Jesaja 48:7

Norsk lingvistic Aug 2025

Nå blir de skapt og ikke fra gammel tid; før i dag har du ikke hørt om dem, så du ikke skal si: Se, jeg visste det.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 8Du har verken hørt eller kjent det; fra gammel tid var øret ditt ikke åpnet. For jeg visste at du sannelig ville være troløs; en opprører ble du kalt fra mors liv.

  • 83%

    3Fra gammel tid kunngjorde jeg de første ting; de gikk ut av min munn, jeg lot dem bli hørt. Plutselig handlet jeg, og de skjedde.

    4For jeg visste at du er hard; din nakke er en jernsene, og pannen din er av bronse.

    5Derfor kunngjorde jeg det for deg fra gammel tid; før det kom, lot jeg deg høre det, så du ikke skulle si: Mitt gudebilde har gjort det, mitt utskårne bilde og mitt støpte bilde har befalt det.

    6Du har hørt det; se alt dette! Vil dere ikke fortelle det videre? Fra nå av lar jeg deg høre nye ting, skjulte, som du ikke har kjent.

  • 9Det som var først, se, det er kommet. Nå kunngjør jeg nye ting; før de spirer fram, lar jeg dere høre om dem.

  • 26Har du ikke hørt? For lenge siden la jeg det, fra eldgamle dager formet jeg det. Nå har jeg latt det skje: at du skulle gjøre befestede byer til ruinhauger.

  • 26Hvem har sagt det fra begynnelsen, så vi kunne vite det, og på forhånd, så vi kunne si: Det er rett? Nei, det er ingen som forkynner, ingen som lar høre, ingen som hører deres ord.

  • 21Vet dere det ikke? Hører dere det ikke? Er det ikke gjort kjent for dere fra opphavet? Har dere ikke forstått jordens grunnvoller?

  • 25Har du ikke hørt? For lenge siden planla jeg det; fra eldgamle dager formet jeg det. Nå har jeg brakt det til å skje: at du gjør befestede byer til ruinhauger.

  • 71%

    18Tenk ikke på det som hendte før, gi ikke akt på det som var i gamle dager.

    19Se, jeg gjør noe nytt. Nå spirer det fram; merker dere det ikke? Ja, jeg legger vei i ørkenen, elver i ødemarken.

  • 70%

    23Fra evighet ble jeg innsatt, fra opphavet, før jorden var.

    24Da dypene ennå ikke fantes, ble jeg født, da kildene ennå ikke var rike på vann.

    25Før fjellene ble satt på plass, før haugene, ble jeg født.

    26Før han gjorde jorden og markene, den første mold på jorderik.

  • 5Før jeg formet deg i mors liv, kjente jeg deg; før du kom ut av mors liv, helliget jeg deg. Til profet for folkeslagene satte jeg deg.

  • 70%

    7Var du det første mennesket som ble født? Ble du brakt til verden før haugene?

    8Var du til stede i Guds råd og hørte? Har du gjort visdommen til din egen?

  • 21Du vet det vel – du ble jo født da, og dagene dine er mange!

  • 4Vet du ikke at dette har vært slik fra gammelt av, fra den tid da mennesket ble satt på jorden:

  • 4De satte konger uten meg; de utpekte fyrster uten min viten. Av sitt sølv og gull laget de seg avguder, for at det skal bli utryddet.

  • 16Kom nær til meg, hør dette! Fra begynnelsen har jeg ikke talt i det skjulte; fra den tid det skjedde, var jeg der. Og nå har Herren Gud sendt meg med sin Ånd.

  • 69%

    7Hvem er som jeg? La ham rope det ut, kunngjøre det og legge det fram for meg! Fra den tid jeg satte det eldgamle folket, la dem fortelle om tegnene og om det som skal komme; la dem kunngjøre det for dem.

    8Frykt ikke, og vær ikke redde! Har jeg ikke fra gammel tid latt dere høre og kunngjort det? Dere er mine vitner. Finnes det en gud uten meg? Nei, det finnes ingen klippe; jeg kjenner ingen.

