Jeremia 36:19
Da sa stormennene til Baruk: Gå og gjem deg, du og Jeremia; ingen må få vite hvor dere er.
Da sa stormennene til Baruk: Gå og gjem deg, du og Jeremia; ingen må få vite hvor dere er.
Da sa fyrstene til Baruk: Gå og skjul deg, du og Jeremia! La ingen få vite hvor dere er.
Da sa stormennene til Baruk: Gå og skjul deg, både du og Jeremia; ingen må få vite hvor dere er.
Da sa stormennene til Baruk: Gå og gjem dere, du og Jeremia, og la ingen vite hvor dere er!
Da sa lederne til Baruk: «Gå og gjem deg, du og Jeremia. La ingen få vite hvor dere er.»
Da sa lederne til Baruk: Gå og skjul deg, både du og Jeremia, og la ingen vite hvor dere er.
Da sa prinsene til Baruch: Gå, skjul deg, du og Jeremias; la ingen vite hvor dere er.
Lederne sa til Baruk: Gå og skjul deg, du og Jeremia, slik at ingen vet hvor dere er.
Lederne sa til Baruk: Gå og skjul deg, du og Jeremia; la ingen få vite hvor dere er.
Deretter sa høvdingene til Baruk: "Gå og skjul deg, du og Jeremia, og la ingen vite hvor dere er."
Da sa fyrstene til Baruk: «Gå og skjul deg sammen med Jeremia, og la ingen vite hvor dere oppholder dere.»
Deretter sa høvdingene til Baruk: "Gå og skjul deg, du og Jeremia, og la ingen vite hvor dere er."
Da sa lederne til Baruk: «Gå og skjul deg, du og Jeremia, og la ingen få vite hvor dere er.»
The officials said to Baruch, "You and Jeremiah must hide, and don’t let anyone know where you are."
Da sa lederne til Baruk: “Gå og gjem deg, du og Jeremia, og la ingen få vite hvor dere er.”
Da sagde Fyrsterne til Baruch: Gak, skjul dig, du og Jeremias, at Ingen veed, hvor I ere.
Then said the princes unto Baruch, Go, hide thee, thou and emiah; and let no man know where ye be.
Så sa fyrstene til Baruk: 'Gå og gjem deg, du og Jeremias, og la ingen vite hvor dere er.'
Then the princes said to Baruch, Go, hide yourself, you and Jeremiah; and let no man know where you are.
Then said the princes unto Baruch, Go, hide thee, thou and Jeremiah; and let no man know where ye be.
Fyrstene sa da til Baruk: Gå og gjem deg, du og Jeremias; og la ingen få vite hvor dere er.
Og lederne sa til Baruk: 'Gå og gjem deg, du og Jeremia, og la ingen få vite hvor dere er.'
Da sa fyrstene til Baruk: Gå og gjem deg, du og Jeremia; og la ingen vite hvor dere er.
Så sa lederne til Baruk: Gå og finn dere et trygt sted, du og Jeremia, og la ingen vite hvor dere er.
Then sayde the prynces vnto Baruch: Go thy waye, and hyde the with Ieremy, so that no man knowe where ye be.
Then saide the princes vnto Baruch, Goe, hide thee, thou and Ieremiah, and let no man knowe where ye be.
Then sayd the princes vnto Baruch: Go thy way, hide thee with Ieremie, so that no man knowe where ye be.
Then said the princes unto Baruch, Go, hide thee, thou and Jeremiah; and let no man know where ye be.
Then said the princes to Baruch, Go, hide you, you and Jeremiah; and let no man know where you are.
And the heads say unto Baruch, `Go, be hidden, thou and Jeremiah, and let no one know where ye `are'.'
Then said the princes unto Baruch, Go, hide thee, thou and Jeremiah; and let no man know where ye are.
Then said the princes unto Baruch, Go, hide thee, thou and Jeremiah; and let no man know where ye are.
Then the rulers said to Baruch, Go and put yourself in a safe place, you and Jeremiah, and let no man have knowledge of where you are.
Then the princes said to Baruch, Go, hide, you and Jeremiah; and let no man know where you are.
Then the officials said to Baruch,“You and Jeremiah must go and hide. You must not let anyone know where you are.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25Selv om Elnatan, Delaja og Gemarja bønnfalt kongen om ikke å brenne rullen, hørte han ikke på dem.
