1 Mosebok 47:4
De sa til farao: «Vi er kommet for å bo som fremmede i landet, for det finnes ikke beite for småfeet til dine tjenere; hungersnøden er nemlig hard i landet Kanaan. La nå dine tjenere få bo i landet Gosen.»
De sa til farao: «Vi er kommet for å bo som fremmede i landet, for det finnes ikke beite for småfeet til dine tjenere; hungersnøden er nemlig hard i landet Kanaan. La nå dine tjenere få bo i landet Gosen.»
De sa også til Farao: Vi er kommet for å bo som innflyttere i landet, for dine tjenere har ikke beite for hjordene sine; hungersnøden er hard i Kanaans land. La derfor dine tjenere få slå seg ned i landet Gosen, vi ber deg.
De sa til farao: Vi er kommet for å bo som fremmede i landet, for det finnes ikke beitemark for småfeet til dine tjenere, siden hungersnøden er hard i landet Kanaan. La nå dine tjenere få slå seg ned i landet Gosen.
De sa videre til Farao: Vi er kommet for å bo som fremmede i landet, for det finnes ikke beitemark for dine tjeneres flokker, for hungersnøden er hard i Kanaans land. Så la nå dine tjenere få bo i Gosen-landet.
De sa til farao: 'Vi er kommet hit for å bo her, fordi hungersnøden er alvorlig i Kanaans land. Gi oss tillatelse til å bosette oss i landet Gosjen.'
De sa videre til farao: Vi har kommet for å bo som fremmede i landet, for det er ingen beitemark for saueflokken til dine tjenere på grunn av den strenge hungersnøden i Kanaan. Vi ber deg nå, la dine tjenere bo i landet Goshen.
De sa videre til farao: "Vi har kommet for å bo i landet, for dine tjenere har ikke beitemark til flokkene; hungersnøden i Kanaan er alvorlig; derfor ber vi deg om at dine tjenere kan få bo i Gosen."
Og de sa til faraoen: Vi har kommet for å bo som fremmede i landet, for det finnes ingen fôr for kveget dine tjenere har, ettersom hungersnøden er så alvorlig i Kanaans land. Kjære, la dine tjenere få bo i landet Gosen.
De sa videre til farao: "Vi er kommet for å bo her i landet fordi det ikke finnes beite for våre flokker i Kanaan; hungersnøden er tung der. Vær så snill, la dine tjenere få bo i landet Gosen."
De sa videre til farao: Vi er kommet for å bo midlertidig i landet, fordi dine tjenere ikke har beitemark for sine flokker, for sulten er stor i Kanaans land. Vi ber deg derfor om å la dine tjenere bo i landet Goshen.
De sa videre til farao: «Vi har kommet for midlertidig opphold i landet, for vi har ingen beitemark for våre flokker, ettersom hungersnøden har rammet Kanaans land hardt. Derfor ber vi deg, la dine tjenere bo i landet Goshen.»
De sa videre til farao: Vi er kommet for å bo midlertidig i landet, fordi dine tjenere ikke har beitemark for sine flokker, for sulten er stor i Kanaans land. Vi ber deg derfor om å la dine tjenere bo i landet Goshen.
De sa til farao: "Vi er kommet for å bo i landet, da det ikke finnes beite for dyrene dine tjenere har, for hungersnøden er alvorlig i Kanaans land. La dine tjenere få bosette seg i landet Gosen."
They also said to Pharaoh, 'We have come to sojourn in this land because there is no pasture for your servants’ flocks, for the famine in the land of Canaan is severe. Please allow your servants to settle in the region of Goshen.'
De sa også til farao: 'Vi har kommet for å bo i dette landet, for det er ingen beitemarker igjen til sauene dine tjenere har, på grunn av den store hungersnøden i landet Kanaan. Så la nå dine tjenere bosette seg i landet Gosjen.'
Og de sagde til Pharao: Vi ere komne at være fremmede i Landet, thi der er ingen Føde til det Qvæg, som dine Tjenere have; thi den Hunger er svar i Canaans Land; og nu, Kjære, lad dine Tjenere boe i Gosen Land.
They said moreover unto Pharaoh, For to sojourn in the land are we come; for thy servants have no pasture for their flocks; for the famine is sore in the land of Canaan: now therefore, we pray thee, let thy servants dwell in the land of Goshen.
De fortsatte å si til farao: Vi har kommet for å bo som fremmede i landet, for dine tjenere har ingen beitemarker til buskapen, fordi hungersnøden er stor i Kanaans land. Nå ber vi deg, la dine tjenere bo i landet Gosen.
They said moreover to Pharaoh, We have come to sojourn in the land; for your servants have no pasture for their flocks, for the famine is severe in the land of Canaan: now therefore, we pray you, let your servants dwell in the land of Goshen.
