa til ham: Hvor er du?
10Han svarte: Jeg hørte lyden av deg i hagen. Da ble jeg redd fordi jeg var naken, og jeg gjemte meg.
11Da sa han: Hvem har fortalt deg at du er naken? Har du spist av treet som jeg forbød deg å spise av?
12Mannen sa: Kvinnen som du satte ved min side, hun ga meg av treet, og jeg spiste.
13Da sa Herren Gud til kvinnen: Hva er det du har gjort? Kvinnen sa: Slangen bedro meg, og jeg spiste.
1Slangen var mer listig enn alle dyrene på marken som Herren Gud hadde gjort. Den sa til kvinnen: Har Gud virkelig sagt: Dere skal ikke spise av noe tre i hagen?
2Kvinnen sa til slangen: Vi kan spise av frukten på trærne i hagen.
3Men om frukten på treet som står midt i hagen, har Gud sagt: Dere skal ikke spise av det og ikke røre det, ellers dør dere.
4Da sa slangen til kvinnen: Dere skal slett ikke dø.
5For Gud vet at den dagen dere spiser av det, blir øynene deres åpnet, og dere blir som Gud og kjenner godt og ondt.
6Kvinnen så at treet var godt å spise av, en lyst for øynene, og at treet var tiltalende fordi det kunne gi innsikt. Hun tok av frukten og spiste. Hun ga også til mannen sin, som var hos henne, og han spiste.
7Da ble begges øyne åpnet, og de skjønte at de var nakne. De sydde sammen fikenblad og laget seg belter.
21Og Herren Gud laget klær av skinn til Adam og hans kone og kledde dem.
22Og Herren Gud sa: Se, mennesket er blitt som en av oss til å kjenne godt og ondt. Nå må det ikke rekke ut hånden og også ta av livets tre og spise og leve til evig tid.
23Så sendte Herren Gud ham ut av Edens hage for å dyrke jorden som han var tatt av.
24Han drev mennesket ut. Øst for Edens hage satte han kjerubene og det flammende sverdet som svingte hit og dit, for å vokte veien til livets tre.
25Både mannen og hans kvinne var nakne, og de skammet seg ikke.
8Herren Gud plantet en hage i Eden, i øst, og der satte han mennesket som han hadde formet.
9Herren Gud lot alle slags trær vokse opp av jorden, vakre å se på og gode å spise av, og livets tre midt i hagen, og treet til kunnskap om godt og ondt.
15Herren Gud tok mennesket og satte det i Edens hage til å dyrke den og passe den.
16Herren Gud ga mennesket dette budet: Av alle trær i hagen kan du spise.
17Men av treet til kunnskap om godt og ondt må du ikke spise; for den dagen du spiser av det, skal du dø.
17Til mannen sa han: Fordi du hørte på din kone og åt av treet som jeg forbød deg å spise av, skal jorden være forbannet for din skyld. Med møye skal du ete av den alle dine levedager.
18Torner og tistler skal den la spire for deg, og du skal spise av markens vekster.
33Har jeg skjult mine overtredelser som mennesker gjør, ved å gjemme min skyld i mitt bryst,
13Og det ble kveld og det ble morgen, tredje dag.
23Da tok Sem og Jafet kappen, la den over sine skuldrer, gikk baklengs og dekket over sin fars nakenhet. Ansiktene deres var vendt bort, så de ikke så sin fars nakenhet.
19Herren Gud formet av jorden alle markens dyr og alle himmelens fugler. Så førte han dem til mennesket for å se hva han ville kalle dem; og det mennesket kalte hver levende skapning, det ble dens navn.
6Men en kilde steg opp fra jorden og vannet hele marken.
1Herren viste seg for ham ved Mamres terebintelund, mens han satt i teltåpningen da dagen var på det varmeste.
17Da sa Herren: Skulle jeg skjule for Abraham hva jeg er i ferd med å gjøre,
11Gud sa: "Jorden skal la gress gro, planter som setter frø, og frukttrær som bærer frukt med frø i, hvert etter sitt slag, på jorden." Og det ble slik.
1Dette er boken om Adams slektshistorie: Den dagen Gud skapte mennesket, gjorde han det i Guds likhet.
29For dere skal skamme dere over terebintene som dere hadde lyst til, og dere skal rødme over hagene dere valgte.
21Da lot Herren Gud en dyp søvn falle over mennesket, og mens han sov, tok han ett av hans ribbein og lukket igjen med kjøtt der det hadde vært.
16Så gikk Kain bort fra Herrens ansikt og slo seg ned i landet Nod, øst for Eden.
14Se, du har i dag drevet meg bort fra jordens overflate, og fra ditt ansikt skal jeg være skjult. Jeg blir rastløs og omflakkende på jorden, og hver den som finner meg, vil drepe meg.
15Gud talte til Noah og sa:
8Kain sa til Abel, broren sin. Mens de var ute på marken, reiste Kain seg mot Abel, broren sin, og drepte ham.