1 Mosebok 40:14
Men kom meg i hu når det går deg godt. Vis godhet mot meg og minn Farao om meg, og få meg ut av dette huset.
Men kom meg i hu når det går deg godt. Vis godhet mot meg og minn Farao om meg, og få meg ut av dette huset.
Men husk meg når det går deg godt igjen, og vis meg godhet, jeg ber deg. Nevn meg for Farao, så du kan få meg ut av dette huset.
Men kom meg i hu når det går deg godt, vis godhet mot meg og minn Farao om meg, så du får meg ut av dette huset.
Men husk på meg når det går deg vel, og vis meg godhet. Tal om meg for Farao og før meg ut av dette huset.
Men husk meg når det går deg bra, vis vennlighet mot meg, og minn farao om meg, så jeg kan bli løslatt fra dette fengselet.
Men husk på meg når det går deg godt, og vis meg vennlighet, jeg ber deg, og nevne meg for Farao og få meg ut av dette huset.
Men tenk på meg når alt går vel med deg, og vis meg vennlighet; nevne meg for Farao, og få meg ut av dette stedet.
Men husk på meg når det går godt med deg, og vis barmhjertighet mot meg så du minner farao om meg og får meg ut av dette huset.
Men husk på meg når det går deg godt, vis meg velvilje ved å nevne meg for farao og få meg ut av dette huset.
Men husk meg når det går deg godt, og vis godhet mot meg ved å nevne meg for Farao, slik at jeg kan komme ut av dette huset.
”Men husk på meg når det går bra for deg. Vær så snill å vise meg en god tjeneste og nevne meg for Farao, slik at han kan føre meg ut av dette huset.”
Men husk meg når det går deg godt, og vis godhet mot meg ved å nevne meg for Farao, slik at jeg kan komme ut av dette huset.
Men når det går deg vel, kom meg i hu, og vis meg velvilje. Nevne meg for Farao og få meg ut av dette huset.
But when it goes well with you, please remember me and show me kindness. Mention me to Pharaoh, and bring me out of this prison.
Men når det går deg vel, husk meg og vis meg godhet. Nevn meg for Farao og få meg ut av dette huset.
Men tænk paa mig hos dig, naar det gaaer dig vel, og gjør da Miskundhed mod mig, at du paaminder Pharao om mig, at han tager mig ud af dette Huus.
But think on me when it shall be well with thee, and shew kindness, I pray thee, unto me, and make mention of me unto Pharaoh, and bring me out of this house:
Men husk på meg når det går deg vel, og vis godhet mot meg, jeg ber deg. Nevne meg for farao, så jeg kan komme ut av dette huset.
But remember me when it is well with you, and show kindness, please, to me, and mention me to Pharaoh, and bring me out of this house:
But think on me when it shall be well with thee, and shew kindness, I pray thee, unto me, and make mention of me unto Pharaoh, and bring me out of this house:
Men kom meg i hu når det går deg godt, og vis meg velvilje, vær så snill, ved å nevne meg for farao, så jeg kan komme ut av denne forvaringen.
Men husk meg når det går deg godt, og vær så vennlig å vise meg godhet ved å nevne meg for Farao, så han får meg ut fra dette huset.
Men husk meg når det går deg godt, og vis godhet mot meg, vær så snill, og tal om meg for farao, og få meg ut av dette huset.
Men husk meg når det går godt for deg, og gjør meg en tjeneste ved å nevne meg for Farao og få meg ut av dette fengselet;
But thinke on me with the when thou art in good case and shewe mercie vnto me. And make mencion of me to Pharao and helpe to brynge me out of this house:
But whan thou art in thy prosperite, thynke vpon me, and shewe me kyndnesse, that thou mayest certifie Pharao of me, yt he maie bringe me out of this house:
But haue me in remeberance with thee, when thou art in good case, & shew mercie, I pray thee, vnto me, and make mention of me to Pharaoh, that thou mayest bring me out of this house.
But thynke on me when thou art in good case, and shewe mercy I praye thee vnto me, and make mention of me to Pharao, & bring me out of this house:
But think on me when it shall be well with thee, and shew kindness, I pray thee, unto me, and make mention of me unto Pharaoh, and bring me out of this house:
But remember me when it will be well with you, and show kindness, please, to me, and make mention of me to Pharaoh, and bring me out of this house.
`Surely if thou hast remembered me with thee, when it is well with thee, and hast done (I pray thee) kindness with me, and hast made mention of me unto Pharaoh, then hast thou brought me out from this house,
But have me in thy remembrance when it shall be well with thee, and show kindness, I pray thee, unto me, and make mention of me unto Pharaoh, and bring me out of this house:
But have me in thy remembrance when it shall be well with thee, and show kindness, I pray thee, unto me, and make mention of me unto Pharaoh, and bring me out of this house:
But keep me in mind when things go well for you, and be good to me and say a good word for me to Pharaoh and get me out of this prison:
But remember me when it will be well with you, and please show kindness to me, and make mention of me to Pharaoh, and bring me out of this house.
But remember me when it goes well for you, and show me kindness. Make mention of me to Pharaoh and bring me out of this prison,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15For jeg ble virkelig stjålet fra hebreernes land, og heller ikke her har jeg gjort noe som skulle til at de satte meg i dette hullet.
