Haggai 1:4
Er det tid for dere til å bo i panelte hus mens dette huset ligger i ruiner?
Er det tid for dere til å bo i panelte hus mens dette huset ligger i ruiner?
Er det da tid for dere til å bo i hus med panel, mens dette huset ligger øde?
Er det tid for dere til å bo i deres bordkledde hus, mens dette huset ligger i ruiner?
Er det tid for dere til å bo i deres panelte hus mens dette huset ligger øde?
«Er det tid for dere å bo i panelede hus, mens dette huset ligger i ruiner?»
Er det tid for dere å bo i hus med panelvegger, mens dette hus ligger i ruiner?
Er det tid for dere å bo i komfortable hus, mens dette huset ligger øde?
Er det tid for dere å bo i deres fint panelte hus mens dette huset ligger i ruiner?
Er det tid for dere å bo i deres panelte hus mens dette huset ligger i ruiner?
Er det tid for dere, dere, å bo i deres fine hus mens dette huset ligger i ruiner?
Er det da passende for dere å bo i deres fine hus, mens dette huset ligger øde?
Er det tid for dere, dere, å bo i deres fine hus mens dette huset ligger i ruiner?
Er det tid for dere å bo i velutstyrte hus, mens dette huset ligger i ruiner?
Is this a time for you to live in your paneled houses, while this house lies in ruins?
Er det nå tid for dere selv å sitte i deres panelte hus, mens dette huset ligger øde?
Mon det være eders Tid, at I skulle boe i eders panelede Huse, og dette Huus skal være øde?
Is it time for you, O ye, to dwell in your cieled houses, and this house lie waste?
Er det tid for dere selv å bo i panelhusene deres, mens dette huset ligger i ruiner?
Is it time for you, yourselves, to dwell in your paneled houses while this house lies in ruins?
Is it time for you, O ye, to dwell in your cieled houses, and this house lie waste?
Er det tid for dere å bo i deres kledde hus, mens dette huset ligger i ruiner?
Er det tid for dere å bo i dekket hus, mens dette huset ligger øde?
Er det tid for dere selv å bo i flotte hus, mens dette huset ligger i ruiner?
Er det tid for dere å bo i hus med tak, mens dette huset ligger i ruiner?
Ye yor selues can fynde tyme to dwell in syled houses, and shal this house lye waist?
Is it time for your selues to dwell in your sieled houses, and this House lie waste?
Is it time for you your selues to dwel in seeled houses, and this house lie wast?
[Is it] time for you, O ye, to dwell in your cieled houses, and this house [lie] waste?
"Is it a time for you yourselves to dwell in your paneled houses, while this house lies waste?
Is it time for you -- you! To dwell in your covered houses, And this house to lie waste?
Is it a time for you yourselves to dwell in your ceiled houses, while this house lieth waste?
Is it a time for you yourselves to dwell in your ceiled houses, while this house lieth waste?
Is it a time for you to be living in roofed houses while this house is a waste?
"Is it a time for you yourselves to dwell in your paneled houses, while this house lies waste?
“Is it right for you to live in richly paneled houses while my temple is in ruins?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1I det andre året under kong Dareios, i den sjette måneden, på den første dagen i måneden, kom Herrens ord ved profeten Haggai til Serubabel, sønn av Sjealtiel, stattholderen i Juda, og til øverstepresten Josva, sønn av Josadak:
2Slik sier Herren over hærskarene: Dette folket sier: Det er ikke tiden for at Herrens hus skal bygges.
3Da kom Herrens ord ved profeten Haggai:
5Og nå, så sier Herren over hærskarene: Legg nøye merke til hvordan det går dere.
7Slik sier Herren over hærskarene: Legg nøye merke til hvordan det går dere.
8Dra opp i fjellet, hent tømmer og bygg huset, så vil jeg ha velbehag i det og bli æret, sier Herren.
9Dere ventet mye, men se, det ble lite. Dere bar det hjem, men jeg blåste det bort. Hvorfor? sier Herren over hærskarene. Fordi mitt hus ligger i ruiner mens hver og en av dere har det travelt med sitt eget hus.
1I den sjuende måneden, den tjueførste dagen i måneden, kom Herrens ord ved profeten Haggai:
2Si nå til Serubabel, sønn av Sjealtiel, stattholder i Juda, og til Josva, sønn av Josedak, ypperstepresten, og til resten av folket:
3Hvem er igjen blant dere som så dette huset i dets første herlighet? Hvordan ser dere det nå? Er det ikke som ingenting i deres øyne?
4Men vær sterk, Serubabel, sier Herren. Vær sterk, Josva, sønn av Josedak, ypperstepresten! Vær sterke, hele folket i landet, sier Herren. Gå i gang og arbeid! For jeg er med dere, sier Herren over hærskarene.
14Da tok Haggai til orde og sa: Slik er dette folket, og slik er denne nasjonen for mitt ansikt, sier Herren. Slik er alt deres henders verk; og det de bærer fram der, er urent.
15Og nå: Gi akt på dette fra denne dagen og framover — før det ble lagt stein på stein i Herrens tempel.
9Den siste herligheten ved dette huset skal bli større enn den første, sier Herren over hærskarene. På dette stedet vil jeg gi fred, sier Herren over hærskarene.