26Kongen befalte Jerahmeel, kongesønnen, Seraja, sønn av Asriel, og Sjelemja, sønn av Abdeel, å arrestere Baruk, skriveren, og profeten Jeremia. Men Herren skjulte dem.
27Etter at kongen hadde brent rullen med ordene som Baruk hadde skrevet etter Jeremias diktat, kom Herrens ord til Jeremia:
28Ta deg igjen en annen rull og skriv på den alle de første ordene som sto i den første rullen, den som Juda-kongen Jojakim brente.
20De gikk inn til kongen i borggården, men satte rullen i forvaring i skriveren Elisjamas kammer. Så fortalte de kongen alt som var blitt lest.
21Kongen sendte da Jehudi for å hente rullen. Han hentet den fra skriveren Elisjamas kammer, og Jehudi leste den for kongen og for alle stormennene som sto hos kongen.
12gikk han ned til kongens palass, til skriverens kammer. Der satt alle stormennene: Elisjama, skriveren, Delaja, sønn av Sjemaja, Elnatan, sønn av Akbor, Gemarja, sønn av Sjafan, Sidkia, sønn av Hananja, og alle de andre stormennene.
13Mikaia fortalte dem alt han hadde hørt da Baruk leste opp fra boken for folket.
14Da sendte alle stormennene Jehudi, sønn av Netanja, sønn av Sjelemja, sønn av Kusi, til Baruk og sa: Ta rullen som du leste for folkets ører, i hånden og kom! Baruk, Nerjas sønn, tok rullen i hånden og kom til dem.
15De sa til ham: Sett deg, vær så snill, og les den for oss! Og Baruk leste for dem.
16Da de hadde hørt alle ordene, ble de redde, og de sa til hverandre. Så sa de til Baruk: Vi må uten tvil melde alle disse ordene til kongen.
17De spurte Baruk: Fortell oss nå, hvordan skrev du alle disse ordene? Var det etter hans diktat?
18Baruk svarte dem: Han dikterte alle disse ordene for meg, og jeg skrev dem i boken med blekk.
24Da sa Sidkia til Jeremia: «La ingen få vite noe om disse ordene, så skal du ikke dø.»
25«Men dersom stormennene hører at jeg har talt med deg, og de kommer til deg og sier: ‘Fortell oss, hva sa du til kongen? Skjul det ikke for oss, så dreper vi deg ikke! Og hva sa kongen til deg?’»
26så skal du si til dem: ‘Jeg la fram min bønn for kongen at han ikke måtte sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.’
27Alle stormennene kom da til Jeremia og spurte ham ut, og han fortalte dem alt dette, slik kongen hadde pålagt. Da tidde de, for ingen hadde fått vite om saken.
4Da kalte Jeremia Baruk, sønn av Nerja, til seg. Baruk skrev, etter det Jeremia dikterte, alle Herrens ord som han hadde talt til ham, på en bokrull.
5Jeremia bød Baruk: Jeg er hindret og kan ikke gå inn i Herrens hus.
6Gå du dit og les fra rullen det du skrev etter min munn, Herrens ord, for folket i Herrens hus på fastedagen. Også for hele Juda som kommer fra byene sine, skal du lese dem høyt.
3For Baruk, sønn av Nerja, egger deg mot oss for å overgi oss i hendene på kaldeerne, så de kan drepe oss og føre oss i eksil til Babylonia.
8Baruk, Nerjas sønn, gjorde alt som profeten Jeremia hadde befalt ham; han leste fra boken Herrens ord i Herrens hus.
1Dette er ordet som profeten Jeremia talte til Baruk, Nerijas sønn, da han skrev disse ordene på en bokrull etter Jeremias munn, i det fjerde året til Jojakim, Josjias sønn, konge i Juda:
2Så sier Herren, Israels Gud, om deg, Baruk:
19Hvor er nå deres profeter, de som profeterte for dere og sa: «Babels konge skal ikke komme mot dere og mot dette landet»?
17Kong Sidkia sendte bud, hentet ham og spurte ham i hemmelighet i sitt hus: «Finnes det et ord fra Herren?» Jeremia svarte: «Ja.» Og han sa: «Du skal bli gitt i hendene til Babels konge.»
