Jobs bok 28:10
I klippene sprenger han kanaler, og hans øye ser alt som er dyrebart.
I klippene sprenger han kanaler, og hans øye ser alt som er dyrebart.
Det hugger ut løp gjennom klippene, og menneskets øye ser alt som er kostbart.
Han bryter ganger i klippene, og øyet hans ser alt som er kostbart.
I klippene hugger det kanaler, og dets øye ser alt som er dyrebart.
De skjærer kanaler i fjellet, og øynene ser hver dyrebare skatt.
Han skjærer ut elver blant steinene; og hans øye ser hver kostbare ting.
Han kutter ut elver blant steinene, og hans øye ser hver dyrebar ting.
Han deler klippene for elver, og hans øye ser alt som er verdifullt.
Han skaper elver i fjellene, og hans øye ser alle de kostbare ting.
Han hugger ut elver blant klippene; og hans øye ser alt som er verdifullt.
Han former elver midt i fjellene, og hans øye ser alt som er kostbart.
Han hugger ut elver blant klippene; og hans øye ser alt som er verdifullt.
Han skjærer kanaler gjennom klippene, og hans øye ser alt det dyrebare.
He carves out channels through the rocks, and his eyes see every precious thing.
Man hugger ut kanaler i klippene, og hvert kostelig ting ser hans øye.
Han adskiller Klipperne, (at der blive) Floder, og hans Øie seer alt det Dyrebare.
He cutteth out rivers among the rocks; and his eye seeth every precious thing.
Han lager elver blant klippene, og hans øye ser hver kostelig ting.
He cuts out rivers among the rocks; and his eye sees every precious thing.
He cutteth out rivers among the rocks; and his eye seeth every precious thing.
Han huler ut kanaler blant klippene, og hans øye ser etter alt det dyrebare.
Blant klipper har han laget bekker, og øyet hans har sett alt verdifullt.
Han graver kanaler blant klippene; og hans øye ser hver dyrebar ting.
Han lager dype ganger gjennom steinen, og hans øye ser alt av verdi.
Ryuers flowe out of the rockes, & loke what is pleasaunt, his eye seyth it.
He breaketh riuers in the rockes, and his eye seeth euery precious thing.
Riuers flowe out of the rockes, & loke what is pleasaunt, his eye seeth it.
He cutteth out rivers among the rocks; and his eye seeth every precious thing.
He cuts out channels among the rocks. His eye sees every precious thing.
Among rocks, brooks he hath cleaved, And every precious thing hath his eye seen.
He cutteth out channels among the rocks; And his eye seeth every precious thing.
He cutteth out channels among the rocks; And his eye seeth every precious thing.
He makes deep ways, cut through the rock, and his eye sees everything of value.
He cuts out channels among the rocks. His eye sees every precious thing.
He has cut out channels through the rocks; his eyes have spotted every precious thing.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Han rekker hånden ut mot flint; han velter fjell fra røttene.
11Han demmer opp rennende elver, og det skjulte fører han fram i lyset.
1Sannelig, sølvet har et sted hvor det utvinnes, og gullet et sted der de renser det.
2Jern tas ut av jorden, og stein smeltes til kobber.
3Mennesket setter en grense for mørket; helt til det ytterste søker han etter stein i mulm og dødsskygge.
4Langt fra der folk bor bryter han en sjakt, på steder som er glemt av dem som ferdes; de henger og svaier, langt borte fra mennesker.
23Gud kjenner veien til den, han vet hvor den har sin plass.
24For han skuer til jordens ender, han ser alt under himmelen.
25Han ga vinden vekt og målte vannene med mål.
27Da så han den og kunngjorde den; han grunnfestet den, ja, han gransket den.
21For hans øyne hviler på menneskets veier, han ser alle dets skritt.
15Se, holder han vannet tilbake, tørker det ut; slipper han dem løs, river de landet opp.
15Han brøt klipper i ørkenen og lot dem drikke rikelig som fra dypene.
16Han lot bekker strømme ut av klippen og lot vann renne ned som elver.
10Du sender kilder ut i bekkene; mellom fjellene renner de.
8han som gjør klippen til en vannrik innsjø, harde fjellet til en kilde med vann.
6Dens steiner er et sted for safirer, og der finnes gullstøv.
7En sti som ingen rovfugl kjenner, og som falkens øye ikke har sett.
5Han flytter fjell uten at de vet det, han velter dem i sin vrede.
15Du lot kilde og bekk bryte fram; du tørket ut mektige elver.
18Men et fjell som faller, smuldrer, og en klippe flyttes fra sitt sted.
19Steiner slites ned av vann, strømmen skyller jordens muld bort, og menneskets håp gjør du til intet.
23Om elven fosser, blir den ikke skremt; den er trygg om så Jordan bryter fram mot munnen dens.
24Kan en gripe den mens den ser på? Med snarer kan en bore hull i nesen på den?
10Om han farer fram, fengsler og kaller sammen, hvem kan da hindre ham?
25Hvem åpnet renner for styrtregnet og en vei for lynet i tordenværet,
13Han vanner fjellene fra sine høye saler; av frukten av dine gjerninger blir jorden mettet.
27For han trekker vannets dråper opp; av hans tåke siler regnet ned.
12Med sin kraft stilnet han havet, og ved sin innsikt knuste han Rahab.
18Han er rask over vannflaten; deres jordlodd blir forbannet i landet; mot vinmarkenes vei vender han ikke.
10Han gjør store ting som ikke kan granskes, og under uten tall.
14Fra sin bolig skuer han mot alle som bor på jorden.
9Han gjør store, uransakelige ting, under uten tall.
10Han gir regn over jorden og sender vann over markene.
17Over steinrøysen snor røttene hans seg, den ser seg om mellom steinene.
13Når han lar sin røst lyde, bruser vannene i himmelen; han lar skyer stige opp fra jordens ender, han gjør lyn til regnet og fører vind ut fra sine forrådshus.
4Han holder jordens dyp i sin hånd, fjelltoppene er hans.
41Han åpnet klippen, og vann strømmet fram; det rant som en elv i ørkenen.
30Se, han brer sitt lys over den og dekker havets dyp.
15med det ypperste fra de eldgamle fjell og det beste fra de evige høyder,
25Alle har skuet det; mennesket ser det på avstand.
7Han setter segl på hver manns hånd, for at alle mennesker han har skapt, skal kjenne hans gjerning.
21De tørstet ikke da han førte dem gjennom ødemarkene; han lot vann strømme for dem fra klippen. Han kløvde klippen, og vannet rant.
10Fjellene så deg og skalv, en flom av vann drog forbi. Dypet lot sin røst høre, høyt løftet det sine hender.
4Ser ikke han mine veier og teller alle mine skritt?
22Han avdekker dype ting fra mørket og fører dødsskyggen ut i lyset.
10For han kjenner veien jeg følger; prøver han meg, kommer jeg fram som gull.
3Under hele himmelen lar han det fare, og hans lys når ut over jordens kanter.