Johannes 7:18
Den som taler av seg selv, søker sin egen ære; men den som søker æren til ham som har sendt ham, han er sann, og det er ingen urett i ham.
Den som taler av seg selv, søker sin egen ære; men den som søker æren til ham som har sendt ham, han er sann, og det er ingen urett i ham.
Den som taler ut fra seg selv, søker sin egen ære; men den som søker hans ære som sendte ham, er sann, og det er ingen urett i ham.
Den som taler av seg selv, søker sin egen ære; men den som søker hans ære som har sendt ham, han er sann, og det er ingen urett i ham.
Den som taler av seg selv, søker sin egen ære. Men den som søker hans ære som har sendt ham, han er sannferdig, og det er ingen urettferdighet i ham.
Den som taler av seg selv, søker sin egen ære; men den som søker æren til ham som sendte ham, han er sann, og det er ikke urett i ham.
Den som taler fra seg selv, søker sin egen ære, men den som søker æren fra ham som har sendt ham, er sannferdig, og det finnes ikke urettferdighet i ham."
Den som taler av seg selv, søker sin egen ære; men den som søker æren hos ham som sendte ham, han er sannferdig, og det finnes ingen urett i ham.
Den som taler av seg selv, søker sin egen ære; men den som søker å ære ham som sendte ham, taler sant, og det er ingen urett i ham.
Den som taler av seg selv, søker sin egen ære; men den som søker hans ære som har sendt ham, han er sann, og ingen urett er i ham.
Den som taler av seg selv, søker sin egen ære. Men den som søker han som sendte ham sin ære, han er sann og det er ingen urettferdighet i ham.
Den som taler fra seg selv søker sin egen ære, men den som søker ham som har sendt ham, han er sann, og det finnes ingen urettferdighet i ham.
Den som snakker om seg selv søker sin egen ære, men den som søker ære hos den som sendte ham, er sann, og i ham finnes ingen urettferdighet.
Den som taler ut fra seg selv, søker sin egen ære; men den som søker ære for ham som sendte ham, han er sannferdig, og det finnes ingen urett hos ham.
Den som taler ut fra seg selv, søker sin egen ære; men den som søker ære for ham som sendte ham, han er sannferdig, og det finnes ingen urett hos ham.
Den som taler ut fra seg selv, søker sin egen ære. Men den som søker æren for ham som har sendt ham, er sann, og det er ingen urett i ham.
The one who speaks on his own seeks his own glory, but the one who seeks the glory of the One who sent him is truthful, and there is no unrighteousness in him.
Den som taler av seg selv, søker sin egen ære; men den som søker hans ære som sendte ham, han er sann, og ingen urett er i ham.
Hvo, som taler af sig selv, søger sin egen Ære; men hvo, som søger hans Ære, som ham udsendte, han er sanddru, og Uret er ikke i ham.
He that speaketh of himself seeketh his own glory: but he that seeketh his glory that sent him, the same is true, and no unrighteousness is in him.
Den som taler av seg selv, søker sin egen ære; men den som søker dens ære som har sendt ham, er sann, og ingen urettferdighet finnes i ham.
He who speaks on his own seeks his own glory, but he who seeks the glory of the one who sent him is true, and no unrighteousness is in him.
He that speaketh of himself seeketh his own glory: but he that seeketh his glory that sent him, the same is true, and no unrighteousness is in him.
Den som taler ut fra seg selv, søker sin egen ære, men den som søker ære for han som har sendt ham, han er sannferdig, og det er ingen urett i ham.
Den som taler av seg selv, søker sin egen ære, men den som søker æren til ham som har sendt ham, er sann, og i ham er det ingen urett.
Den som taler fra seg selv, søker sin egen ære; men den som søker æren til ham som har sendt ham, han er sann, og det er ingen urettferdighet i ham.
Den som taler ut fra seg selv, søker sin egen ære, men den som søker æren for ham som har sendt ham, han er sann og det er ikke urett i ham.
