1 Mosebok 42:12
Han sa til dem: Nei! Landets ubeskyttede steder er dere kommet for å se.
Han sa til dem: Nei! Landets ubeskyttede steder er dere kommet for å se.
Men han sa til dem: Nei, dere er kommet for å se hvor landet er ubeskyttet.
Men han sa til dem: Nei! Dere er kommet for å se landets ubeskyttede steder.
Og han sa til dem: Nei, dere er kommet for å se landets blottede steder.
Men han sa til dem: 'Nei, dere er her for å se landets svakheter.'
Og han sa til dem: Nei, dere er kommet for å se hvor landet er sårbart.
Og han sa til dem: Nei, men dere har kommet for å se hvor landet er svakt.
Men han sa: "Nei, dere er kommet for å se hvor landet er sårbart."
12 Men han sa til dem: Nei, det er landets svakheter dere har kommet for å se.
Men han sa til dem: Nei, dere har kommet for å se hvor landet er svakt.
Men han sa til dem: Nei, dere har kommet for å se hvor landet er svakt.
Men han sa til dem: Nei, dere er kommet for å se hvor landet er sårbart.
But Joseph insisted, 'No! You have come to see the vulnerability of the land.'
Men han sa til dem: Nei, dere er kommet for å se hvor landet er ubevoktet.
Og han sagde til dem: Nei, men I ere komne for at besee, hvor Landet er blot.
And he said unto them, Nay, but to see the nakedness of the land ye are come.
Han sa til dem: Nei, dere er kommet for å se hvor landet er ubeskyttet.
And he said to them, No, but to see the nakedness of the land you have come.
And he said unto them, Nay, but to see the nakedness of the land ye are come.
Han sa til dem: "Nei, men dere har kommet for å se på landets sårbarhet."
Men han sier til dem: «Nei, dere er kommet for å se landets svakheter.»
Og han sa til dem: Nei, men for å se det nakne av landet har dere kommet.
Og han sa til dem: Nei, men dere har kommet for å se hvordan det står til med landet.
And he sayde vnto them: nay verely but euen to se where the land is weake is youre comynge.
He sayde vnto the: No, but ye are come to se where the lande is open.
But he saide vnto them, Nay, but yee are come to see the weakenes of the land.
And he sayde vnto them agayne: nay but euen to see where the lande is weake, is your comming.
And he said unto them, Nay, but to see the nakedness of the land ye are come.
He said to them, "No, but you have come to see the nakedness of the land."
and he saith unto them, `No, but the nakedness of the land ye have come to see;'
And he said unto them, Nay, but to see the nakedness of the land ye are come.
And he said unto them, Nay, but to see the nakedness of the land ye are come.
And he said to them, No, but you have come to see how poor the land is.
He said to them, "No, but you have come to see the nakedness of the land!"
“No,” he insisted,“but you have come to see if our land is vulnerable.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Da Josef så brødrene sine, kjente han dem igjen, men han lot som han var en fremmed for dem og talte hardt til dem. Han sa til dem: Hvorfra er dere kommet? De svarte: Fra Kanaans land for å kjøpe mat.
8Josef kjente brødrene sine igjen, men de kjente ham ikke.
9Da kom Josef i hu de drømmene han hadde drømt om dem, og han sa til dem: Spioner er dere! Dere er kommet for å se landets ubeskyttede steder.
10De sa til ham: Nei, min herre! Dine tjenere er kommet for å kjøpe mat.
11Vi er alle sønner av én mann; vi er ærlige. Dine tjenere har ikke vært spioner.
13Vi er tolv brødre, dine tjenere, sønner av én mann i Kanaans land. Den yngste er i dag hos vår far, og én er ikke mer.
14Da sa Josef til dem: Det er som jeg sa til dere: Spioner er dere.
15Slik skal dere prøves: Så sant farao lever, skal dere ikke komme herfra uten at den yngste broren deres kommer hit.
16Send en av dere av sted for å hente broren deres, men dere andre skal holdes i forvaring. Så skal det vise seg om ordene deres er sanne; men hvis ikke, så sant farao lever: Dere er spioner!
29Da de kom til Jakob, faren sin, i Kanaans land, fortalte de ham alt som hadde hendt dem, og sa:
30Mannen, landets herre, talte hardt til oss og tok oss for spioner i landet.
31Men vi sa til ham: Vi er ærlige, vi har ikke vært spioner.
