Jesaja 46:10
Jeg kunngjør fra begynnelsen enden og fra gammel tid det som ennå ikke er gjort; jeg sier: Min plan står fast, og alt jeg vil, gjør jeg.
Jeg kunngjør fra begynnelsen enden og fra gammel tid det som ennå ikke er gjort; jeg sier: Min plan står fast, og alt jeg vil, gjør jeg.
som kunngjør enden fra begynnelsen, og fra gammel tid det som ennå ikke er skjedd. Jeg sier: Mitt råd skal stå fast, og alt jeg vil, gjør jeg.
Jeg kunngjør fra begynnelsen enden og fra gammel tid det som ikke er skjedd. Jeg sier: Min plan står fast, alt jeg vil, det gjør jeg.
Jeg forkynner enden fra begynnelsen og fra fordums tid det som ennå ikke er skjedd. Jeg sier: Mitt råd skal stå fast, og alt det jeg vil, det gjør jeg.
Jeg kunngjør slutten fra begynnelsen og fra gamle dager alt som enda ikke har skjedd. Jeg sier: Mine planer vil alltid stå fast, og jeg vil gjøre det jeg har besluttet.
Jeg forkynner enden fra begynnelsen, og fra fortiden ting som ennå ikke er gjort; sier, Min plan skal stå fast, og jeg vil gjøre alt det jeg vil.
Som erklærer enden fra begynnelsen, og fra eldgamle tider de tingene som ennå ikke er skjedd, og sier: Mitt råd skal stå, og jeg vil gjøre alt jeg har bestemt.
som kunngjør fra begynnelsen det som skal komme, og fra gammel tid de ting som ennå ikke er gjort, sier: Min plan skal stå fast, og jeg vil gjøre alt som jeg vil.
Jeg forteller fra begynnelsen hva som skal skje, fra gammel tid det som ennå ikke er gjort. Jeg sier: Min plan skal bli oppfylt, og jeg vil gjøre alt jeg ønsker.
som forkynner slutten fra begynnelsen, og fra gamle tider de ting som ennå ikke har skjedd, og sier: Mitt råd skal stå fast, og jeg vil gjøre all min vilje.
Jeg forkynner enden fra begynnelsen, og fra eldgamle tider de ting som ennå ikke er gjort, og sier: Mitt råd skal bestå, og jeg vil oppfylle alt som gjenspeiler min vilje.
som forkynner slutten fra begynnelsen, og fra gamle tider de ting som ennå ikke har skjedd, og sier: Mitt råd skal stå fast, og jeg vil gjøre all min vilje.
Jeg kunngjør slutten fra begynnelsen, fra eldgamle tider det som ennå ikke har skjedd. Jeg sier: Min beslutning skal bli stående, jeg vil utføre alt jeg ønsker.
I declare the end from the beginning, and from ancient times what is still to come. I say, 'My purpose will stand, and I will accomplish all that I desire.'
Jeg forkynner slutten fra begynnelsen, og fra eldgammel tid det som ennå ikke har skjedd. Jeg sier: 'Min plan skal stå fast, og jeg vil gjøre alt jeg vil.'
som kundgjør fra Begyndelsen det Sidste, og fra fordum (Tid) de Ting, som ikke (endnu) ere gjorte, som siger: Mit Anslag skal bestaae, og jeg vil gjøre alt det, som mig behager.
Declaring the end from the beginning, and from ancient times the things that are not yet done, saying, My counsel shall stand, and I will do all my pleasure:
som forutsier slutten fra begynnelsen, og fra gammel tid det som ennå ikke er skjedd, og sier: Mitt råd skal stå fast, og jeg vil utføre alt hva jeg vil.
Declaring the end from the beginning, and from ancient times the things that are not yet done, saying, My counsel shall stand, and I will do all my pleasure:
Declaring the end from the beginning, and from ancient times the things that are not yet done, saying, My counsel shall stand, and I will do all my pleasure:
som fra begynnelsen forkynner enden, og fra gammeltid de tingene som ennå ikke er gjort; sier: Mitt råd skal stå, og jeg vil gjøre alt jeg har behag i;
Jeg forkynner fra begynnelsen det som skal komme, Og fra gammelt av det som ennå ikke har hendt, Sier: 'Mitt råd står fast, Og alt jeg gleder meg over, gjør jeg.'
som forutsier enden fra begynnelsen, og fra fortiden ting som ennå ikke har hendt; som sier: Min plan skal stå fast, og jeg vil gjøre alt jeg har lyst til;
Som klargjør fra begynnelsen hva som skal komme, og fra fortidens tider det som ennå ikke har skjedd; som sier: Min hensikt er fast, og jeg vil gjøre alt som behager meg.
