1 Mosebok 42:1
Jakob så at det fantes korn i Egypt, og han sa til sønnene sine: Hvorfor ser dere bare på hverandre?
Jakob så at det fantes korn i Egypt, og han sa til sønnene sine: Hvorfor ser dere bare på hverandre?
Da Jakob så at det var korn i Egypt, sa han til sønnene sine: Hvorfor står dere og ser på hverandre?
Da Jakob så at det var korn i Egypt, sa han til sønnene sine: Hvorfor ser dere bare på hverandre?
Da Jakob så at det fantes korn i Egypt, sa Jakob til sine sønner: Hvorfor ser dere på hverandre?
Da Jakob så at det fantes korn i Egypt, sa han til sønnene sine: 'Hvorfor ser dere bare på hverandre?'
Da Jakob så at det var korn i Egypt, sa han til sine sønner: Hvorfor ser dere på hverandre?
Da Jakob så at det var korn i Egypt, sa han til sønnene sine: Hvorfor ser dere på hverandre?
Da Jakob merket at det var korn til salgs i Egypt, sa han til sønnene sine: "Hvorfor står dere bare her og ser på hverandre?"
1 Jakob så at det var korn i Egypt, og han sa til sine sønner: Hvorfor sitter dere her og ser på hverandre?
Da Jakob fikk vite at det var korn i Egypt, sa han til sønnene sine: Hvorfor sitter dere her og ser på hverandre?
Da Jakob fikk vite at det var korn i Egypt, sa han til sønnene sine: Hvorfor sitter dere her og ser på hverandre?
Da Jakob fikk vite at det var korn i Egypt, sa han til sønnene sine: Hvorfor står dere og ser på hverandre?
When Jacob saw that there was grain in Egypt, he said to his sons, 'Why are you standing around looking at each other?'
Jakob så at det var korn i Egypt, og Jakob sa til sine sønner: Hvorfor ser dere på hverandre?
Der Jakob saae, at Korn var tilfals i Ægypten, da sagde Jakob til sine Sønner: Hvi see I paa hverandre?
Now when Jacob saw that there was corn in Egypt, Jacob said unto his sons, Why do ye look one upon another?
Da Jakob så at det var korn i Egypt, sa han til sønnene sine: Hvorfor står dere der og ser på hverandre?
Now when Jacob saw that there was grain in Egypt, Jacob said to his sons, Why do you look at one another?
Now when Jacob saw that there was corn in Egypt, Jacob said unto his sons, Why do ye look one upon another?
Jakob så at det var korn i Egypt, og han sa til sønnene sine: "Hvorfor sitter dere bare og ser på hverandre?"
Og Jakob ser at det finnes korn i Egypt, og Jakob sier til sønnene sine: «Hvorfor ser dere bare på hverandre?»
Nå så Jakob at det var korn i Egypt, og Jakob sa til sønnene sine: Hvorfor sitter dere bare og ser på hverandre?
Da Jakob fikk høre at det var korn i Egypt, sa han til sønnene sine: Hvorfor ser dere på hverandre?
When Iacob sawe that there was corne to be solde in Egipte he sayde vnto his sones: why are ye negligent?
Whan Iacob sawe that there was moch corne in Egipte, he sayde vnto his sonnes: Why gape ye?
Then Iaakob saw that there was foode in Egypt, and Iaakob said vnto his sonnes, Why gaze ye one vpon an other?
And Iacob seing that there was corne in Egypt, sayde vnto his sonnes: why gape ye one vpon another?
¶ Now when Jacob saw that there was corn in Egypt, Jacob said unto his sons, Why do ye look one upon another?
Now Jacob saw that there was grain in Egypt, and Jacob said to his sons, "Why do you look at one another?"
And Jacob seeth that there is corn in Egypt, and Jacob saith to his sons, `Why do you look at each other?'
Now Jacob saw that there was grain in Egypt, and Jacob said unto his sons, Why do ye look one upon another?
Now Jacob saw that there was grain in Egypt, and Jacob said unto his sons, Why do ye look one upon another?
Now Jacob, hearing that there was grain in Egypt, said to his sons, Why are you looking at one another?
Now Jacob saw that there was grain in Egypt, and Jacob said to his sons, "Why do you look at one another?"
Joseph’s Brothers in Egypt When Jacob heard there was grain in Egypt, he said to his sons,“Why are you looking at each other?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Han sa: Se, jeg har hørt at det finnes korn i Egypt. Dra ned dit og kjøp korn til oss derfra, så vi kan leve og ikke dø.