32Vi er tolv brødre, sønner av vår far. Den ene er ikke mer, og den yngste er i dag hos vår far i Kanaans land.
33Da sa mannen, landets herre, til oss: Ved dette skal jeg vite at dere er ærlige: La én av brødrene deres bli hos meg, ta med dere mat for sulten i husene deres og gå.
34Bring så den yngste broren deres til meg, så skal jeg vite at dere ikke er spioner, men ærlige. Da vil jeg gi dere broren tilbake, og dere kan drive handel i landet.
35Da de tømte sekkene sine, se, da lå hver manns pengepung i sekken hans. Da både de og faren deres så pengepungene, ble de redde.
7De svarte ham: Hvorfor taler min herre slike ord? Det være langt fra dine tjenere å gjøre noe slikt.
8Se, pengene vi fant i åpningen av sekkene våre, brakte vi tilbake til deg fra Kanaans land. Hvordan skulle vi da stjele sølv eller gull fra din herres hus?
23Du sa til dine tjenere: Dersom deres yngste bror ikke kommer ned sammen med dere, skal dere ikke lenger få se mitt ansikt.
24Da vi kom opp til din tjener, vår far, fortalte vi ham min herres ord.
6Israel sa: Hvorfor har dere gjort meg vondt ved å fortelle mannen at dere har en bror til?
7De svarte: Mannen spurte oss nøye ut om oss og vår slekt og sa: Lever faren deres ennå? Har dere en bror? Vi svarte ham slik han spurte. Kunne vi vite at han kom til å si: Ta broren deres med ned?
22Da kom dere alle til meg og sa: La oss sende menn i forveien, så de kan speide ut landet for oss og komme tilbake med melding til oss om veien vi skal gå og om byene vi kommer til.
1Jakob så at det fantes korn i Egypt, og han sa til sønnene sine: Hvorfor ser dere bare på hverandre?
2Han sa: Se, jeg har hørt at det finnes korn i Egypt. Dra ned dit og kjøp korn til oss derfra, så vi kan leve og ikke dø.
3Da dro Josefs brødre, ti i tallet, ned for å kjøpe korn fra Egypt.
19Hvis dere er ærlige, skal én av brødrene deres holdes tilbake i deres fengsel. Dere andre kan dra av sted og bringe korn for sulten i husene deres.
20Så skal dere bringe den yngste broren deres til meg; da skal ordene deres bli bekreftet, og dere skal ikke dø. Og slik gjorde de.
21De sa til hverandre: Sannelig, vi er skyldige mot vår bror. Vi så nøden i hans sjel da han tryglet oss, men vi ville ikke høre. Derfor er denne ulykken kommet over oss.
5Israels sønner kom for å kjøpe korn sammen med de andre som kom, for hungersnøden var i Kanaans land.
32Disse mennene er gjetere; de har alltid drevet med buskap. De har tatt med seg småfeet og storfeet sitt og alt de eier.
21Du sa til dine tjenere: Før ham ned til meg, så vil jeg ha mitt øye på ham.
31Da sa den eldste til den yngste: «Vår far er gammel, og det finnes ikke en mann i landet som kan gå inn til oss, slik skikken er over hele jorden.
26Vi sa: Vi kan ikke dra ned. Bare om vår yngste bror er med oss, vil vi dra ned; for vi kan ikke vise oss for mannen uten at vår yngste bror er med oss.
2Da de hadde spist opp kornet de hadde tatt med fra Egypt, sa faren deres til dem: Dra tilbake og kjøp litt mat til oss.
3Juda sa til ham: Mannen advarte oss strengt og sa: Dere får ikke tre fram for meg uten at broren deres er med dere.
4De sa til farao: «Vi er kommet for å bo som fremmede i landet, for det finnes ikke beite for småfeet til dine tjenere; hungersnøden er nemlig hard i landet Kanaan. La nå dine tjenere få bo i landet Gosen.»
15Josef sa til dem: Hva er det dere har gjort? Visste dere ikke at en mann som jeg sannelig spår?
18Da det året var omme, kom de til ham det andre året og sa: «Vi kan ikke skjule for min herre at pengene er tatt slutt, og at buskapen tilhører min herre. Det er ikke noe igjen for min herre annet enn oss selv og jorden vår.»
24De tok av sted, gikk opp i fjellandet, kom til Eskoldalen og speidet ut landet.
19De sa til hverandre: Se, der kommer denne drømmeren!
12Brødrene hans dro for å gjete farens småfe i Sikem.