  • 17For se, jeg skaper nye himler og en ny jord. De tidligere ting skal ikke minnes, de skal ikke komme opp i hjertet.

  • 18Herren gjorde det kjent for meg, og jeg visste det; da viste du meg deres gjerninger.

  • 2Før fjellene ble født, før du formet jorden og verden, fra evighet til evighet er du Gud.

  • 10Jeg kunngjør fra begynnelsen enden og fra gammel tid det som ennå ikke er gjort; jeg sier: Min plan står fast, og alt jeg vil, gjør jeg.

  • 2Men de sier ikke i sitt hjerte at jeg husker all deres ondskap. Nå omringer gjerningene deres dem; de står rett for mitt ansikt.

  • 68%

    15Knoklene mine var ikke skjult for deg da jeg ble formet i det skjulte, vevd sammen i jordens dyp.

    16Dine øyne så meg da jeg var et foster. Alle dager var skrevet opp i din bok; de fikk form før én av dem var kommet.

  • 6Så den kommende slekt skulle kjenne den, de barn som skulle fødes, som igjen skulle stå fram og fortelle den til sine barn.

  • 11Derfor skal ulykke komme over deg; du vet ikke hvor den gryr fra. En katastrofe skal falle over deg, den makter du ikke å avverge. Plutselig kommer ødeleggelse over deg, uten at du vet det.

  • 4Du møtte den som gleder seg og gjør det som er rett, dem som minnes deg på dine veier. Se, du ble vred, og vi syndet; i slike har vi vært lenge – skal vi bli frelst?

  • 22La dem komme og fortelle oss hva som skal hende. Fortell de første ting, hva de var, så vi kan legge det på hjertet og kjenne utfallet; eller la oss høre det som kommer.

  • 15Ve dem som skjuler sin plan dypt for Herren, som gjør sine gjerninger i mørket og sier: «Hvem ser oss? Hvem kjenner oss?»

  • 67%

    8Før fram et folk som er blindt, men har øyne, og døve som har ører.

    9Alle folkeslagene skal samles, folkene skal komme sammen. Hvem blant dem kan fortelle dette og kunngjøre for oss det som hendte før? La dem legge fram sine vitner og få rett, la dem høre og si: Det er sant!

    10Dere er mine vitner, sier Herren, og min tjener som jeg har valgt, for at dere skal kjenne og tro meg og forstå at det er jeg. Før meg er ingen gud blitt formet, og etter meg skal ingen være til.

  • 12Er ikke du fra gammel tid, HERRE, min Gud, min Hellige? Vi skal ikke dø. HERREN, til dom har du satt ham; du, Klippen, har grunnfestet ham til tukt.

  • 18Derfor, hør, dere folkeslag! Du forsamling, kjenn hva som er hos dem!

  • 4For deres hjerte har du skjult for innsikt; derfor vil du ikke opphøye dem.

  • 5Se blant folkene, se, og bli slått av undring! For jeg gjør en gjerning i deres dager – dere vil ikke tro det når det blir fortalt.

  • 4Hvor var du da jeg la jordens grunnvoll? Si det, om du har innsikt.

  • 21Hør nå dette, dere uforstandige folk uten forstand! Øyne har dere, men dere ser ikke; ører har dere, men dere hører ikke.

  • 10Hender det at en sier: Se, dette er nytt? Så har det allerede vært til for lenge siden, det som var før oss.

  • 18De skjønner ikke og forstår ikke, for øynene deres er tilsmurt så de ikke ser, og hjertene så de ikke fatter.

  • 7Du sa: «For alltid skal jeg være dronning.» Men du la ikke dette på hjertet, du tenkte ikke på hvordan det skulle ende.

  • 6Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud: Se, jeg vil smelte dem og prøve dem; for hvordan skulle jeg ellers gjøre med mitt folks datter?