Johannes 10:30
Jeg og Faderen er ett.
Jeg og Faderen er ett.
Jeg og min Far er ett.
Jeg og Far er ett.
Jeg og Faderen er ett.
Jeg og min Far er ett.
Jeg og Faderen er ett.
Jeg og min Far er ett.
Jeg og Far er ett.
Jeg og Faderen, vi er ett.
Jeg og Faderen, vi er ett.
Jeg og Faderen er ett.
Jeg og min Fader er ett.
Jeg og Faderen er ett.»
Jeg og Faderen er ett.»
Jeg og Faderen er ett.
I and the Father are one.
Jeg og Faderen er ett.
Jeg og Faderen vi ere Eet.
I and my Father are one.
Jeg og Faderen er ett.
I and my Father are one.
I and my Father are one.
Jeg og Faderen er ett.»
Jeg og Faderen er ett.'
Jeg og Faderen er ett.
Jeg og min Far er ett.
And I and my father are one.
I and the father are one.
I and my Father are one.
I and my father are one.
‹I and› [my] ‹Father are one.›
I and the Father are one."
I and the Father are one.'
I and the Father are one.
I and the Father are one.
I and my Father are one.
I and the Father are one."
The Father and I are one.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Jesus sier til ham: Så lenge har jeg vært hos dere, og du kjenner meg ikke, Filip? Den som har sett meg, har sett Far. Hvordan kan du da si: Vis oss Far?
10Tror du ikke at jeg er i Far og Far i meg? De ordene jeg sier til dere, sier jeg ikke av meg selv; men Far, som blir i meg, gjør sine gjerninger.
11Tro meg: Jeg er i Far og Far i meg. Om ikke annet, så tro på grunn av selve gjerningene.
29Min Far, som har gitt dem til meg, er større enn alle, og ingen kan rive dem ut av min Fars hånd.
21at de alle må være ett, slik du, Far, er i meg, og jeg i deg, for at også de skal være i oss, for at verden skal tro at du har sendt meg.
22Den herlighet du har gitt meg, har jeg gitt dem, for at de skal være ett, slik vi er ett.
23Jeg i dem og du i meg, for at de skal være fullkomment ett. Da skal verden vite at du har sendt meg, og at du har elsket dem slik du har elsket meg.
24Far, jeg vil at der jeg er, skal også de som du har gitt meg, være sammen med meg, for at de skal se min herlighet, den du har gitt meg, fordi du elsket meg før verdens grunnvoll ble lagt.
31Da tok jødene igjen opp steiner for å steine ham.
32Jesus svarte dem: Mange gode gjerninger har jeg vist dere fra min Far. For hvilken av dem steiner dere meg?
33Jødene svarte ham: For en god gjerning steiner vi deg ikke, men for gudsbespottelse, fordi du, som er et menneske, gjør deg selv til Gud.
10Alt mitt er ditt, og ditt er mitt, og jeg er herliggjort i dem.
11Jeg er ikke lenger i verden, men de er i verden, og jeg kommer til deg. Hellige Far, bevar dem i ditt navn, det navnet du har gitt meg, så de kan være ett, slik som vi er ett.
16Og selv om jeg dømmer, er min dom sann, for jeg er ikke alene; det er meg og Far, han som har sendt meg.
14Jeg er den gode hyrde. Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg,
15slik som Faderen kjenner meg, og jeg kjenner Faderen; og jeg gir mitt liv for sauene.
16Jeg har også andre sauer, som ikke hører til denne innhegningen. Også dem må jeg lede, og de skal høre min røst. Da skal det bli én hjord og én hyrde.
17Derfor elsker Faderen meg: fordi jeg gir mitt liv, for at jeg kan ta det igjen.
18Ingen tar det fra meg, men jeg gir det av meg selv. Jeg har myndighet til å gi det, og jeg har myndighet til å ta det igjen. Dette budet har jeg fått fra min Far.
35Hvis han kalte dem guder som Guds ord kom til – og Skriften kan ikke settes ut av kraft –
36sier dere da til ham som Faderen har helliget og sendt til verden: Du spotter Gud! fordi jeg sa: Jeg er Guds Sønn?
