1 Mosebok 42:10
De sa til ham: Nei, min herre! Dine tjenere er kommet for å kjøpe mat.
De sa til ham: Nei, min herre! Dine tjenere er kommet for å kjøpe mat.
De svarte: Nei, herre, dine tjenere er kommet for å kjøpe mat.
De sa til ham: Nei, herre! Dine tjenere er kommet for å kjøpe mat.
Og de sa til ham: Nei, min herre, dine tjenere er kommet for å kjøpe mat.
De svarte ham: 'Nei, herre! Dine tjenere er kommet for å kjøpe mat.'
Men de sa til ham: Nei, herre; dine tjenere er kommet for å kjøpe mat.
Og de sa til ham: Nei, min herre, vi er kommet for å kjøpe mat.
De svarte: "Nei, herre, dine tjenere er kommet for å kjøpe mat."
10 De svarte ham: Nei, herre! Dine tjenere har kommet for å kjøpe mat.
Men de sa til ham: Nei, herre. Dine tjenere har kommet for å kjøpe mat.
Men de sa til ham: Nei, herre. Dine tjenere har kommet for å kjøpe mat.
De sa til ham: Nei, herre, dine tjenere er kommet for å kjøpe mat.
But they said to him, 'No, my lord! Your servants have come to buy food.
De sa til ham: Nei, herre, dine tjenere er kommet for å kjøpe mat.
Og de sagde til ham: Nei, min Herre! men dine Tjenere ere komne for at kjøbe Spise.
And they said unto him, Nay, my lord, but to buy food are thy servants come.
De sa til ham: Nei, herre, vi har kommet for å kjøpe mat.
And they said to him, No, my lord, but to buy food your servants have come.
And they said unto him, Nay, my lord, but to buy food are thy servants come.
De sa til ham: "Nei, herre, men dine tjenere har kommet for å kjøpe mat.
Men de sier til ham: «Nei, herre, dine tjenere er kommet for å kjøpe mat.
De sa til ham: Nei, herre, dine tjenere er kommet for å kjøpe mat.
Og de sa til ham: Nei, herre; dine tjenere har kommet for å kjøpe mat.
And they sayde vnto him: nay my LORde: but to bye vitayle thy seruauntes are come.
They answered him: No my lorde, thy seruauntes are come to bye vytayle:
But they sayde vnto him, Nay, my lorde, but to bye vitayle thy seruants are come.
And they sayde vnto hym: nay my Lord, but to bye vitayle thy seruauntes are come.
And they said unto him, Nay, my lord, but to buy food are thy servants come.
They said to him, "No, my lord, but your servants have come to buy food.
And they say unto him, `No, my lord, but thy servants have come to buy food;
And they said unto him, Nay, my lord, but to buy food are thy servants come.
And they said unto him, Nay, my lord, but to buy food are thy servants come.
And they said to him, Not so, my lord: your servants have come with money to get food.
They said to him, "No, my lord, but your servants have come to buy food.
But they exclaimed,“No, my lord! Your servants have come to buy grain for food!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Vi er alle sønner av én mann; vi er ærlige. Dine tjenere har ikke vært spioner.
12Han sa til dem: Nei! Landets ubeskyttede steder er dere kommet for å se.
13Vi er tolv brødre, dine tjenere, sønner av én mann i Kanaans land. Den yngste er i dag hos vår far, og én er ikke mer.
14Da sa Josef til dem: Det er som jeg sa til dere: Spioner er dere.
15Slik skal dere prøves: Så sant farao lever, skal dere ikke komme herfra uten at den yngste broren deres kommer hit.
16Send en av dere av sted for å hente broren deres, men dere andre skal holdes i forvaring. Så skal det vise seg om ordene deres er sanne; men hvis ikke, så sant farao lever: Dere er spioner!
18Mennene ble redde fordi de ble ført inn i Josefs hus, og de sa: Det er på grunn av pengene som ble lagt tilbake i sekkene våre første gang at vi blir ført inn; nå vil de finne noe å anklage oss for, kaste seg over oss og ta oss til slaver – og eslene våre.
19De gikk bort til mannen som hadde ansvaret for Josefs hus, og de talte med ham ved inngangen til huset.
20De sa: Hør, herre! Vi dro virkelig ned første gang for å kjøpe mat.
5Israels sønner kom for å kjøpe korn sammen med de andre som kom, for hungersnøden var i Kanaans land.
6Josef var herskeren over landet; han var den som solgte korn til hele folket i landet. Josefs brødre kom og bøyde seg for ham med ansiktet mot jorden.
7Da Josef så brødrene sine, kjente han dem igjen, men han lot som han var en fremmed for dem og talte hardt til dem. Han sa til dem: Hvorfra er dere kommet? De svarte: Fra Kanaans land for å kjøpe mat.