They said moreover unto Pharaoh, For to sojourn in the land are we come; for thy servants have no pasture for their flocks; for the famine is sore in the land of Canaan: now therefore, we pray thee, let thy servants dwell in the land of Goshen.
De sa til farao: "Vi har kommet for å bo som fremmede i landet, for det er ingen beite for dine tjeneres flokker. Hungersnøden er nemlig stor i Kanaans land. Vi ber deg derfor, la oss bo i landet Goshen."
Og de sa til farao: 'Vi har kommet for å bo en tid i landet, for det er ikke beite for flokken til dine tjenere, da hungersnøden er stor i Kanaan. Vi ber deg, la dine tjenere få bo i landet Gosen.'
Og de sa til farao: Vi er kommet for å oppholde oss i landet, for det finnes ikke beitemark for dine tjeneres buskap; for hungersnøden er hard i Kanaans land. La derfor dine tjenere bo i landet Gosen.
Og de sa til farao: Vi har kommet for å bo som fremmede i dette landet, fordi det ikke er beite for våre flokker i Kanaan; la derfor dine tjenere få bo i Gosen.
They sayde moreouer vnto Pharao: for to sogcorne in the lande are we come for thy seruauntes haue no pasture for their shepe so sore is the fameshment in the lande of Canaan. Now therfore let thy seruauntes dwell in the lande of Gosan.
And they sayde morouer vnto Pharao: We are come to dwell with you in the lande, for yi seruautes haue no pasture for their catell, so sore doth the derth oppresse the lande of Canaan. Now therfore let yi seruauntes dwell in the lande of Gosen.
They sayde moreouer vnto Pharaoh, For to soiourne in ye lande are we come: for thy seruants haue no pasture for their sheepe, so sore is ye famine in the lande of Canaan. Nowe therefore, we pray thee, let thy seruants dwel in the land of Goshen.
They said moreouer vnto Pharao, for to soiourne in the land are we come, for thy seruaunts haue no pasture for their cattell, so sore is the famishment in the lande of Chanaan: Nowe therefore let thy seruauntes dwell in the lande of Gosen.
They said moreover unto Pharaoh, For to sojourn in the land are we come; for thy servants have no pasture for their flocks; for the famine [is] sore in the land of Canaan: now therefore, we pray thee, let thy servants dwell in the land of Goshen.
They said to Pharaoh, "We have come to live as foreigners in the land, for there is no pasture for your servants' flocks. For the famine is severe in the land of Canaan. Now therefore, please let your servants dwell in the land of Goshen."
and they say unto Pharaoh, `To sojourn in the land we have come, for there is no pasture for the flock which thy servants have, for grievous `is' the famine in the land of Canaan; and now, let thy servants, we pray thee, dwell in the land of Goshen.'
And they said unto Pharaoh, To sojourn in the land are we come; for there is no pasture for thy servants' flocks; for the famine is sore in the land of Canaan: now therefore, we pray thee, let thy servants dwell in the land of Goshen.
And they said unto Pharaoh, To sojourn in the land are we come; for there is no pasture for thy servants' flocks; for the famine is sore in the land of Canaan: now therefore, we pray thee, let thy servants dwell in the land of Goshen.
And they said to Pharaoh, We have come to make a living in this land, because we have no grass for our flocks in the land of Canaan; so now let your servants make a place for themselves in the land of Goshen.
They said to Pharaoh, "We have come to live as foreigners in the land, for there is no pasture for your servants' flocks. For the famine is severe in the land of Canaan. Now therefore, please let your servants dwell in the land of Goshen."
Then they said to Pharaoh,“We have come to live as temporary residents in the land. There is no pasture for your servants’ flocks because the famine is severe in the land of Canaan. So now, please let your servants live in the land of Goshen.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Josef kom og meldte til farao: «Min far og mine brødre er kommet fra landet Kanaan med småfe og storfe og alt de eier. Nå er de i landet Gosen.»
2Han tok ut fem av brødrene sine og førte dem fram for farao.
3Farao sa til brødrene hans: «Hva er deres yrke?» De svarte farao: «Dine tjenere er gjetere, både vi og fedrene våre.»
31Josef sa til brødrene sine og sin fars hus: Jeg vil gå opp og melde fra til Farao og si til ham: Brødrene mine og min fars hus, som var i landet Kanaan, er kommet til meg.
32Disse mennene er gjetere; de har alltid drevet med buskap. De har tatt med seg småfeet og storfeet sitt og alt de eier.
33Når Farao kaller dere til seg og spør: Hva er yrket deres?