10På den tjuefjerde dagen i den niende måneden, i det andre regjeringsåret til kong Dareios, kom Herrens ord til profeten Haggai:
8Det skal kongen vite: Vi dro til provinsen Juda, til Guds store hus. Det blir bygd av store steiner, og tømmer legges i veggene. Arbeidet utføres flittig og lykkes i deres hender.
9Så spurte vi disse eldste; vi sa til dem: Hvem har gitt dere tillatelse til å bygge dette huset og fullføre dette byggverket?
9Så sier Herren over hærskarene: La hendene deres være sterke, dere som i disse dagene hører disse ordene fra profetenes munn, de som talte den dagen da grunnvollen ble lagt til Herren over hærskarenes hus, tempelet, for at det skulle bygges.
9I mine ører, sier Herren, Allhærs Gud: Sannelig, mange hus skal bli øde, store og fine, uten noen som bor i dem.
15Han sa til ham: Ta disse karene, gå og før dem inn i tempelet i Jerusalem, og Guds hus skal bli bygd på sitt sted.
16Da kom denne Sjesjbassar og la grunnvollen til Guds hus i Jerusalem. Fra den tiden og til nå er det blitt bygd, men det er ennå ikke fullført.
17Og nå, hvis det er kongen til behag, la det bli gjort et søk i kongens arkiv der i Babylon for å se om det finnes en befaling fra kong Kyros om å bygge dette Guds hus i Jerusalem. Deretter må kongen sende oss sin beslutning i denne saken.
8Herrens ord kom til meg:
9Serubabels hender har lagt grunnvollen til dette huset, og hans hender skal også fullføre det. Da skal du vite at Herren over hærskarene har sendt meg til dere.
10Dere talte husene i Jerusalem, og dere rev husene for å styrke muren.
8Dette huset skal ligge i ruiner. Hver den som går forbi, skal bli slått av skrekk og plystre. De skal si: Hvorfor har Herren gjort slik med dette landet og med dette huset?
7La arbeidet på dette Guds hus være i fred. Stattholderen i Juda og de eldste blant jødene skal bygge dette Guds huset på stedet der det står.
12Og se, muren er falt! Da blir det sagt til dere: Hvor er kalken som dere strøk på?
3På den tiden kom Tattenai, stattholderen i provinsen på den andre siden av Eufrat, Sjetar-Bosenai og deres medarbeidere. De sa til dem: Hvem har gitt dere tillatelse til å bygge dette huset og fullføre dette byggverket?
4Da spurte vi dem også slik: Hva heter mennene som bygger dette byggverket?
11Dette var svaret de gav oss: Vi er tjenere for himmelens og jordens Gud, og vi bygger opp igjen det huset som for lenge siden ble bygd. En stor konge i Israel bygde det og fullførte det.
12Men fordi fedrene våre gjorde himmelens Gud vred, overga han dem i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babylon, kaldeeren. Han rev dette huset ned, og folket førte han i eksil til Babylon.
13Men i det første året til Kyros, kongen av Babylon, gav kong Kyros befaling om å bygge dette Guds hus.
21Dette huset, som var opphøyet, skal hver den som går forbi, bli slått av skrekk over; og han skal si: Hvorfor har Herren gjort slik med dette landet og dette huset?
18Gi nå akt på dette fra denne dagen og framover, fra den tjuefjerde dagen i den niende måneden, fra den dagen da grunnvollen ble lagt til Herrens tempel. Gi akt!
20Herrens ord kom for annen gang til Haggai på den tjuefjerde dagen i måneden:
3Så sier Herren over hærskarene, Israels Gud: Gjør deres veier og gjerninger gode, så vil jeg la dere bo på dette stedet.
5Bygg hus og bo i dem! Plant hager og spis frukten deres!
5Gi det i hendene på arbeidslederne over arbeidet ved Herrens hus. De skal gi det videre til dem som gjør arbeidet i Herrens hus, for å utbedre skadene på huset,
6til tømrerne, bygningsmennene og murerne, og til å kjøpe trevirke og huggen stein fra steinbruddene, for å sette huset i stand.
11For Herren gir befaling, og store hus blir slått i ruiner og små hus i stykker.
3Men Serubabel og Jesjua og de andre familieoverhodene i Israel sa til dem: «Det er ikke deres sak å bygge et hus for vår Gud sammen med oss. Vi alene skal bygge det for Herren, Israels Gud, slik kong Kyros, kongen av Persia, har befalt oss.»
4Da gjorde folket i landet Judas folk motløse og skremte dem for at de skulle slutte å bygge.
27Men skulle Gud virkelig bo på jorden? Se, himmelen, ja himlenes himmel, kan ikke romme deg; hvor mye mindre da dette huset som jeg har bygd!
12Da hørte Serubabel, sønn av Sjealtiel, og øverstepresten Josva, sønn av Josadak, og hele resten av folket på Herren deres Guds røst og på ordene fra profeten Haggai, slik Herren deres Gud hadde sendt ham. Og folket fryktet Herren.
5Dere gikk ikke opp i bruddene og reiste ikke en mur for Israels hus, så dere kunne stå i striden på Herrens dag.
18Men skulle Gud virkelig bo hos menneskene på jorden? Se, himmelen og himlenes himmel kan ikke romme deg – hvor mye mindre dette huset som jeg har bygd!
4Byen var stor og vid, men det bodde få mennesker i den, og husene var ennå ikke bygd.
1Utsagn om Synedalen. Hva er det da med deg, siden dere alle har gått opp på takene?
37I det fjerde året, i måneden siv, ble grunnvollen til Herrens hus lagt.