15Da sa Johanan, sønn av Karea, i hemmelighet til Gedalja i Mispa: La meg, vær så snill, gå og slå Ismael, sønn av Netanja, i hjel, så skal ingen få vite det. Hvorfor skulle han ta livet av deg, så hele Juda, de som har samlet seg hos deg, blir spredt, og resten av Juda går til grunne?
14Kongen Sidkia sendte bud og hentet profeten Jeremia til seg ved den tredje inngangen i HERRENs hus. Kongen sa til Jeremia: «Jeg vil spørre deg om en sak. Skjul ikke noe for meg.»
15Jeremia sa til Sidkia: «Om jeg forteller deg det, vil du vel drepe meg; og om jeg gir deg råd, vil du ikke høre på meg.»
12Da gikk Jeremia ut fra Jerusalem for å dra til Benjamins land for å få sin del der blant folket.
13Da han kom til Benjaminsporten, var der en offiser som hadde vakt; han het Jiria, sønn av Sjelemja, sønn av Hananja. Han grep profeten Jeremia og sa: «Du går over til kaldeerne!»
14Jeremia sa: «Løgn! Jeg går ikke over til kaldeerne.» Men han ville ikke høre på ham. Jiria grep Jeremia og førte ham til fyrstene.
15Fyrstene ble sinte på Jeremia, de slo ham og satte ham i fengselet i huset til Jonatan, skriveren; det hadde de gjort om til et fengsel.
17Da sa Jeremia til Sidkia: «Så sier HERREN, hærskarenes Gud, Israels Gud: Går du ut til kongen av Babylons stormenn, skal du berge livet. Denne byen skal ikke bli brent med ild, og du og ditt hus skal leve.»
18Men hvis du ikke går ut til kongen av Babylons stormenn, blir denne byen gitt i hendene på kaldeerne; de skal brenne den opp, og du skal ikke slippe unna deres hånd.
19Kongen Sidkia sa til Jeremia: «Jeg er redd for judeerne som har gått over til kaldeerne. De kan overgi meg i deres hånd, og de vil håne og mishandle meg.»
1Sjefatja, sønn av Mattan, Gedalja, sønn av Pasjhur, Jukal, sønn av Sjelemja, og Pasjhur, sønn av Malkia, hørte de ordene som Jeremia talte til hele folket, og sa:
21Men hvis du nekter å gå ut, er dette ordet HERREN har vist meg:
32Så tok Jeremia en ny rull og ga den til Baruk, Nerjas sønn, skriveren. Baruk skrev på den etter Jeremias diktat alle ordene i boken som Jojakim, Juda-kongen, hadde brent i ilden; og det ble lagt til mange lignende ord.
13For øynene på dem gav jeg Baruk dette påbud og sa:
10Der leste Baruk opp ordene til Jeremia fra boken i Herrens hus, i skriveren Elisjamas kammer, i den øvre forgården, ved inngangen til den nye porten til Herrens hus, for hele folkets ører.
3Jeremia sa til dem: Slik skal dere si til Sidkia:
12Da sa Jeremia til alle lederne og hele folket: HERREN har sendt meg for å profetere mot dette huset og mot denne byen alle de ordene dere har hørt.
6mennene, kvinnene og barna, kongens døtre og alle personene som Nebusaradan, sjefen for livvakten, hadde latt bli hos Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan – også profeten Jeremia og Baruk, sønn av Nerja.
61Og Jeremia sa til Seraja: Når du kommer til Babel og får se, da skal du lese opp alle disse ordene.
18De sa: Kom, la oss legge planer mot Jeremia! For loven mangler ikke hos presten, råd ikke hos den vise og ord ikke hos profeten. Kom, la oss slå ham med tungen, og la oss ikke høre på noe av det han sier.
4Jeremia gikk inn og ut blant folket; de hadde ennå ikke satt ham i fengsel.
11Nebukadnesar, kongen av Babylon, ga gjennom Nebusaradan, sjefen for livvakten, befaling om Jeremia,
21Da kong Jojakim, hans krigere og alle lederne hørte disse ordene, søkte kongen å drepe ham. Da Uria hørte det, ble han redd; han flyktet og kom til Egypt.
8Ebed-Melek gikk ut fra kongens hus og talte til kongen: