1 Mosebok 42:11
Vi er alle sønner av én mann; vi er ærlige. Dine tjenere har ikke vært spioner.
Vi er alle sønner av én mann; vi er ærlige. Dine tjenere har ikke vært spioner.
Vi er alle sønner av én mann; vi er ærlige menn, dine tjenere er ikke spioner.
Vi er alle sønner av én mann. Vi er ærlige. Dine tjenere har aldri vært spioner.
Vi er alle sønner av én mann. Vi er ærlige menn. Dine tjenere er ikke spioner.
Vi er alle sønner av én mann. Vi er ærlige menn; vi har ikke kommet hit som spioner.'
Vi er alle sønner av en mann; vi er oppriktige menn, dine tjenere er ikke spioner.
Vi er alle sønner av én mann; vi er ekte menn, og dine tjenere er ikke spioner.
Vi er alle sønner av én mann. Vi er hederlige, dine tjenere er ikke spioner."
11 Vi er alle sønner av én mann. Vi er ærlige menn, dine tjenere er ikke spioner.
Vi er alle sønner av én mann. Vi er ærlige mennesker. Dine tjenere er ikke spioner.
Vi er alle sønner av én mann. Vi er ærlige mennesker. Dine tjenere er ikke spioner.
Vi er alle sønner av én mann. Vi er ærlige mennesker. Dine tjenere er ikke spioner.
We are all sons of one man. We are honest men; your servants are not spies.'
Vi er alle sønner av én mann. Vi er ærlige menn; dine tjenere er ikke spioner.
Vi ere alle een Mands Sønner; vi ere redelige, dine Tjenere ere ikke Speidere.
We are all one man's sons; we are true men, thy servants are no spies.
Vi er alle brødre, sønner av én mann. Vi er ærlige menn, ikke spioner.
We are all one man's sons; we are honest men, your servants are not spies.
We are all one man's sons; we are true men, thy servants are no spies.
Vi er sønner av én mann; vi er ærlige menn. Dine tjenere er ikke spioner."
Vi er alle sønner av én mann; vi er hederlige; dine tjenere har aldri vært spioner.»
Vi er alle sønner av én mann; vi er ærlige menn, dine tjenere er ikke spioner.
Vi er alle brødre, sønner av én mann; vi er ærlige menn, vi har ikke kommet med skjulte hensikter.
We are all one mans sonnes and meane truely and thy seruauntes are no spies.
we are all one mans sonnes, we are vnfayned, and thy seruauntes were neuer spyes.
Wee are all one mans sonnes: wee meane truely, and thy seruants are no spies.
We are all one mans sonnes, and meane truely, and thy seruauntes are no spyes.
We [are] all one man's sons; we [are] true [men], thy servants are no spies.
We are all one man's sons; we are honest men. Your servants are not spies."
we `are' all of us sons of one man, we `are' right men; thy servants have not been spies;'
We are all one man's sons; we are true men, thy servants are no spies.
We are all one man's sons; we are true men, thy servants are no spies.
We are all one man's sons, we are true men; we have not come with any secret purpose.
We are all one man's sons; we are honest men. Your servants are not spies."
We are all the sons of one man; we are honest men! Your servants are not spies.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29Da de kom til Jakob, faren sin, i Kanaans land, fortalte de ham alt som hadde hendt dem, og sa:
30Mannen, landets herre, talte hardt til oss og tok oss for spioner i landet.
31Men vi sa til ham: Vi er ærlige, vi har ikke vært spioner.
32Vi er tolv brødre, sønner av vår far. Den ene er ikke mer, og den yngste er i dag hos vår far i Kanaans land.
33Da sa mannen, landets herre, til oss: Ved dette skal jeg vite at dere er ærlige: La én av brødrene deres bli hos meg, ta med dere mat for sulten i husene deres og gå.
34Bring så den yngste broren deres til meg, så skal jeg vite at dere ikke er spioner, men ærlige. Da vil jeg gi dere broren tilbake, og dere kan drive handel i landet.
9Da kom Josef i hu de drømmene han hadde drømt om dem, og han sa til dem: Spioner er dere! Dere er kommet for å se landets ubeskyttede steder.
10De sa til ham: Nei, min herre! Dine tjenere er kommet for å kjøpe mat.
12Han sa til dem: Nei! Landets ubeskyttede steder er dere kommet for å se.
13Vi er tolv brødre, dine tjenere, sønner av én mann i Kanaans land. Den yngste er i dag hos vår far, og én er ikke mer.
14Da sa Josef til dem: Det er som jeg sa til dere: Spioner er dere.
15Slik skal dere prøves: Så sant farao lever, skal dere ikke komme herfra uten at den yngste broren deres kommer hit.