In the begynnynge of a thinge, I shewe the ende therof: and I tel before, thinges that are not yet come to passe. With one worde is my deuyce accomplished, & fulfilleth all my pleasure.
Which declare the last thing from the beginning: and from of olde, the things that were not done, saying, My counsell shall stand, and I will doe whatsoeuer I will.
In the beginning of a thing I shewe the ende therof, & I tell before thinges that are not yet come to passe: My deuise standeth stedfastly stablished, and I fulfill all my pleasure.
Declaring the end from the beginning, and from ancient times [the things] that are not [yet] done, saying, My counsel shall stand, and I will do all my pleasure:
declaring the end from the beginning, and from ancient times things that are not [yet] done; saying, My counsel shall stand, and I will do all my pleasure;
Declaring from the beginning the latter end, And from of old that which hath not been done, Saying, `My counsel doth stand, And all My delight I do.'
declaring the end from the beginning, and from ancient times things that are not `yet' done; saying, My counsel shall stand, and I will do all my pleasure;
declaring the end from the beginning, and from ancient times things that are not [yet] done; saying, My counsel shall stand, and I will do all my pleasure;
Making clear from the first what is to come, and from past times the things which have not so far come about; saying, My purpose is fixed, and I will do all my pleasure;
declaring the end from the beginning, and from ancient times things that are not [yet] done; saying, My counsel shall stand, and I will do all my pleasure;
who announces the end from the beginning and reveals beforehand what has not yet occurred, who says,‘My plan will be realized, I will accomplish what I desire,’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Jeg kaller en rovfugl fra øst, en mann fra et land langt borte som skal fullføre min plan. Jeg har talt, og jeg vil også føre det fram; jeg har planlagt det, og jeg vil også gjøre det.
3Fra gammel tid kunngjorde jeg de første ting; de gikk ut av min munn, jeg lot dem bli hørt. Plutselig handlet jeg, og de skjedde.
9Husk det som hendte i gammel tid, for jeg er Gud, det finnes ingen annen; jeg er Gud, og ingen er som jeg.
5Derfor kunngjorde jeg det for deg fra gammel tid; før det kom, lot jeg deg høre det, så du ikke skulle si: Mitt gudebilde har gjort det, mitt utskårne bilde og mitt støpte bilde har befalt det.
6Du har hørt det; se alt dette! Vil dere ikke fortelle det videre? Fra nå av lar jeg deg høre nye ting, skjulte, som du ikke har kjent.
7Nå blir de skapt og ikke fra gammel tid; før i dag har du ikke hørt om dem, så du ikke skal si: Se, jeg visste det.
6Så sier Herren, Israels konge og hans gjenløser, Herren, Allhærs Gud: Jeg er den første og jeg er den siste, uten meg er det ingen Gud.
7Hvem er som jeg? La ham rope det ut, kunngjøre det og legge det fram for meg! Fra den tid jeg satte det eldgamle folket, la dem fortelle om tegnene og om det som skal komme; la dem kunngjøre det for dem.
8Frykt ikke, og vær ikke redde! Har jeg ikke fra gammel tid latt dere høre og kunngjort det? Dere er mine vitner. Finnes det en gud uten meg? Nei, det finnes ingen klippe; jeg kjenner ingen.
9Det som var først, se, det er kommet. Nå kunngjør jeg nye ting; før de spirer fram, lar jeg dere høre om dem.
4Hvem har gjort og fullført dette, han som fra begynnelsen kaller slektene? Jeg, Herren, er den første, og hos de siste er jeg den samme.
13Ja, fra første dag er jeg den samme; ingen kan rive noe ut av min hånd. Jeg handler – hvem kan hindre det?
26Hvem har sagt det fra begynnelsen, så vi kunne vite det, og på forhånd, så vi kunne si: Det er rett? Nei, det er ingen som forkynner, ingen som lar høre, ingen som hører deres ord.
25Har du ikke hørt? For lenge siden planla jeg det; fra eldgamle dager formet jeg det. Nå har jeg brakt det til å skje: at du gjør befestede byer til ruinhauger.
26Har du ikke hørt? For lenge siden la jeg det, fra eldgamle dager formet jeg det. Nå har jeg latt det skje: at du skulle gjøre befestede byer til ruinhauger.
21Legg fram og kom med det, rådslå sammen! Hvem lot dette høres fra fordums tid? Hvem har kunngjort det fra lenge siden? Var det ikke jeg, Herren? Det finnes ingen annen Gud enn jeg, en rettferdig Gud og en frelser; det er ingen uten meg.
15Jeg, jeg har talt, også jeg har kalt ham; jeg har ført ham fram, og jeg lot hans vei lykkes.