11Faraos beger var i min hånd. Jeg tok druene, presset dem i Faraos beger, og ga begeret i Faraos hånd.
12Da sa Josef til ham: Dette er tydningen: De tre rankene er tre dager.
13Om tre dager skal Farao løfte hodet ditt og sette deg tilbake i stillingen din. Du skal rekke Farao begeret i hans hånd som før, da du var hans munnskjenk.
9Da sa overmunnskjenken til farao: I dag må jeg minne om min skyld.
10Farao ble vred på tjenerne sine og satte meg i forvaring i huset til sjefen for livvakten, både meg og overbakeren.
23Men sjefen for munnskjenkene husket ikke Josef; han glemte ham.
20Det skjedde den tredje dagen, Faraos fødselsdag, at han holdt gjestebud for alle sine tjenere. Han tok fram sjefen for munnskjenkene og sjefen for bakerne blant tjenerne.
21Han satte sjefen for munnskjenkene tilbake i embetet som munnskjenk, så han ga begeret i Faraos hånd.
20Så tok Josefs herre ham og satte ham i fengsel, det stedet der kongens fanger var fengslet. Og der var han i fengselet.
21Men Herren var med Josef. Han viste ham miskunn og lot ham finne velvilje i øynene til fengselsbestyreren.
1En tid etter dette hendte det at Faraos munnskjenk og bakeren forsyndet seg mot sin herre, Egypts konge.
2Da ble Farao vred på to av sine hoffmenn, på sjefen for munnskjenkene og sjefen for bakerne.
3Han satte dem i forvaring i huset til sjefen for livvaktene, i fengselet, stedet der Josef satt fengslet.
17Men han sa: Det være langt fra meg å gjøre dette! Mannen som begeret ble funnet hos, han skal være min slave. Dere andre kan dra opp i fred til deres far.
18Da trådte Juda fram og sa: Hør, min herre! La din tjener få tale et ord i min herres øre, og la ikke din vrede brenne mot din tjener, for du er som farao.
10og han fridde ham ut av alle hans trengsler. Han ga ham nåde og visdom for farao, kongen av Egypt, og satte ham til hersker over Egypt og over hele sitt hus.
19Kom meg i hu, min Gud, til det gode, for alt jeg har gjort for dette folket.
21Du sa til dine tjenere: Før ham ned til meg, så vil jeg ha mitt øye på ham.
14Da sendte farao bud og kalte på Josef. De skyndte seg å føre ham opp fra fangehullet. Han barberte seg, skiftet klær og kom inn til farao.
40Du skal være over mitt hus, og hele mitt folk skal rette seg etter ditt ord. Bare tronen skal gjøre meg større enn deg.
41Farao sa til Josef: Se, jeg setter deg over hele landet Egypt.
11Der vil jeg sørge for deg, for ennå i fem år blir det hungersnød. Da må ikke du og din husstand og alt som er ditt lide nød.
4Josef vant hans velvilje og fikk tjene ham. Han satte ham over huset sitt, og alt han eide, la han i hans hånd.
5Fra den tid han satte ham over huset sitt og over alt han eide, velsignet Herren egypterens hus for Josefs skyld; Herrens velsignelse hvilte over alt han eide, både i huset og på marken.
5Begge hadde en drøm, hver sin drøm, samme natt, hver med sin tydning – munnskjenken og bakeren hos Egypts konge, som satt fengslet i fengselet.
7Gud sendte meg i forveien for dere for å sikre dere en rest i landet og for å holde dere i live – en stor redning.
8Det er altså ikke dere som sendte meg hit, men Gud. Han har satt meg til far for Farao, til herre over hele hans hus og til hersker over hele Egypt.
14Må Gud, Den Allmektige, la dere finne barmhjertighet hos mannen, så han sender deres andre bror og Benjamin tilbake til dere. Og jeg – som jeg er blitt barnløs, så blir jeg barnløs.
4Kom meg i hu, Herre, når du viser velvilje mot ditt folk! Ta deg av meg med din frelse,
4Da sørgedagene for ham var over, sa Josef til faraos hoff: Dersom jeg har funnet velvilje i deres øyne, så tal, jeg ber dere, for faraos ører og si:
7Han spurte Faraos hoffmenn som var sammen med ham i forvaringen i huset til hans herre: Hvorfor er dere så nedslått i dag?
33La derfor nå din tjener bli igjen som slave hos min herre i guttens sted, og la gutten dra opp sammen med brødrene sine.
19Hvis dere er ærlige, skal én av brødrene deres holdes tilbake i deres fengsel. Dere andre kan dra av sted og bringe korn for sulten i husene deres.
23Fengselsbestyreren førte ikke tilsyn med noe av det som var overlatt i hans hånd, for Herren var med ham, og alt han gjorde, lot Herren lykkes.
2Herren var med Josef, og det gikk ham godt. Han var i huset hos sin egyptiske herre.
25De sa: «Du har berget livet vårt. La oss finne velvilje i min herres øyne, så skal vi være slaver for farao.»
10Selv min venn, han som jeg stolte på, han som åt mitt brød, har løftet hælen mot meg.