He that speaketh of him selfe seketh his awne prayse. But he that seketh his prayse that sent him the same is true and no vnrightewesnes is in him.
He that speaketh of himself, seketh his awne prayse: but he that seketh the prayse of him that sent him, the same is true, & there is no vnrighteousnes in him.
Hee that speaketh of himselfe, seeketh his owne glorie: but hee that seeketh his glory that sent him, the same is true, and no vnrighteousnes is in him.
He that speaketh of hym selfe, seketh his owne praise: But he that seketh his praise that sent hym, the same is true, & no vnryghteousnes is in hym.
‹He that speaketh of himself seeketh his own glory: but he that seeketh his glory that sent him, the same is true, and no unrighteousness is in him.›
He who speaks from himself seeks his own glory, but he who seeks the glory of him who sent him, the same is true, and no unrighteousness is in him.
`He who is speaking from himself his own glory doth seek, but he who is seeking the glory of him who sent him, this one is true, and unrighteousness is not in him;
He that speaketh from himself seeketh his own glory: but he that seeketh the glory of him that sent him, the same is true, and no unrighteousness is in him.
He that speaketh from himself seeketh his own glory: but he that seeketh the glory of him that sent him, the same is true, and no unrighteousness is in him.
The man whose words come from himself is looking for glory for himself, but he who is looking for the glory of him who sent him--that man is true and there is no evil in him.
He who speaks from himself seeks his own glory, but he who seeks the glory of him who sent him is true, and no unrighteousness is in him.
The person who speaks on his own authority desires to receive honor for himself; the one who desires the honor of the one who sent him is a man of integrity, and there is no unrighteousness in him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
49Jesus svarte: Jeg har ikke en ond ånd. Jeg ærer min Far, men dere vanærer meg.
50Jeg søker ikke min egen ære; det er en som søker den og dømmer.
43Jeg er kommet i min Fars navn, og dere tar ikke imot meg. Kommer en annen i sitt eget navn, ham vil dere ta imot.
44Hvordan kan dere tro, dere som tar imot ære av hverandre og ikke søker den ære som kommer fra den eneste Gud?
54Jesus svarte: Hvis jeg ærer meg selv, er min ære ingenting. Det er min Far som ærer meg, han som dere sier er deres Gud.
16Jesus svarte dem: Min lære er ikke min, men hans som har sendt meg.
17Om noen vil gjøre hans vilje, skal han lære å kjenne om læren er av Gud, eller om jeg taler av meg selv.
4For ingen gjør noe i det skjulte når han selv vil være kjent. Gjør du slike ting, så vis deg for verden.
30Jeg kan ikke gjøre noe av meg selv. Slik jeg hører, dømmer jeg, og dommen min er rettferdig; for jeg søker ikke min egen vilje, men hans vilje, Faren som har sendt meg.
31Dersom jeg vitner om meg selv, er mitt vitnesbyrd ikke sant.
32Det er en annen som vitner om meg, og jeg vet at det vitnesbyrdet han gir om meg, er sant.
28Da ropte Jesus, mens han underviste i templet: Ja, dere kjenner meg og vet hvor jeg er fra. Og likevel er jeg ikke kommet av meg selv; han som har sendt meg, er sann, og ham kjenner dere ikke.
29Jeg kjenner ham, for jeg er fra ham, og han har sendt meg.
41Jeg tar ikke imot ære fra mennesker.
19Har ikke Moses gitt dere loven? Likevel er det ingen av dere som holder loven. Hvorfor prøver dere å drepe meg?
49For jeg har ikke talt ut fra meg selv; men Faderen som har sendt meg, har gitt meg en befaling om hva jeg skal si og hva jeg skal tale.
43for de elsket menneskers ære mer enn Guds ære.
44Jesus ropte og sa: Den som tror på meg, tror ikke på meg, men på ham som har sendt meg.
45Og den som ser meg, ser ham som har sendt meg.
32Er Gud herliggjort i ham, skal også Gud herliggjøre ham i seg selv, og han skal straks herliggjøre ham.
