Jobs bok 40:24
Kan en gripe den mens den ser på? Med snarer kan en bore hull i nesen på den?
Kan en gripe den mens den ser på? Med snarer kan en bore hull i nesen på den?
Han fanger den med øynene; nesen hans bryter gjennom snarer.
Kan noen ta den for øynene på den? Med snarer – kan man bore hull i nesen hans?
Kan man fange den for dens øyne? Kan man bore en snare gjennom dens nese?
Kan noen fange den mens den ser på? Kan noen stikke nesen dens med snarer?
Kan noen fange den med øynene? Dens snute gjennomborer feller.
Han fanger det med blikket; nesen hans bryter mot snarer.
Kan du leke med den som med en fugl, eller binde den for dine jenter?
Kan en fange den ved øynene? Eller kan en fange den i garnet?
Den tar det med øynene: dens nese trenger gjennom snarer.
Han fanger den med øyet, og hans nese trer gjennom snarer.
Den tar det med øynene: dens nese trenger gjennom snarer.
Kan noen ta den med øynene åpne, eller fange den i snarer?
Can anyone capture him by his eyes or pierce his nose with snares?
Kan noen fange den innfor øynene, eller fange den med snarer?
Kan du lege med den som med en Fugl, eller binde den hos dine (unge) Piger?
He taketh it with his eyes: his nose pierceth through snares.
Den fanger det med øynene: nesen gjennomborer feller.
He takes it with his eyes; his nose pierces through snares.
He taketh it with his eyes: his nose pierceth through snares.
Kan noen ta ham når han er på vakt, eller stikke gjennom nesen hans med en snare?
Kan noen gripe ham i hans øyne, eller gjennombore hans nese med snarer?
Kan noen fange ham når han er på vakt, eller stikke gjennom nesen hans med en snare?
Vil du gjøre sport med ham, som med en fugl? Eller sette ham i lenker for dine jenter?
Who darre laye honde vpon him openly, and vndertake to catch him? Or, who darre put an hoke thorow his nose, ad laye a snare for him?
(40:19) Hee taketh it with his eyes, and thrusteth his nose through whatsoeuer meeteth him.
He taketh it with his eyes, and yet the hunter putteth a bridle into his nose.
He taketh it with his eyes: [his] nose pierceth through snares.
Shall any take him when he is on the watch, Or pierce through his nose with a snare?
Before his eyes doth `one' take him, With snares doth `one' pierce the nose?
Shall any take him when he is on the watch, Or pierce through his nose with a snare?
Shall any take him when he is on the watch, Or pierce through his nose with a snare?
Will you make sport with him, as with a bird? or put him in chains for your young women?
Shall any take him when he is on the watch, or pierce through his nose with a snare?
Can anyone catch it by its eyes, or pierce its nose with a snare?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23Om elven fosser, blir den ikke skremt; den er trygg om så Jordan bryter fram mot munnen dens.
1Se, håpet om å få ham svikter; ved synet av ham blir en kastet til jorden.
2Ingen er så vill at han våger å egge ham; hvem kan da tre fram for meg?
3Hvem har gitt meg noe først, så jeg må betale det tilbake? Alt under himmelen er mitt.
18Treffer sverdet ham, nytter det ikke; heller ikke spyd, kastepil eller kastespyd.
19Jern regner han som halm, og bronse som råttent tre.
20Pilen får ham ikke til å flykte; for ham blir slyngesteiner som halm.
21Klubben regnes som halm; han ler av larmen fra kastespydet.
22Under ham er skarpe potteskår; han brer seg ut som en treskeslede over sølen.
6Hvem kan åpne portene til ansiktet hans? Rundt tennene hans råder redsel.
7På ryggen sitter rader av skjold, tett lukket, som med segl.
22Med ett følger han etter henne, som en okse på vei til slakting, lik en lenket dåre som ledes til tukt.
23Inntil en pil gjennomborer leveren hans; som en fugl som haster mot snaren, uten å vite at det gjelder livet hans.
8For med føttene føres han inn i et nett, og han vandrer omkring i et garn.
9En felle griper ham ved hælen, en snare holder ham fast.
10En snor er skjult i jorden for ham, og en snare ligger på stien.
20Får du den til å hoppe som en gresshoppe? Snøftet hans er skremmende.
21Den skraper i dalbunnen og jubler over sin kraft; den drar ut for å møte våpnene.
22Den ler av frykt, den skremmes ikke, og den viker ikke tilbake for sverdet.
23Over den klirrer koggeret, spydets glans og lansen.
24I iver og uro sluker den jorden; den står ikke stille når hornet lyder.
25Så snart hornet lyder, sier den: «Aha!» På lang avstand lukter den krigen, høvdingenes torden og stridsropet.
10I klippene sprenger han kanaler, og hans øye ser alt som er dyrebart.
11Han demmer opp rennende elver, og det skjulte fører han fram i lyset.
9Han ligger på lur i skjul som en løve i sin hule; han ligger på lur for å rive bort den fattige. Han griper den fattige når han drar ham inn i sitt nett.
29Derfra speider den etter føde; øynene ser langt bort.
5Faller en fugl i en snare på marken når det ikke finnes noen felle for den? Farer en snare opp fra marken uten at den har fanget noe?
13Pusten hans antenner kull, en flamme går ut av munnen hans.
14I nakken hans holder styrken til; foran ham danser skrekken.
15Hudfoldene hans sitter tett sammen, de er støpt fast på ham og kan ikke rikke seg.
23Han lar dem sitte trygt, og de blir støttet; men hans øyne er på deres veier.
13Han skåner det og lar det ikke gå, han holder det tilbake i ganen.
21For hans øyne hviler på menneskets veier, han ser alle dets skritt.
24Han flykter fra jernvåpen, men en bronsebue skal gjennomstinge ham.
29Fordi ditt raseri mot meg og din tross er nådd mine ører, setter jeg min krok i din nese og mitt bissel i dine lepper; jeg fører deg tilbake den veien du kom.
16Han suger hoggormgift; hoggormens tunge dreper ham.
17Han skal ikke se bekker, elver og strømmer av honning og fløte.
39Jakter du bytte for løvinnen og metter du løveungenes hunger,
40når de huker i sine hi, ligger i skjul i krattet og ligger på lur?
7En sti som ingen rovfugl kjenner, og som falkens øye ikke har sett.
12Se, han river bort; hvem kan hindre ham? Hvem kan si til ham: Hva er det du gjør?
7Han drikker av bekken ved veien; derfor løfter han hodet.
12Hva er det som river med hjertet ditt, og hvorfor blunker øynene dine?
11For han kjenner tomme folk; når han ser ondskap, skulle han ikke da legge merke til det?
6Ører har de, men hører ikke; nese har de, men lukter ikke.
20Hans egne øyne skal se hans undergang, av Den veldiges harme skal han drikke.
9De sitter fast, den ene ved den andre; de griper hverandre og lar seg ikke skille.
28Hans pust er som en oversvømmende bekk som når opp til halsen, for å siktе folkeslagene med ødeleggelsens sold; en tygel som fører vill ligger på folkenes kjever.
30Den som kniper øynene sammen, pønsker ut skjeve planer; den som presser leppene, fører det onde i stand.