3Da dro Josefs brødre, ti i tallet, ned for å kjøpe korn fra Egypt.
1Hungersnøden var hard i landet.
2Da de hadde spist opp kornet de hadde tatt med fra Egypt, sa faren deres til dem: Dra tilbake og kjøp litt mat til oss.
5Israels sønner kom for å kjøpe korn sammen med de andre som kom, for hungersnøden var i Kanaans land.
6Josef var herskeren over landet; han var den som solgte korn til hele folket i landet. Josefs brødre kom og bøyde seg for ham med ansiktet mot jorden.
7Da Josef så brødrene sine, kjente han dem igjen, men han lot som han var en fremmed for dem og talte hardt til dem. Han sa til dem: Hvorfra er dere kommet? De svarte: Fra Kanaans land for å kjøpe mat.
12Da Jakob hørte at det var korn i Egypt, sendte han våre fedre av sted første gang.
28Han sa til brødrene sine: Pengene mine er blitt gitt tilbake! Se, de er i sekken min. Da sank hjertet i dem, og skjelvende sa de til hverandre: Hva er det Gud har gjort mot oss?
29Da de kom til Jakob, faren sin, i Kanaans land, fortalte de ham alt som hadde hendt dem, og sa:
57Alle land kom til Egypt for å kjøpe korn hos Josef, for hungersnøden var hard i alle land.
55Da hele Egypt sultet, ropte folket til farao etter brød. Farao sa til alle egypterne: «Gå til Josef og gjør det han sier dere.»
17Farao sa til Josef: «Si til brødrene dine: Slik skal dere gjøre: Last dyrene deres og dra av sted, reis til landet Kanaan.
33Da sa mannen, landets herre, til oss: Ved dette skal jeg vite at dere er ærlige: La én av brødrene deres bli hos meg, ta med dere mat for sulten i husene deres og gå.
8Da Israel så Josefs sønner, sa han: «Hvem er disse?»
6De tok med seg buskapen og eiendelene som de hadde skaffet seg i landet Kanaan. Så kom de til Egypt, Jakob og hele hans ætt med ham.
35Da de tømte sekkene sine, se, da lå hver manns pengepung i sekken hans. Da både de og faren deres så pengepungene, ble de redde.
12Han sa til dem: Nei! Landets ubeskyttede steder er dere kommet for å se.
13Vi er tolv brødre, dine tjenere, sønner av én mann i Kanaans land. Den yngste er i dag hos vår far, og én er ikke mer.
14Da sa Josef til dem: Det er som jeg sa til dere: Spioner er dere.
25De dro opp fra Egypt og kom til landet Kanaan, til Jakob, faren sin.
25Deretter satte de seg for å spise. Da de så opp, fikk de øye på en karavane av ismaelitter som kom fra Gilead. Kamelene deres bar kvae, balsam og myrra, og de var på vei for å føre det ned til Egypt.
12Se, øynene deres ser, og min bror Benjamin ser, at det er jeg som taler til dere.
4Da sa Josef til brødrene sine: «Kom nærmere til meg, vær så snill.» De gikk nærmere, og han sa: «Jeg er Josef, broren deres, han dere solgte til Egypt.»
25Josef gav ordre om å fylle sekkene deres med korn, legge sølvpengene deres, hver i sin sekk, og gi dem niste til reisen. Slik ble det gjort med dem.
21Du sa til dine tjenere: Før ham ned til meg, så vil jeg ha mitt øye på ham.
19«Hvorfor skal vi dø for dine øyne, både vi og jorden vår? Kjøp oss og jorden vår for brød, så skal vi og jorden vår bli slaver for farao. Gi oss såkorn, så vi kan leve og ikke dø, og så jorden ikke blir liggende øde.»
7Han spurte Faraos hoffmenn som var sammen med ham i forvaringen i huset til hans herre: Hvorfor er dere så nedslått i dag?
7De svarte: Mannen spurte oss nøye ut om oss og vår slekt og sa: Lever faren deres ennå? Har dere en bror? Vi svarte ham slik han spurte. Kunne vi vite at han kom til å si: Ta broren deres med ned?
32Disse mennene er gjetere; de har alltid drevet med buskap. De har tatt med seg småfeet og storfeet sitt og alt de eier.
25Vår far sa: Dra tilbake og kjøp litt mat til oss.
10De sa til ham: Nei, min herre! Dine tjenere er kommet for å kjøpe mat.