16Send en av dere av sted for å hente broren deres, men dere andre skal holdes i forvaring. Så skal det vise seg om ordene deres er sanne; men hvis ikke, så sant farao lever: Dere er spioner!
7De svarte ham: Hvorfor taler min herre slike ord? Det være langt fra dine tjenere å gjøre noe slikt.
8Se, pengene vi fant i åpningen av sekkene våre, brakte vi tilbake til deg fra Kanaans land. Hvordan skulle vi da stjele sølv eller gull fra din herres hus?
9Den av dine tjenere som det blir funnet hos, skal dø; og vi andre skal være min herres slaver.
19Hvis dere er ærlige, skal én av brødrene deres holdes tilbake i deres fengsel. Dere andre kan dra av sted og bringe korn for sulten i husene deres.
17Mennene sa til henne: «Vi blir fri for den eden som du har latt oss sverge,
14Mennene sa til henne: «Vårt liv for deres, til døden! Bare dere ikke røper dette vårt ærend. Når Herren gir oss landet, vil vi vise deg godhet og troskap.»
18Siden kom også brødrene hans og falt ned for ham og sa: Se, vi er dine tjenere.
7De svarte: Mannen spurte oss nøye ut om oss og vår slekt og sa: Lever faren deres ennå? Har dere en bror? Vi svarte ham slik han spurte. Kunne vi vite at han kom til å si: Ta broren deres med ned?
49De sa til Moses: Dine tjenere har tatt manntall over krigsmennene som er under vår kommando, og det mangler ikke en eneste mann blant oss.
26Vi sa: Vi kan ikke dra ned. Bare om vår yngste bror er med oss, vil vi dra ned; for vi kan ikke vise oss for mannen uten at vår yngste bror er med oss.
27Da sa din tjener, min far, til oss: Dere vet at min hustru har født meg to sønner.
20De sa: Hør, herre! Vi dro virkelig ned første gang for å kjøpe mat.
36Se, i dag er vi slaver! Og landet som du gav våre fedre for at de skulle spise dets frukt og dets gode – se, vi er slaver i det.
24Da vi kom opp til din tjener, vår far, fortalte vi ham min herres ord.
32Disse mennene er gjetere; de har alltid drevet med buskap. De har tatt med seg småfeet og storfeet sitt og alt de eier.
21De sa til hverandre: Sannelig, vi er skyldige mot vår bror. Vi så nøden i hans sjel da han tryglet oss, men vi ville ikke høre. Derfor er denne ulykken kommet over oss.
8De sa til Josva: Vi er dine tjenere. Da sa Josva til dem: Hvem er dere, og hvor kommer dere fra?
16Da sa Juda: Hva skal vi si til min herre? Hva skal vi tale? Hvordan kan vi fri oss fra skyld? Gud har avslørt dine tjeneres skyld. Se, vi er slaver for min herre, både vi og han som begeret ble funnet hos.
19Min herre spurte sine tjenere: Har dere en far eller en bror?
20Vi svarte min herre: Vi har en gammel far og en ung sønn, født i hans alderdom. Hans bror er død, og han er den eneste som er igjen for sin mor, og hans far elsker ham.
18Da det året var omme, kom de til ham det andre året og sa: «Vi kan ikke skjule for min herre at pengene er tatt slutt, og at buskapen tilhører min herre. Det er ikke noe igjen for min herre annet enn oss selv og jorden vår.»
19«Hvorfor skal vi dø for dine øyne, både vi og jorden vår? Kjøp oss og jorden vår for brød, så skal vi og jorden vår bli slaver for farao. Gi oss såkorn, så vi kan leve og ikke dø, og så jorden ikke blir liggende øde.»
3Farao sa til brødrene hans: «Hva er deres yrke?» De svarte farao: «Dine tjenere er gjetere, både vi og fedrene våre.»
4De sa til farao: «Vi er kommet for å bo som fremmede i landet, for det finnes ikke beite for småfeet til dine tjenere; hungersnøden er nemlig hard i landet Kanaan. La nå dine tjenere få bo i landet Gosen.»
22Vi har også tatt med oss andre penger for å kjøpe mat. Vi vet ikke hvem som la pengene i sekkene våre.
11Da sa våre eldste og alle som bor i vårt land til oss: Ta med dere niste til reisen, gå dem i møte og si til dem: Vi er deres tjenere. Gjør nå en pakt med oss.
22Da kom dere alle til meg og sa: La oss sende menn i forveien, så de kan speide ut landet for oss og komme tilbake med melding til oss om veien vi skal gå og om byene vi kommer til.
16De var som en mur for oss både natt og dag, hele tiden vi var hos dem og gjette småfeet.
32For din tjener gikk i borgen for gutten overfor min far og sa: Hvis jeg ikke bringer ham tilbake til deg, skal jeg bære skylden for min far alle mine dager.