37Gjør jeg ikke min Fars gjerninger, skal dere ikke tro meg.
38Men gjør jeg dem, så om dere ikke tror meg, tro gjerningene, for at dere kan forstå og tro at Faderen er i meg, og jeg i ham.
20Den dagen skal dere forstå at jeg er i min Far, og at dere er i meg og jeg i dere.
18Jeg er den som vitner om meg selv, og Far, som har sendt meg, vitner om meg.
19Da sa de til ham: Hvor er din Far? Jesus svarte: Dere kjenner verken meg eller min Far. Kjente dere meg, ville dere også kjenne min Far.
17Men Jesus sa til dem: «Min Far arbeider helt til nå, og jeg arbeider også.»
18Derfor forsøkte jødene enda mer å drepe ham, fordi han ikke bare brøt sabbaten, men også kalte Gud sin egen Far og gjorde seg selv lik Gud.
19Da tok Jesus til orde og sa til dem: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv, men bare det han ser Faren gjøre. For det Faren gjør, det gjør også Sønnen på samme måte.»
27for Faderen selv elsker dere, fordi dere har holdt meg kjær og har trodd at jeg er utgått fra Gud.
28Jeg er utgått fra Faderen og er kommet til verden; nå forlater jeg verden og går til Faderen.
31Men verden skal skjønne at jeg elsker Far og gjør som Far har befalt meg. Reis dere, la oss gå herfra.
28Derfor sa Jesus til dem: Når dere får løftet Menneskesønnen opp, da skal dere forstå at jeg er den jeg er, og at jeg ikke gjør noe av meg selv, men taler dette slik som Far har lært meg.
29Han som har sendt meg, er med meg. Far har ikke latt meg være alene, for jeg gjør alltid det som er til behag for ham.
27Mine sauer hører min røst; jeg kjenner dem, og de følger meg.
28Dere hørte at jeg sa til dere: Jeg går bort, og jeg kommer til dere. Dersom dere elsket meg, ville dere ha gledet dere over at jeg går til Far; for Far er større enn jeg.
5Og nå, Far, herliggjør meg hos deg med den herligheten jeg hadde hos deg før verden var til.
15Alt det som Faderen har, er mitt. Derfor sa jeg at han tar av mitt og forkynner det for dere.
27Alt er overgitt meg av min Far. Ingen kjenner Sønnen uten Faderen, og ingen kjenner Faderen uten Sønnen og den som Sønnen vil åpenbare ham for.
1Jeg er det sanne vintreet, og min Far er vinbonden.
38Jeg taler om det jeg har sett hos min Far; og dere gjør det dere har sett hos deres far.
36Men jeg har et større vitnesbyrd enn Johannes’: For de gjerningene som Faren har gitt meg for at jeg skal fullføre dem – de gjerningene jeg gjør – de vitner om meg at Faren har sendt meg.
22Alt er blitt overgitt til meg av min Far. Og ingen kjenner hvem Sønnen er, uten Faderen, og hvem Faderen er, uten Sønnen og den som Sønnen vil åpenbare det for.
30Jeg kan ikke gjøre noe av meg selv. Slik jeg hører, dømmer jeg, og dommen min er rettferdig; for jeg søker ikke min egen vilje, men hans vilje, Faren som har sendt meg.
6Jesus sier til ham: Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg.
23Den som hater meg, hater også min Far.
6så er det for oss én Gud, Faderen, som alt er fra, og vi er til for ham; og én Herre, Jesus Kristus, ved ham er alt, og ved ham er vi.
7For det er tre som vitner i himmelen: Faderen, Ordet og Den Hellige Ånd; og disse tre er ett.
9Som Far har elsket meg, har jeg også elsket dere. Bli i min kjærlighet.
1Da Jesus hadde sagt dette, løftet han blikket mot himmelen og sa: Far, timen er kommet. Herliggjør din Sønn, for at din Sønn skal herliggjøre deg.