28Derfor sa Jesus til dem: Når dere får løftet Menneskesønnen opp, da skal dere forstå at jeg er den jeg er, og at jeg ikke gjør noe av meg selv, men taler dette slik som Far har lært meg.
13Fariseerne sa til ham: Du vitner om deg selv; ditt vitnesbyrd er ikke sant.
14Jesus svarte: Selv om jeg vitner om meg selv, er mitt vitnesbyrd sant, for jeg vet hvor jeg er kommet fra og hvor jeg går. Men dere vet ikke hvor jeg kommer fra eller hvor jeg går.
15Dere dømmer etter det ytre; jeg dømmer ingen.
16Og selv om jeg dømmer, er min dom sann, for jeg er ikke alene; det er meg og Far, han som har sendt meg.
26Jeg har mye å si om dere og å dømme. Men han som har sendt meg, er sann, og det jeg har hørt fra ham, det sier jeg til verden.
18Jeg er den som vitner om meg selv, og Far, som har sendt meg, vitner om meg.
17Den som roser seg, skal rose seg i Herren.
18For det er ikke den som anbefaler seg selv, som består prøven, men den som Herren anbefaler.
34For han som Gud har sendt, taler Guds ord; for Gud gir Ånden uten mål.
23for at alle skal ære Sønnen, slik de ærer Faren. Den som ikke ærer Sønnen, ærer heller ikke Faren som har sendt ham.
36Men jeg har et større vitnesbyrd enn Johannes’: For de gjerningene som Faren har gitt meg for at jeg skal fullføre dem – de gjerningene jeg gjør – de vitner om meg at Faren har sendt meg.
37Og Faren selv, han som har sendt meg, har vitnet om meg. Dere har verken hørt hans røst noen gang eller sett hans skikkelse.
38Og hans ord har dere ikke boende i dere, for ham som han har sendt, ham tror dere ikke.
38For jeg er kommet ned fra himmelen, ikke for å gjøre min vilje, men hans vilje som har sendt meg.
16«Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Tjeneren er ikke større enn sin herre, heller ikke er utsendingen større enn ham som sendte ham.»
19Da tok Jesus til orde og sa til dem: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv, men bare det han ser Faren gjøre. For det Faren gjør, det gjør også Sønnen på samme måte.»
31Han som kommer ovenfra, er over alle; den som er av jorden, er av jorden og taler jordisk. Han som kommer fra himmelen, er over alle.
20«Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som tar imot den jeg sender, tar imot meg; og den som tar imot meg, tar imot ham som har sendt meg.»
38Jeg taler om det jeg har sett hos min Far; og dere gjør det dere har sett hos deres far.
42Jesus sa til dem: Var Gud deres Far, ville dere elske meg. For jeg er utgått fra Gud og er kommet; jeg er heller ikke kommet av meg selv, men han har sendt meg.
4La enhver prøve sin egen gjerning; da skal han ha grunn til å rose seg bare i seg selv og ikke i forhold til en annen.
1Da Jesus hadde sagt dette, løftet han blikket mot himmelen og sa: Far, timen er kommet. Herliggjør din Sønn, for at din Sønn skal herliggjøre deg.
27Det er ikke godt å spise for mye honning, og å søke sin egen ære er ikke ære.
28Far, herliggjør ditt navn! Da kom det en røst fra himmelen: Jeg har herliggjort det, og jeg skal herliggjøre det igjen.
24Døm ikke etter det ytre, men fell en rettferdig dom.
17Den som taler sannhet, kunngjør rett, men et falskt vitne er svik.
46Hvem av dere kan overbevise meg om synd? Men sier jeg sannheten, hvorfor tror dere meg ikke?
40Men nå vil dere drepe meg, et menneske som har sagt dere sannheten, den jeg har hørt fra Gud. Slik gjorde ikke Abraham.
36Hva er dette ordet han sa: Dere skal søke meg, og dere skal ikke finne meg; og der hvor jeg er, kan dere ikke komme?