16Kom nær til meg, hør dette! Fra begynnelsen har jeg ikke talt i det skjulte; fra den tid det skjedde, var jeg der. Og nå har Herren Gud sendt meg med sin Ånd.
22La dem komme og fortelle oss hva som skal hende. Fortell de første ting, hva de var, så vi kan legge det på hjertet og kjenne utfallet; eller la oss høre det som kommer.
23Kunngjør det som kommer senere, så skal vi vite at dere er guder. Ja, gjør godt eller gjør ondt, så vi blir forskrekket og ser det sammen.
26Dette er planen som er besluttet for hele jorden, og dette er hånden som er rakt ut over alle folkeslag.
27For Herren, Allhærs Gud, har besluttet – hvem kan gjøre det om? Hans hånd er rakt ut – hvem kan vende den tilbake?
24Herren, Allhærs Gud, har sverget: Sannelig, som jeg har tenkt, slik skjer det, og som jeg har besluttet, slik står det fast.
18'Alt hans verk er kjent for Gud fra evighet av.'
26Han stadfester sin tjeners ord og fullfører sine sendebuds råd; han sier om Jerusalem: Hun skal være bebodd, og om byene i Juda: De skal bygges, og hennes ruiner reiser jeg.
27Han sier til dypet: Bli tørr! Dine elver tørker jeg ut.
28Han sier om Kyros: Han er min hyrde, han skal fullføre alt jeg vil. Han sier om Jerusalem: Hun skal bygges, og om tempelet: Det skal bli lagt grunnvollen til.
22Herren skapte meg som begynnelsen på sin vei, før sine gjerninger fra gammel tid.
23Fra evighet ble jeg innsatt, fra opphavet, før jorden var.
11slik skal også mitt ord være, det som går ut av min munn: Det vender ikke tomt tilbake til meg, men gjør det jeg vil og fullfører det jeg sender det til.
12Hør på meg, Jakob, og Israel, som jeg kalte! Jeg er den samme; jeg er den første, og jeg er også den siste.
13Min hånd la jordens grunnvoll, og min høyre hånd bredte ut himmelen. Når jeg kaller på dem, står de der sammen.
2Jeg går foran deg og jevner ut de ujevne stedene. Bronsedører bryter jeg i stykker, og jernbommer hogger jeg av.
10Legg planer – det blir gjort til intet. Tal et ord – det skal ikke stå seg. For Gud er med oss.
14Derfor, se, jeg vil igjen gjøre under med dette folket, under over under. De vises visdom skal gå til grunne, og de klokes forstand skal skjule seg.
11Så sier Herren, Israels Hellige og hans skaper: Vil dere spørre meg om det som skal komme? Vil dere gi meg ordre om mine sønner og om mine henders verk?
14Jeg, Herren, har talt; det kommer, og jeg gjør det. Jeg går ikke tilbake, jeg skåner ikke og angrer ikke. Etter dine veier og dine gjerninger dømmer de deg, sier Herren Gud.
19Se, jeg gjør noe nytt. Nå spirer det fram; merker dere det ikke? Ja, jeg legger vei i ørkenen, elver i ødemarken.
10Herren gjør folkenes råd til intet, han hindrer folkeslagenes planer.
11Herrens råd står fast for evig, planene i hans hjerte fra slekt til slekt.
11For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker, for å gi dere framtid og håp.
28Derfor skal landet sørge, og himmelen der oppe bli mørk. For jeg har talt, jeg har besluttet; jeg angrer ikke og vender ikke om fra det.
28for å gjøre det som din hånd og din plan på forhånd hadde bestemt skulle skje.
24Så sier Herren, din gjenløser, han som formet deg fra mors liv: Jeg er Herren, som har gjort alt, som alene har spent ut himmelen, som har bredt ut jorden — hvem var med meg?
7Jeg former lyset og skaper mørket, jeg skaper fred og skaper ulykke. Jeg, Herren, gjør alt dette.
1Herren, du er min Gud; jeg vil opphøye deg, jeg vil prise ditt navn. For du har gjort under, planer fra gammelt av, i trofasthet og sannhet.
9Alle folkeslagene skal samles, folkene skal komme sammen. Hvem blant dem kan fortelle dette og kunngjøre for oss det som hendte før? La dem legge fram sine vitner og få rett, la dem høre og si: Det er sant!
10Dere er mine vitner, sier Herren, og min tjener som jeg har valgt, for at dere skal kjenne og tro meg og forstå at det er jeg. Før meg er ingen gud blitt formet, og etter meg skal ingen være til.
12Den dagen vil jeg la alt det jeg har sagt om hans hus, komme over Eli – fra begynnelse til slutt.
7For Herren Gud gjør ikke noe uten at han har åpenbart sitt råd for sine tjenere, profetene.