34Da skal dere svare: Dine tjenere har drevet med buskap fra vår ungdom av og til nå, både vi og våre fedre, for at dere kan få bo i landet Gosen. For hver fårehyrde er en styggedom for egypterne.
5Farao sa til Josef: «Din far og dine brødre er kommet til deg.»
6Egypts land ligger åpent for deg. La din far og dine brødre bo i den beste delen av landet; la dem bo i landet Gosen. Og vet du at det finnes dugelige menn blant dem, så sett dem til oppsynsmenn over min buskap.
15Da pengene tok slutt i Egypt og i Kanaan, kom alle egypterne til Josef og sa: «Gi oss brød! Hvorfor skal vi dø for dine øyne? For pengene er borte.»
16Josef sa: «Gi meg buskapen deres, så skal dere få brød i bytte for buskapen, hvis pengene er brukt opp.»
17Så førte de buskapen sin til Josef. Josef ga dem brød i bytte for hestene, småfeet, storfeet og eslene. Slik forsørget han dem det året med brød mot all buskapen deres.
18Da det året var omme, kom de til ham det andre året og sa: «Vi kan ikke skjule for min herre at pengene er tatt slutt, og at buskapen tilhører min herre. Det er ikke noe igjen for min herre annet enn oss selv og jorden vår.»
19«Hvorfor skal vi dø for dine øyne, både vi og jorden vår? Kjøp oss og jorden vår for brød, så skal vi og jorden vår bli slaver for farao. Gi oss såkorn, så vi kan leve og ikke dø, og så jorden ikke blir liggende øde.»
17Farao sa til Josef: «Si til brødrene dine: Slik skal dere gjøre: Last dyrene deres og dra av sted, reis til landet Kanaan.
18Ta med dere far og familiene deres og kom til meg. Jeg vil gi dere det beste i landet Egypt, og dere skal spise av landets fylde.»
9Skynd dere, dra opp til min far og si til ham: Så sier din sønn Josef: Gud har gjort meg til herre over hele Egypt. Kom ned til meg, og drøy ikke!
10Du skal bo i landet Gosjen og være nær meg, du og dine barn og barnebarn, småfeet og storfeet ditt og alt du har.
11Der vil jeg sørge for deg, for ennå i fem år blir det hungersnød. Da må ikke du og din husstand og alt som er ditt lide nød.
25De sa: «Du har berget livet vårt. La oss finne velvilje i min herres øyne, så skal vi være slaver for farao.»
2Han sa: Se, jeg har hørt at det finnes korn i Egypt. Dra ned dit og kjøp korn til oss derfra, så vi kan leve og ikke dø.
28Han sendte Juda i forveien til Josef for at han skulle vise vei til Gosen. Så kom de til landet Gosen.
10De sa til ham: Nei, min herre! Dine tjenere er kommet for å kjøpe mat.
8Også hele Josefs hus og hans brødre og hans fars hus dro med. Bare barna, småfeet og storfeet lot de bli igjen i landet Gosen.
7De svarte ham: Hvorfor taler min herre slike ord? Det være langt fra dine tjenere å gjøre noe slikt.
5Israels sønner kom for å kjøpe korn sammen med de andre som kom, for hungersnøden var i Kanaans land.
27Israel bodde i Egypt, i landet Gosen. De fikk eiendom der og var fruktbare og ble svært mange.
55Da hele Egypt sultet, ropte folket til farao etter brød. Farao sa til alle egypterne: «Gå til Josef og gjør det han sier dere.»
19De svarte: «En egyptisk mann berget oss fra gjeterne. Dessuten dro han opp vann for oss og vannet småfeet.»
11Så kom det hungersnød over hele Egypt og Kanaan, og stor trengsel, og våre fedre fant ikke mat.
1Hungersnøden var hard i landet.
2Da de hadde spist opp kornet de hadde tatt med fra Egypt, sa faren deres til dem: Dra tilbake og kjøp litt mat til oss.
14men sier: «Nei, vi drar til Egypt, der vi ikke ser krig, ikke hører lyden av horn og ikke skal mangle brød; der vil vi bo,»
15Våre fedre dro ned til Egypt, og vi bodde i Egypt lenge. Egypterne behandlet oss og våre fedre ille.
18Da trådte Juda fram og sa: Hør, min herre! La din tjener få tale et ord i min herres øre, og la ikke din vrede brenne mot din tjener, for du er som farao.
19Min herre spurte sine tjenere: Har dere en far eller en bror?
20De sa: Hør, herre! Vi dro virkelig ned første gang for å kjøpe mat.
18Siden kom også brødrene hans og falt ned for ham og sa: Se, vi er dine tjenere.
16Han svarte: Jeg leter etter brødrene mine. Kan du være så snill å fortelle meg hvor de gjeter?