8Josef kjente brødrene sine igjen, men de kjente ham ikke.
9Da kom Josef i hu de drømmene han hadde drømt om dem, og han sa til dem: Spioner er dere! Dere er kommet for å se landets ubeskyttede steder.
29Da de kom til Jakob, faren sin, i Kanaans land, fortalte de ham alt som hadde hendt dem, og sa:
30Mannen, landets herre, talte hardt til oss og tok oss for spioner i landet.
31Men vi sa til ham: Vi er ærlige, vi har ikke vært spioner.
32Vi er tolv brødre, sønner av vår far. Den ene er ikke mer, og den yngste er i dag hos vår far i Kanaans land.
33Da sa mannen, landets herre, til oss: Ved dette skal jeg vite at dere er ærlige: La én av brødrene deres bli hos meg, ta med dere mat for sulten i husene deres og gå.
34Bring så den yngste broren deres til meg, så skal jeg vite at dere ikke er spioner, men ærlige. Da vil jeg gi dere broren tilbake, og dere kan drive handel i landet.
7De svarte ham: Hvorfor taler min herre slike ord? Det være langt fra dine tjenere å gjøre noe slikt.
8Se, pengene vi fant i åpningen av sekkene våre, brakte vi tilbake til deg fra Kanaans land. Hvordan skulle vi da stjele sølv eller gull fra din herres hus?
1Jakob så at det fantes korn i Egypt, og han sa til sønnene sine: Hvorfor ser dere bare på hverandre?
2Han sa: Se, jeg har hørt at det finnes korn i Egypt. Dra ned dit og kjøp korn til oss derfra, så vi kan leve og ikke dø.
3Da dro Josefs brødre, ti i tallet, ned for å kjøpe korn fra Egypt.
18Siden kom også brødrene hans og falt ned for ham og sa: Se, vi er dine tjenere.
23Du sa til dine tjenere: Dersom deres yngste bror ikke kommer ned sammen med dere, skal dere ikke lenger få se mitt ansikt.
24Da vi kom opp til din tjener, vår far, fortalte vi ham min herres ord.
25Vår far sa: Dra tilbake og kjøp litt mat til oss.
2Da de hadde spist opp kornet de hadde tatt med fra Egypt, sa faren deres til dem: Dra tilbake og kjøp litt mat til oss.
18Da det året var omme, kom de til ham det andre året og sa: «Vi kan ikke skjule for min herre at pengene er tatt slutt, og at buskapen tilhører min herre. Det er ikke noe igjen for min herre annet enn oss selv og jorden vår.»
19«Hvorfor skal vi dø for dine øyne, både vi og jorden vår? Kjøp oss og jorden vår for brød, så skal vi og jorden vår bli slaver for farao. Gi oss såkorn, så vi kan leve og ikke dø, og så jorden ikke blir liggende øde.»
3Farao sa til brødrene hans: «Hva er deres yrke?» De svarte farao: «Dine tjenere er gjetere, både vi og fedrene våre.»
4De sa til farao: «Vi er kommet for å bo som fremmede i landet, for det finnes ikke beite for småfeet til dine tjenere; hungersnøden er nemlig hard i landet Kanaan. La nå dine tjenere få bo i landet Gosen.»
5Farao sa til Josef: «Din far og dine brødre er kommet til deg.»
19Hvis dere er ærlige, skal én av brødrene deres holdes tilbake i deres fengsel. Dere andre kan dra av sted og bringe korn for sulten i husene deres.
20Så skal dere bringe den yngste broren deres til meg; da skal ordene deres bli bekreftet, og dere skal ikke dø. Og slik gjorde de.
32Disse mennene er gjetere; de har alltid drevet med buskap. De har tatt med seg småfeet og storfeet sitt og alt de eier.
4Da sa Josef til brødrene sine: «Kom nærmere til meg, vær så snill.» De gikk nærmere, og han sa: «Jeg er Josef, broren deres, han dere solgte til Egypt.»
22Vi har også tatt med oss andre penger for å kjøpe mat. Vi vet ikke hvem som la pengene i sekkene våre.
4Hvis du lar vår bror bli med oss, drar vi ned og kjøper mat til deg.
7De svarte: Mannen spurte oss nøye ut om oss og vår slekt og sa: Lever faren deres ennå? Har dere en bror? Vi svarte ham slik han spurte. Kunne vi vite at han kom til å si: Ta broren deres med ned?
19Min herre spurte sine tjenere: Har dere en far eller en bror?
25De sa: «Du har berget livet vårt. La oss finne velvilje i min herres øyne, så skal vi være slaver for farao.»
16Da sa Juda: Hva skal vi si til min herre? Hva skal vi tale? Hvordan kan vi fri oss fra skyld? Gud har avslørt dine tjeneres skyld. Se, vi er slaver for min herre, både vi og han som begeret ble funnet hos.